Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*svelger hardt*
"Jeg burde vært hos Silja"
*vet hun mener det godt*
*tvinger frem et lite smil*
- Hvordan var det å se ham igjen?

Abraxas:
*legger armen om Emmeline*
*ser hun bare plukker i maten*
- Du kan gå opp hvis det er vanskelig..
*mumler*

Noira:
- Morten?
*føler det virkelig blir kleint å snakke om det nå*
*kremter fort*
- Vel.. Fint
*smiler stramt*
- Han sa han hadde savna meg...

Terina:
*kjenner hun nesten blir sint når Morten blir nevnt*
*sukker tungt og stapper i seg middag før hun sier noe *

Alexander:
*vil bare at de skal snakke om noe*
*og at alle skal slutte å se på ham*
*nikker*
- Så fint..
*smiler blekt*

Abraxas:
*ser fort over på Terina*
*hever brynene lett*
*ser tilbake på Alexander*
- Vil du jeg skal sende et brev til Theodin?
- Jeg vet dere er nære

Alexander:
*rister på hodet*
*kjenner maten bare vokser i munnen*
*skyver tallerkenen bort*
- Kanskje i morgen.
- Jeg går opp.. om det går fint.

Therana:
*presser lippene sammen*
*ser sårt på ham*
*smiler forsiktig*
- Da håper jeg du får en god natt..

Alexander:
*føler alles blikk i ryggen når han går til trappen*
*hører mumlingen starte idet han nesten når toppen*
*går raskt mot badet, og brekker seg over doen idet han når frem*

Abraxas:
*sukker og gnir seg mellom brynene*
- Stakkars gutt...

Noira:
*drar hendene over pannen*
*tar kjapt noen gafler*
- Takk for maten..
*ser så på vinglasset*
*tømmer det*
*reiser seg og går på kjøkkenet*

Emmeline:
*ser fra den ene til den andre*
*biter seg i leppa*
- Ja.. takk for maten.
*reiser seg med fatet i hånden*
*tar med Alexanders fulle fat ut på kjøkkenet*
*ser på Noiras rygg*
- Hvordan går det med deg?

Noira:
*ser seg over skulderen*
*smiler stramt*
- Greit.. Ikke tenk på meg..
*rister lett på hodet*
- Det bare.. Hjernen min spøker med tanken på hvor nær jeg har vært å ende som Silja i begge svangerskapene..
*snur blikket bort*
- Stakkars.. Stak..
*kjenner stemmen sprekker*
- Fy så jævlig.

Emmeline:
- Mm..
*ser trist på henne*
- Uff..
*kommer bort og legger en hånd til armen hennes*
- Det har heldigvis gått bra med deg

Noira:
- Ja..
*svelger hardt*
*sukker tungt*
- Burde noen se til ham..?
- Han ligger sikkert å bare... Vrir seg i smerte og dårlig samvittighet.

Emmeline:
- Jeg vet.. Han sier han vil være alene, men..
- Man vil aldri være alene, egentlig.
*smiler litt trist*
- Jeg kan gjøre det jeg, men helt ærlig så tror jeg han heller vil se deg.

Noira:
- Jeg vet det men..
*kjenner vinglasset gjør henne mer pratsom*
- Passer det seg liksom?

Emmeline:
*ser lenge på henne*
*sukker litt*
- Drit i fortiden deres akkurat nå.
- Du er hans nærmeste. Den som kjenner han best.
- Ta med deg vinflaska om du trenger en isbryter
*smiler forsiktig*

Noira:
*ser kjapt på flaska*
- Takk.
*smiler kjapt og går rolig ut på gangen og opp trappa*
*hører brekkelyder og stanser ved badet*
*rynker pannen bekymret*
- Alex?

Alexander:
*skyller ned i doen og lener seg inntil veggen*
*lukker øynene*
*sukker litt når han hører navnet sitt*
*reiser seg for å vaske hendene og skylle munnen*
*åpner døren ut til gangen*
- Hmm..?

Noira:
*ser sårt på ham*
- Vil du ha noe å skylle bort bismaken med?
*nikker til flaska*

Alexander:
- Ja takk.
*flytter blikken til flasken*
*tåler ikke det medlidende blikket hennes*
*tar imot flasken*
- Ikke nede vel?

Noira:
- Det psykiatriske hjelpeteamet?
- Nei.
*smiler forsiktig*
- Hvor som helst ellers..

Alexander:
*setter bena mot den andre stuen*
- Er du blitt sendt opp for å passe på meg?
*siger ned i sofaen*

Noira:
*setter seg rolig ned*
- Tja.
*smiler stramt*
- Jeg kan holde kjeft og bli usynlig om du vil.

Alexander:
- Nei, det går fint..
*skrur av korken på flasken*
*ser glasset sitt fra gårsdagen fortsatt står på bordet*
*heller opp til toppen*

Noira:
*lener hodet inntil sofaryggen*
- Hvor mye penger tror du de bruker på vin i måneden?
*holder blikket på flaska*
- Tror jeg så sånn 10 stykker.. Og de var der ikke på mandag da jeg kom..

Alexander:
- Jeg vet det..
*ser fort opp på henne*
*lener seg tilbake og legger koppen til munnen*
- Jeg begynner å forstå det..
- Tenk.. de er dobbelt så gamle som oss. Dobbelt så mye traumer

Noira:
*ser mot vinflaska*
*napper den til seg og sipper*
- Tja.. Joda..
- Nå har jeg gått på temmelig mye beroligende en stund... Så kan forstå det.
*kjenner vinen går rett til hodet*
- Men det vil komme lyspunkter.

Alexander:
*ser undrende på henne*
- Har du? Hvor lenge?