Harry Potter - New and Improved

Noira:
*ser sårt mot Max og Terina*
- Beklager... Jeg er bare helt..
*senker blikket mot Nathan*
- Medisinene gjør meg helt gåen.. Men de funker.

Terina:
*smiler fort*
- Vi kan komme en annen gang da.
" Tror aldri Morten slipper oss inn igjen"

Max:
- Send brev da?
*ser spørrende på henne*
- Vi savner deg
*smiler spakt*

Noira:
" Ja for det har jeg tid til..."
*smiler fort tilbake*
- Savner dere og.
- Og tusen takk for besøket!

Morten:
*følger dem ut og ser til at de drar*
*kommer alvorlig inn igjen til Noira*
- Det var ikke en så god idé.

Noira:
*smiler stramt mot ham*
*ser rolig ned på Nathan*
- Han sover... La oss ikke krangle hva..?
*sukker tungt og utslitt*
*reiser seg og legger Nathan rolig ned i krybba*

Max:
- Jeg krangler ikke.
- Jeg bare sier det.
*studerer henne*
- Du blir sliten.

Noira:
*sukker tungt og irritert*
- Ja.
- Hva vil du jeg skal si da...
*stryker hånda mot tinningen*

Morten:
- Sannheten.
- At det er for farlig.
*ser mot krybben*
- Du vil ikke utsette ham for noe.

Noira:
*smiler stramt*
*sukker*
- Ja..
*drar hendene over buksa*
- Du har vel rett

Morten:
*klemmer om skulderen hennes*
- Men hyggelig å se dem?

Noira:
- Ja.
*blir varmere i stemmen*
*hever blikket mot ham*
- Veldig... Spesielt Max.
*smiler skjevt*
- Så du hvem han lignet på..?
*antar Morten har hørt historien*

Morten:
*nikker kort, uten å si noe mer*
- Terina ligner mer på faren.
*smiler fort*

Noira:
*rynker pannen*
- Å?
*flirer lett*
- Alle sier hun er lik moren...men jeg husker henne ikke så godt..

Morten:
- Nei. Godt mulig.
*trekker på skulderen*
*blir stille litt*
- Sulten?

Noira:
*slipper ikke Nathan med blikket*
- Ja men jeg kan ordne det selv.
*ser så kjapt opp på Morten*
*snur seg og går inn i armene hans*

Morten:
*legger armen tilbake om henne*
*kysser henne i håret*
- Neida.. la meg ordne for deg

Noira:
*nyter varmen og å høre hjertet hans dunker*
*kjenner seg umenneskelig trett*
- Tror du han har det bra...?
*snur blikket mot vugga*
- Han gråter jo så mye

Morten:
- Han har det med deg
*nikker betryggende*
- Alle barn gråter.

Noira:
- Jo men...
*svelger hardt*
- Ikke alle får medisin for Draconiz krefter..
*løfter blikket*
- Er du sikker?
- Burde vi fortsette nå når han er ute?
*biter seg i lippa*
- Jeg har jo trappet ned..

Morten:
- Vi kan høre med din far.
*stryker henne over ryggen*
- Eller helst din mor kanskje.
*ser forskende ned på henne*

Noira:
*stivner til*
*ser forvirret på ham*
- Nei.
*blir sint i blikket*

Morten:
*sukker rolig*
- Neivel.
- Din far da.
- Kan prate med han senere.

Noira:
- Ingen av dem er healer..
*ser spørrende på ham*
- Hva mener du??

Morten:
*sukker igjen*
- Han kan sende noen hit

Noira:
*rynker pannen sårt*
- Du..
*stryker hånda over kinnet hans*
- Det var en feil... Det kunne skjedd hvem som helst.. Det var uflaks.
- Jeg stoler mer på deg som healer enn hvem som helst pappa kommer med