Harry Potter - New and Improved

Angela:
*hviler hodet mot brystet hans*
- Det er lenge til han kan begynne der
*mumler*
- Men vi kunne ha trent ham. Han og Rae..

Alexander:
- Ja.. Fikk det som han ville til slutt
*kremter litt*

Theodin:
*biter seg på innsiden av kinnet*
- Mm..
*klemmer henne inntil seg*
- Vi hadde klart det uten problemer..

Noira:
*ser sårt på ham*
*kaster et blikk mot trappa og etter Morten*
- Nathan roet seg heldigvis

Angela:
*hører ingen umiddelbare protester*
- Jeg vet det
*prater lavt*
- Lært dem å beskytte seg selv
- Sørget for at de ikke er avhengig av noen

Alexander:
- Ja..
- Jeg får kanskje gå, men..
*ser på henne*
- Jeg er ikke langt unna skulle noe skje

Theodin:
- Ja..
*biter kjeven sammen*
- Hvis eliksiren ikke virker lenger så må vi det..
- Men om vi får bli her i England er noe annet..

Noira:
- Ikke føl deg fremmed.
- Morten er kald og det tror jeg ikke endrer seg, men jeg og Nathan vil ikke at du skal holde deg borte.
- Og vi trenger deg.
*ser sårt på ham*
- Du har kanskje ikke tenkt å leke bestevenn med Morten uansett?
*prøver seg på et lite flir*

Angela:
- Pfft
*blåser av ham*
- Hvis magiministeren prøver seg, da skal han få høre det

Alexander:
- Jeg har ikke tenkt å holde meg borte
- Det føles mer som om jeg blir holdt borte.
- Og at du…
*ser fort på henne*
- Jeg må gå.
*vil virkelig ikke krangle med henne*
*går raskt til døren*

Theodin:
*gliser*
- Tviler ikke..
- Kan jeg få leke slem magiminister i kveld?

Noira:
*lar ham gå*
*kjenner klumpen i magen blir større og gnager*
" Bare si det Alex..."
*kjenner seg merkelig roligere*

Angela:
*ler og vender ansiktet mot ham*
- Vil du kjenne på vreden min altså?

Theodin:
- I aller høyeste grad.
- Kjenne på den... Smake på den..
*flirer*
*stryker hånda mot brystet hennes*

Angela:
- Hmm.. Det kan vi få ordnet
*stønner svakt og strekker seg mot leppene hans*
*hører døren går opp, og at Alexander kommer inn*

Alexander:
- Hei..!
*henger kappen fra seg*
*ser ungene i stuen*
- Hei!

Theodin:
*stønner lett*
- Skal vi rømme opp litt?
*smiler lurt*

Lila:
*snur seg kjapt når hun hører Alexander*
- Hei!!
*smiler stort*

Angela:
- Hvis vi venter til de har lagt seg, har vi bedre tid
*stryker en hånd mot buksen hans*
*kysser haken hans lett*

Alexander:
*humrer av dem*
- Hva gjør dere her da? Puteslott?
*kommer bort til dem for å se*

Theodin:
- Mmm...
- Greit.
*stønner lett*
- Men jeg er hard som et fjell nå.
*mumler mot øret hennes*

Lila:
- Vi fikk lov altså
*blir rød i kinnene*
- Eller... Vi..
*ser skeivt på Astro*
- Vi trodde vi fikk lov

Angela:
- Åh?
*kjenner etter utenpå buksen hans*
*sukker og skotter mot stuen*
- Hva skal vi gjøre med det da?

Alexander:
- Klart dere får lov! Tror dere det er plass til meg der?
*hører Astro ler*

Astro:
- Du er altfor lang!

Theodin:
- Det er du som tar deg av slikt..
*stønner*
*biter seg i lippa*
*holder hardere om henne*

Lila:
- Du kan stå i midten og være pålen!
*fniser ut til ham*

Angela:
- Du klarer å vente.. Bare noen timer
*gnir forsiktig på ham*

Alexander:
*ler mer*
- Det er da god plass her
*går ned på knær*
*stikker hodet inn*
- Sånn!

Theodin:
*stønner mørkere*
- Gela.. Nå må vi stanse..

Lila:
*flirer til ham*
- Sånn ja!
*klapper ham på hodet*

Angela:
*slipper taket om ham*
*kysser ham mykt*
- Stoppet.

Astro:
*flirer av ham*
- Rumpa di henger utenfor!
*skrattler og bøyer seg frem*

Theodin:
*reiser seg kjapt*
*kaster et blikk mot stua mens han skynter seg mot toalettet*

Lila:
- En søt hest..
*ser fort på Astro*
- Det var ei jente som var slem med Astro..

Alexander:
- Ååh?
*ser spørrende på dem*
- Hvem da?
*ser i sidesynet at Theodin fyker forbi*

Astro:
*trekker på skuldrene*
- Hun het… hun het…
*prøver å tenke*
- Noe på S?

Lila:
- Sophia!
*himler med øynene til Astro*
- Du husker aldri navn!
*fniser*

Alexander:
- Hva skjedde da?
*lytter til Astros forklaring*
*kjenner det murrer litt når han forteller om kreftene*
- Hun mente nok ikke noe vondt med det

Lila:
*presser lippene sammen*
- Men...
*ser forsiktig på Astro*
- Theodin sier vi ikke må bruke kreftene her.. Men du har dem jo?

Alexander:
- Ja.. Mine er litt annerledes
- Jeg har vært heldig og fått mye trening
*ser over på Astro*
- Kreftene kan være farlig om man ikke vet hvordan man skal kontrollere dem
*ser han er alvorlig*
- Det er derfor dere har fått eliksiren

Astro:
*nikker litt*
*plukker på en av putene i puteslottet*
- Men..
- Dere kan jo trene meg

Lila:
- Det er Astros store drøm..
*ser med dådyrøyne på Alexander*

Alexander:
*smiler litt av alvoret deres*
*nikker bare*
- Kanskje.
- Vi må se hva som skjer fremover, med eliksiren
- Kanskje er den god nok