Harry Potter - New and Improved

Noira:
- Og jeg deg..
*hvisker sårt tilbake*
*kjenner kroppen er full i kraft av å sitte så nær ham*
*føler hun dør uten ham*

Alexander:
*nikker stille*
- Det vet jeg.
*smiler spakt*
*kysser henne i håret*

Noira:
*lukker øynene sårt*
*slipper ham sakte og skjønner det er ingen veg utenom*
- Kan jeg ikke ta Angela med meg..?
*hvisker*

Alexander:
*smiler spakt*
- Hvis du får det til.
- Men det skal godt gjøres siden de er med Ruby nå..

Noira:
*presser lippene sammen*
- Men du er her nå
*kjenner håpet tennes*
- Vi kan dra!!

Alexander:
- Hvordan?
*smiler kort*
*blir matt*
*ser hun øyner håp*
- Og hvor?

Noira:
*ser bedende på ham*
- Bare... En peis eller noe..
*men vet hun ikke kommer til å overbevise ham*
- Så langt bort fra andre mennesker som mulig..

Alexander:
*ser håpet svinner i øynene hennes*
*svelger*
- Jeg vil ikke leve på flukt
- Det tror jeg ikke du vil heller..

Noira:
- Alle alternativene er dårlige..
*biter tennene sammen*
- Vi hadde vært sammen.

Alexander:
*stryker henne over håret*
*rister på hodet*
- Det er uansett ikke mulig å komme seg ut

Noira:
*lener hodet sitt mot skulderen hans*
*kjenner det sviende nederlaget*
- Hvordan... Kan jeg hjelpe hjemme?

Alexander:
- Prøv å hold motet til de andre oppe.
*ser for seg hvor ute av seg de kan være*
- Så skal jeg gjøre mitt beste herfra..

Noira:
*ser sårt på ham*
*kysser ham en siste gang*
*innser de snart må gå fra hverandre*

Alexander:
*kysser henne lengtende tilbake*
*finner håret hennes med hendene og trykker henne hardere mot seg*
- Elsker deg..

Noira:
*klarer ikke kjempe imot*
*presser seg hardt og tett mot ham*
*finner lippene hans igjen og legger seg bakover*

Alexander:
*vet når de begynner å kle av seg at det er dumt*
*men klarer ikke å stanse seg selv*

Ruby:
*ser Angela blir blek og grønn*
*sukker når hun snur seg, og hører brekningene*
*lar blikket hvile på Theodin*
- Dette er sjansen til å bevise dere ovenfor oss.
- Ta den.
- I kveld.. helst.

Theodin:
*holder Rubys blikk*
*nikker kort men knuger hendene hardt på ryggen*
- Som De vil Frue.
*gjør et støt med foten som er det nærmeste han kommer et bukk*

Ruby:
*ser Angela snur seg til slutt*
*ser hun er hard i blikket*
- Det vil gi dere beskyttelse.
- Vær takknemlig for at dere blir satt sammen.
*smiler kort*

Carcan:
*står rolig lent inntil den kjølige murveggen*
" Så Alexander løy.."
*legger hodet svakt på skakke*
*ser uinteressert ut i luften*

Theodin:
- Og vi er takknemlige for det.
*skynter seg å si før Angela eksploderer*
*ser kjapt på Angela og hever øyenbrynet*

Angela:
- Veldig.
*snakker mellom sammenbitte tenner*
- Takk for muligheten.

Ruby:
*smiler stramt mot niesen*
- Dere kan gå.

Theodin:
*griper om Angelas hånd*
*trekker henne med seg før det eksploderer*
*sørger for at de kjapt kommer seg utenfor Rubys gode hørsel*
- Faen.

Carcan:
*sukker stille*
- Det var da dramatisk...
*smiler matt*

Angela:
- Hvis du så mye som rører meg, Theo...
*skjelver til sin irritasjon i stemmen*

Ruby:
- Hun er sin far av dage.
- Like dramatisk.
*snur seg mot ham og sukker*

Angela:
- Hvis du så mye som rører meg, Theo...
*skjelver til sin irritasjon i stemmen*

Ruby:
- Hun er sin far av dage.
- Like dramatisk.
*snur seg mot ham og sukker*

Theodin:
- Hva tar du meg for..?
*ser oppriktig opprørt på henne*

Carcan:
- Godt du vet hva som temmer dem da..
*smiler lurt*
- Vil du temme dragen min i natt?
*legger armene om henne*

Angela:
*kjenner lettelsen fyker gjennom henne når han sier det*
*kaster et kort blikk på ham*
- Jeg bare sier det.

Ruby:
- Det har vært en lang uke
- Jeg vet ikke om jeg er i humør
*lener kinnet likevel mot brystkassen hans*
- Og jeg skal trene med Isabell i kveld.