Harry Potter - New and Improved

Theodin:
*smiler lurt mot henne*
*klemmer henne inntil seg*
- Elsker deg
*hvisker*

Noira:
*skvetter i det Morten tar tak i henne*
*smeller gnistrene som kommer i bakken*
- Den virker ikke Morten!!!!

Angela:
*klemmer ham hardt*
*mumler*
- Elsker deg mer

Morten:
*kaster et blikk på Alexander*
*vil be ham gå, men ser han trøster sønnen*
- Kom inn da
*trekker Noira med seg*
- Du skal få en dose til.. Kom

Theodin:
*kysser henne mykt*
- Vi skal klare det sammen..
*hvisker*
- Hva enn de kaster mot oss

Noira:
- Jeg har tatt en ekstra i dag.!!
*lar ham lede henne inn*
- Det funker ikke!

Angela:
*kunne grått, om hun ikke allerede hadde brukt opp dagens tårer*
*svelger*
- Ja, men jeg håper det er nok nå
*prøver å flire*
- Jeg syns vi har fått nok

Morten:
*rynker brynene litt*
- Sett deg ned
*ser Alexander kommer etter*
*syns han ser ut som en fortapt valp*

Alexander:
- Kreftene er ikke farlige, men du trenger trening såklart..
*hipser på Nathan*
- Men, eliksiren tar vel fortsatt brodden av dem?

Theodin:
- Enig..
*hvisker*
- La oss lande iallefall..
*fnyser lett*

Noira:
*prøver å samle seg der hun sitter*
*er stille en lang stund*
- Jeg.. har jo fått med meg noe.. Jeg har jo sett dere gjøre det..
*drar hendene over ansiktet*
" Det betyr ikke at du får det til..."

Angela:
*ler lavt og legger armene om nakken hans*
- Ikke sant!
- Finnes da grenser
- Selv for meg og deg

Alexander:
*ser lenge på henne*
*nikker stille*
- Så prøv nå da

Theodin:
*smiler kjapt*
- Til og med for meg... Og deg
*trekker på skulderen*
*flirer svakt*
- Bør vi se etter dem?
*ser mot stua*

Noira:
- Her?!
*trekker hendene fra ansiktet og ser frustert på ham*
- Med Nathan?!
*hører hvor aggresiv hun høres ut*
*prøver igjen å roe seg*
- Hva om det går galt?!

Angela:
- Ja, sikkert
*føler seg sliten av tanken*
*men smiler og slipper grepet om ham*
- De likte Cario?

Alexander:
- Du kan ta Nathan?
*ser over på Morten*
- Også kan du.. prøve
*ser forsøkende på Noira*

Theodin:
- Tror det..
*drar tennene over lippa*
- Jeg tror Astro er forbanna.. Han forstår ikke hvorfor kreftene er borte..

Noira:
*kjenner hvor ubehagelig situasjonen er for alle*
*gjør henne merkelig nok lettet*
- Ok.
*svelger hardt og lukker øynene for å roe ned pusten så godt hun kan*
- Jeg tror ikke..
*kjenner hjertet dundrer i brystet*
-.. Det er for..
*tar seg i å unnskylde seg*
" Alexander er her"
*senker sakte skuldrene og roer pusten*
*kjenner hendene bli numne og kjennes normale ut igjen*

Angela:
- Kjenner følelsen
*smiler litt strammere*
- Vel, hva sa du?

Alexander:
*smiler litt*
- Der ser du!
- Du kan det jo

Theodin:
- At her må vi ta eliksiren.. Sånn er det bare..
*sukker tungt*
- Sikkert en ræva forklaring men.. Jeg vet ikke hvor mye de skal vite..

Noira:
*presser frem et gledesløst smil*
*kan til en hver tid kjenne hvor Alexander står*
*føler det dirrer rundt ham*
" Var det dette jeg trodde var kjærlighet?"

Angela:
- Ikke jeg heller
*må smile litt av hele opplegget*
*legger armene tilbake om ham*
*vil bare være alene med han*
- Hvordan går det med deg?

Morten:
*hipser på Nathan*
- Går og legger ham
- Du finner vel veien ut, Alexander
*går før han får svart*

Alexander:
- Mhm, jada
*smiler av Noira*
- Flott..!
- Hvordan føles det?

Theodin:
- Helt greit.. Kjenner ikke så godt etter..
*flirer fort*
- Går fint..
*kysser pannen hans*

Noira:
*ser irritert etter Morten*
*kjenner hun vil rope etter ham men at Alexander heller skryter av henne*
- Som det gjorde før du.. Før vi..
*rødmer svakt*
- Du dirrer.. Lufta rundt deg og..
*ser ned på hendene sine*
- Jeg vet ikke.. Det er ikke så intenst som før

Angela:
*beundrer evnen hans til å skyve ting unna*
*prøver på det samme selv*
- Mm..
*lener seg til ham*
- Du vet, du kan si det du tenker på til meg
- Jeg dømmer deg ikke..

Alexander:
*blir rød når hun blir rød*
*nikker fort*
- Det er jo et godt tegn, da

Theodin:
- Jeg sier det vet du
*smiler forsiktig*
- Du vet alt.

Noira:
- Hvis du sier det så.
*svelger hardt*
- Det er det?
*løfter blikket*
- Så hvis jeg blir stressa.. Så gjør jeg som nå?

Angela:
*vrir på ringen sin*
- Gjør du det?

Alexander:
- Det er .. 
- Det er jo en slags quick fix
- Så er det ikke sikkert det vil fungere så godt på lang sikt, men, det er jo derfor vi må øve da
*smiler fort*

Theodin:
*sukker stille*
- Ja..
- Hva lurer du på?
*ser spørrende på henne*

Noira:
*nikker stivt*
- Ok.
*presser lippene hardt sammen*
- Takk Alex
*kjenner tårene begynner å trille*

Angela:
*trekker på skuldrene*
*ser inn mot stuen hvor hun hører Astro og Lila*
- Er bare bekymret for deg
- Han er sønnen din… Som kanskje bringer med seg visse negative tanker..? Eller følelser..

Alexander:
*svelger når hun begynner å gråte*
- Du..
*legger forsiktig en hånd mot armen hennes*
- Det går fint

Theodin:
*blir stille*
- Tenker jo på hvordan han har hatt det..
*smiler strammere*
- Hvordan det er der.
*rister det fort av seg*
- Men han er her nå.. Og vi skal klare det.

Noira:
*holder øynene lukket når hun nikker*
- Du er verdens snilleste..
*hvisker*
- Takk

Angela:
*ser sårt på ham*
- Jeg tenker på det jeg og.
- Og han får det fint her
*smiler litt varmere*
- Med oss

Alexander:
"Men det er ikke nok for deg"
*svelger*
*tar hånden til seg*
- Hvordan føler du deg nå?

Theodin:
*smiler kjapt*
- Ja..
*biter seg i lippa*
- Men... Du sier jeg har fått en sønn..
*snur blikket mot henne*
- Du har jo på sett og vis fått det du med.

Noira:
- Litt mindre kvalm.
*åpner øynene*
*ser sårt på ham*
- Herregud til krefter du har Alex
*ser med en fryd og ærefrykt på ham*

Angela:
- Ja…
*ser lenge på ham*
- Har jo det.
*vrir ringen sin en gang til, før hun stryker ham på kinnet*
- Jeg vet ikke helt hvor plassen min er enda
- Hvor han har meg, og sånt

Alexander:
- Ja..
*grøsser litt av det*
- En forbannelse.
- Som jeg har gitt til deg, gjennom Nathan
*smiler litt trist*

Theodin:
- Nei jeg er usikker jeg med..
*skjærer en grimase*
- Ser han virker å stole på meg da men..

Noira:
- Jeg har alltid visst det.. Men nå når jeg kjenner dem så.. Ja.. De er virkelig sterke
*svelger sårt*
- Bare si at alt ordner seg med Nathan.. Værsåsnill.

Angela:
- Tuller du?
- Han forguder deg.
- Såvidt han går fra din side, og da er det for å gå til Lila
*rister litt på hodet og smiler varmere*

Alexander:
*kan ikke love noe*
*men tør ikke annet når hun ser på ham slik*
*nikker*
- Selvfølgelig. Jeg skal beskytte ham

Theodin:
- Tja.. Han var ikke spesielt fornøyd nå.
*skjærer en grimase*
- Kreftene er jo alt som betyr noe i Draconiz... Han må føle seg helt hjelpeløs her..
*sukker*
- Jeg burde kanskje fortelle ham om Galtvort..

Noira:
*ser takknemlig på ham*
*nikker sakte*
*puster tungt ut*
- Mamma sa Jason og jeg.. At vi også er kraftige men ikke i nærheten som Nathan.
*svelger tungt*
- Rafael sitter vel å godter seg i åndeverdenen nå