Harry Potter - New and Improved

Noira:
*begynner å flire*
- Siden jeg ble gravid med Nathan..
*rister på hodet*
- Ble koko jeg da..
*trekker bena opp i sofaen*

Alexander:
- Unnskyld.
*ser hun flirer, men kjenner det er vondt*
- Jeg forstår ikke hva vi tenkte på da vi..
*ser ned i koppen sin*
- Da vi lagde han på den måten.

Noira:
- Vi tenkte ikke.. Vi bare følte..
*smiler svakt*
- Jeg vil påstå at vi to er ganske intelligente.. Og at vi tenker mer enn andre...
- Så at vi en gang bare slapp opp og følte..
*sukker*
- Det var ikke galt.

Alexander:
*løfter blikket til henne igjen*
- Nei men..
*svelger tørt*
- Du ble så dårlig. Vi burde visst bedre.
*drikker fort av koppen sin igjen*

Noira:
- Alex, slutt.!
*setter blikket i ham*
- Slutt å si at vi burde visst bedre.
- At du skulle visst bedre.
- Av og til får valg fryktelige konsekvenser men det skulle ikke bli det...
- En kan gå ut og bli truffet av lynet fra klar himmel.. Burde en holde seg hjemme da fordi en burde visst bedre?
*sukker*

Alexander:
- Det er en sinnsykt lav sannsynlighet for å bli truffet av lynet
*kjenner pusten blir tyngre*
- At du ikke skulle overleve var høy, det er noe helt annet
- Du sammenligner ting som ikke kan sammenlignes!

Noira:
- Du tar ansvar for ting du ikke kan stå ansvarlig for.
*ser alvorlig på ham*
- Jeg skulle jo bli i Draconiz.. Hadde ikke måttet gå på medisiner da.
*trekker på skulderen*
- Tenkte ting gikk til helvette..

Alexander:
*vil ikke krangle med henne*
*men kjenner ordene detter ut av ham*
*strekker seg etter vinflasken*
- Hvorfor sier du at det ikke er mitt ansvar?
- Det var jo det

Noira:
- Mitt og.
*gir ham den etter å ha tatt en slurk til*
- Det var vel jeg som la meg over deg..
- Jeg tok initiativet.

Alexander:
- Ja..
*blir stille når han tenker på det*
*innser at han ikke har tenkt på den kvelden på lenge*
- Men jeg kunne stoppe det
- Akkurat som jeg kunne stoppet Silja

Noira:
- Joda..
- Men er det feil å ønske seg litt fred og kjærlighet?
*ser sårt på ham*
- Hva hadde vært for Silja om hun ble igjen?

Alexander:
*kjenner han er hard i blikket når han møter hennes*
- Et liv.

Noira:
*rister på hodet*
- Du har ikke hørt det..?
- Hun hadde vært forlovet med han som voldtok Em..
- Og han er bekreftet drept.. Sammen med kona si.
*ser alvorlig på ham*

Alexander:
*holder blikket hennes enda*
*men senker stemmen*
- Det blir bare spekulasjoner..
- Hun burde uansett ikke vært død.

Noira:
- Hun burde ikke det.
- Men det er ikke din feil
*holder blikket hans om han aldri blir så hard*

Alexander:
- Noira, du kan si det så mye du vil
*ser hun er bestemt på å få inn det budskapet*
- Det endrer ikke på følelsen jeg har inni meg akkurat nå

Noira:
*sukker tungt*
- Kanskje ikke akkurat nå..
*blir stille og ser ned på flaska*
- Det er så utgjort..
- Du er den snilleste jeg kjenner..

Alexander:
*svelger når hun sier det*
*flakker litt med blikket*
- Har de ikke noe sterkere enn vin?

Noira:
*reiser seg tungt fra sofaen*
*mister balansen på veg opp og legger hånda til kneet hans*
- Shit...
- Jeg er ganske sikker på at Terina har et hemmelig lager..
*nikker smålurt mot gangen og går ut*

Alexander:
- Takk..
*smiler spakt etter henne*
*tømmer de siste dråpene fra vinflasken*

Noira:
*kommer inn igjen med en flaske sprit*
*flirer*
- Tada..
*leser kjapt på den*
- Fransk sprit

Alexander:
- Fransk?
*rynker litt på nesen*
*men holder frem koppen*
- Hva som helst hjelper.

Noira:
*hever øyenbrynet*
- Helt rent?
*lukter på det*
*tar en god sipp*
- Åå..
*rekker ham flaska*
*begynner å hoste*

Alexander:
- Å, fy.
*skjærer en grimase mens han heller opp et glass*
- Terina har ikke god smak..

Noira:
- Nei helt åpenbart
*flirer*
- Shit.. Sikkert fått den av Daniel..
*grøsser*