Harry Potter - New and Improved

Noira:
*smiler forsiktig*
*føler stilheten senker seg og blir stressa*
- Ja..
*ser kjapt på Morten*
- Jeg tror jeg må legge meg snart.. Er helt gåen
..

Morten:
*nikker*
*ser mot Therana og Abraxas*
- Hyggelig å møte dere.

Therana:
*er kommet ut igjen i stuen*
*ser at Abraxas er i ferd med å reise seg*
*smiler stramt mot Morten*
*ser sårt på Noira*
- Vi sees snart gullet..
*våger seg på en klem*
*er både redd og skremt av kreftene som bor i datteren*

Noira:
- Vi sees..
*klemmer moren kort tilbake*
*klemmer Nathan tett inntil seg*

Abraxas:
*legger armen om Therana*
*kysser henne i tinningen når de er hjemme igjen*
- Det gikk vel fint..

Therana:
*kjenner seg kald svett nedover ryggen*
- Synes du..?
*lener seg mot ham*
- Jeg brente ikke ned Morten iallefall..
*mumler*

Noira:
*ser rolig på Morten når de er gått*
- Går det bra?
*smiler prøvende*

Abraxas:
*humrer*
- Neei..
- Ville du?
*fester armen bedre om livet hennes*

Morten:
- Med meg?
*ser spørrende på henne*
- Klart.. men hvordan er det med deg?
- Lang dag..

Therana:
- Du må ikke innbille deg at han var hyggelig?
*ser skeptisk på ham*
*hever øyenbrynet*
- Usj... Nei.. Men jeg tar ham neste gang..
*lener pannen mot brystkassen hans*
- Takk for at du ble kvitt Lewis..
*presser lippene sammen*

Noira:
- Lang dag..
*smiler kort*
*ser ned på Nathan*
- Det går fint... Greit å få det gjort bare..

Abraxas:
- Selvfølgelig...
- Hadde gjort det for godt om jeg kunne..
*biter kjeven hardt sammen*

Morten:
- Ja.. klart
*smiler skjevt ned til gutten*
- Skal jeg legge ham?
- Så kan du legge deg nedpå

Therana:
*kjenner magen vrir seg*
*svelger ned de dårlige følelsene*
*hever hodet mot ham*
*kysser haken hans mykt*
- Vi overlever.

Noira:
*presser lippene sammen*
- Det går fint..
*smiler kjapt*
*kjenner usikkerheten sniker seg tilbake*
- Du vet det.. Betyr mye at jeg lar deg se mamma.

Abraxas:
- Ja..
*legger en hånd mot bakhodet hennes*
*trekker henne opp til et kyss*

Morten:
*smalner øynene litt og smiler*
- Javel?

Therana:
*kysser ham mykt*
*kommer da på hvor lenge siden hun har latt ham gjøre det*
*lener seg rolig inntil ham*

Noira:
- Du har fått deg en fiende for livet nå.
*smiler stramt*

Abraxas:
*stryker hånden ned langs siden hennes*
- Jeg elsker deg
- Og jeg er også veldig stolt av deg
- Spesielt etter i dag

Morten:
- Nå..
- Jeg skal takle det
*blunker mot henne*

Therana:
*smiler sårt og blunker brydd bort tårene som presser på*
*kysser ham kjapt igjen*
- Elsker deg og.

Noira:
*ser fort bort *
- Du vet ikke hvor koko hun kan bli..

Abraxas:
*syns ansiktet hennes er noe rart*
- Er det noe?
*legger hodet på skakke*

Morten:
- Jeg har da lest noe..
*legger armen om henne*
- Men det er jo ikke det samme selvsagt

Therana:
*rister stille på hodet*
- Bare fine ord.. Og lang dag.
*tørker seg under øynene*

Noira:
*tar seg i å flire mørkt*
- Ja..
*men mister det kjapt*
- Hvis det er Potter du har fått lest papirer av så... Tror jeg de er pynta på..om ikke han har fortalt deg at han og mamma hadde et.. slags seksuelt forhold?

Abraxas:
- Ja..
- Lang dag.
*smiler fort*
- La oss gå inn..

Morten:
- Mm.. ja du har nevnt det?
*hever et bryn*
*rister på hodet*
- Sykt..

Therana:
*smiler tappert mot ham*
- Xas..
*svelger nervøst*
*blir stående litt igjen*
- Stoler du på meg?

Noira:
*holder blikket ned på sønnen*
*nikker kort*
- Jeg er redd det er et problem..
*kjenner det går kaldt nedover ryggen*
- Du er for snill..
*snur blikket mot ham*
- For forestående...
- For.. Medgjørlig og tolerant.
- Jeg tørr ikke helt uten tvil å stole på deg.

Abraxas:
*stopper opp*
*rynker brynene*
- Hvorfor spør du om det?
- Det vet du vel

Morten:
- Vel...
*trekker på det*
- Det må du bare
- Jeg er her for å beskytte dere
- Jeg er medgjørlig for det er det som er jobben min
- Ditt ord er min lov..
*smiler fort*

Therana:
*nikker kort*
- Noira hun.. Jeg overhørte hva hun sa..
- Hun tror at jeg og Lewis fremdeles.. Holder på.
*svelger hardt og nervøst*
*kjenner kroppen rister*
- Vi gjør ikke det... Men på Theodin sin bursdag så..
*ser seg rådvill rundt*
- Vi pratet og han kysset meg og hun kom inn...jeg ble så stresset men ville ikke kaste ham til veggs med henne der.. Hun synes så gost om Lewis.. Og hun var så høygravid.

Noira:
" Bare jobben din?"
*kjenner en uggen og skuffen klomp vokser frem*
*snur blikket mot Nathan*
- Ja ok..
- Jeg bare legger ham..
*reiser seg brått*

Abraxas:
*knytter hendene sammen*
"Forteller hun sannheten nå?"
*men har lite annet valg enn å stole på henne*
*og hun på ham*
- Jeg skal drepe ham.

Morten:
*rynker pannen og ser etter henne*
- Noira..
- Trenger du hjelp?
*roper etter henne*

Therana:
*ser at han tror henne men er skuffet*
*rister stille på hodet*
- Jeg skulle vært tydligere..
*ser ubekvemt bort*
- Det ble mistolket.. Alt ble det..
*lukker øynene*
- Han tror ser du, at jeg lever i fornektelse med deg... At du sier alt du tror jeg vil høre.. Og at når du får nok så skal jeg løpe til ham.

Noira:
*går opp på værelset og lukker og låser døren bak seg*
*puster tungt ut*
*legger seg ned i sengen med Nathan*
" Er det Stockholm syndrom det kalles dette?"
*kjenner tårer triller*
" Faen så patetisk"
*kjenner lengselen etter Alexander forsterkes når hun får de usikre tankene*

Abraxas:
- Den eneste som lever i fornektelse er ham
*sukker og ser ned på henne*
- Hvorfor har du ikke sagt noe?
- Det er flere måneder siden..!

Morten:
*kommer opp og banker på*
- Noira.
- La meg komme inn?

Therana:
*rister på hodet og legger armene om seg selv*
- Hadde du trodd meg da?
*snur blikket mot ham*
- Jeg turte ikke..

Noira:
*skuler mot døren*
*vet at han kommer inn om hun vil eller ei*
*tørker irritert bort tårene*
- Han skal sove... Og du lager bråk.

Abraxas:
- Jeg stoler på deg
- Hvorfor skulle jeg ikke det?
*finner øynene hennes*
- Og det samme hadde jeg sagt om du sa det da

Morten:
*sukker*
- Noira
*vrir opp døra*
- Vi vet begge at han kan sovne i en storm
- Sa jeg noe galt?

Therana:
*har ingen svar til ham*
- Unnskyld.
*ser skamfullt på ham*

Noira:
*ser kort på ham*
*snur blikket bort*
- Nei.
*kald og avvisende i stemmen*