Harry Potter - New and Improved

Alexander:
- Sikkert.. Han liker dyre ting.
*skrur korken på og setter den på bordet*
- Spiller ingen rolle.. Jeg vil bare bli dritings i kveld.

Noira:
*sier ikke noe på det*
*kaster seg ned i sofaen*
*smiler kjapt*
- Er på god veg jeg iallefall

Alexander:
- Ja.. Jeg ser det.
- Øynene dine..
*smiler litt*
*legger kruset til leppene og lener seg tilbake*
*legger hodet bakover og ser opp i taket*
- Dette er den verste dagen i mitt liv.

Noira:
*ser sårt på ham*
- Den er snart over..
*sukker*
- Håper du sover som en sten..

Alexander:
*løfter hodet og ser fortvilet på henne*
- Og hva skjer i morgen?
- Da jeg våknet i morges hadde jeg en gravid kone, men i morgen tidlig..

Noira:
*holder blikket hans*
- Har du en sønn som er blitt veldig glad i deg...
*varmer i blikket*
- Og jeg er veldig glad i deg

Alexander:
*kjenner øynene blir våte*
*svelger ned resten i kruset sitt før han setter det fra seg*
*legger begge hendene over ansiktet*

Noira:
*setter seg sakte og klomsett opp*
*legger armene om ham*
*sitter stille og lar ham gråte*

Alexander:
*kjenner hodet spinner*
*lener seg mot henne og legger ansiktet inntil skulderen hennes*
*gråter hjertet sitt ut*

Noira:
*kjenner hele genseren er klissvåt*
*stryker ham over nakken og i håret*
*kjenner sine egne tårer renner med hans*

Alexander:
*aner ikke hvor lenge de blir sittende sånn*
*føler seg som et barn i armene hennes*

Abraxas:
*hører gråt fra loftstuen når de går forbi*
*kjenner det kniper seg i magen*
- Takk og pris for Noira...
*mumler mot Therana og legger armen om henne*

Therana:
*klemmer seg sårt inntil ham*
- Ja..
*smiler sårt*
*går rolig inn på soverommet*
*kjenner seg helt motløs*
- Burde ikke vi oppdaget det..?

Abraxas:
*trekker på skuldrene*
*drar av seg genseren og slenger den på gulvet*
- Jo.
- Om ikke for annet enn å forberedt ham litt mer.

Therana:
*sukker tungt*
- Hun var frisk..
*mumler fortvilt*
- Har jeg..jeg har jo minsket kreftene men.. Har jeg mistet dem helt nå?
- Hvordan kunne jeg ikke oppdage det?!

Abraxas:
*ser over på henne*
- Therana, du kunne ikke gjort noe mer.
- Du vet det.
*trekker dynen bort og setter seg ned på senga*

Therana:
*ser kjapt på ham*
*sukker irritert*
- Jeg skulle ha merket det.
*presser lippene sammen*
*går sakte og setter seg*
- Fy ass..
*legger seg tungt ned i senga

Abraxas:
*legger en arm om henne*
*trekker henne til seg*
- Det er ikke din feil. St. Mungo er ikke akkurat best på Draconiz-blod...
*mumler*

Therana:
- Nei...
*rynker pannen*
- Er det ikke spesielt at Morten ikke tilbød seg?
- Han er jo ekspert på dette..

Abraxas:
- Kanskje litt.
*mumler*
*drar henne inntil seg*
- Kanskje han er såpass ekspert at han visste det ikke ville funke

Therana:
- Burde han ikke si det da?
*rynker pannen svakt*
- Noira ba ham om å dra der også..

Abraxas:
- Merkelig.
*drar dyna over ham*
- Jeg vet ikke, Therana.. Han bør ha en god grunn.

Therana:
- De andre sier han er merkelig..
- Eller Theodin kaller ham et rævhull..
*sukker stille*
*klemmer seg inntil ham*
- Jeg har kanskje tatt feil av ham.

Abraxas:
*stryker henne over ryggen*
- Virker som han og Noira finner sammen igjen..

Therana:
- Spørs om det er mer enn vennskaplig..
*nyter varmen hans*
- Jeg synes hun er vanskelig tolke.

Abraxas:
- Åh? Jeg har fått inntrykk av at hun vil ha ham tilbake jeg..
*stryker fingrene gjennom håret hennes*
*blir stille litt*
- Vet du hva dette får meg til å tenke på?