Harry Potter - New and Improved

Ather:
- Uff..
*smiler nervøst*
*har armen om henne*
- Sikkert spennende..

Sina:
*rister på hodet*
- Eller..
*nikker*
- Jo. Litt.
*smiler forsiktig til ham*
*føler hun ser ansiktet hans i et nytt lys*
*ser hvor sliten han er*
- Selv når jeg har forsøkt å dytte deg unna, eller gjort selvdestruerende ting, så har du alltid vært der
- Selv nå..

Ather:
*smiler spakt*
*kjenner en lettelse over å høre henne si det*
*klemmer om hånda hennes*

Sina:
*ser han er rolig*
*vet ikke hva hun hadde forventet seg, men ikke dette*
- Du har sikkert mange ting å si til meg..
*senker blikket*

Ather:
*trekker et langt sukk*
- Jeg håper bare det går bra med deg.
*smiler forsiktig*

Sina:
*rister på hodet*
- Ather.
*legger forsiktig en hånd til nakken hans*
- Bare si det..

Ather:
- Jeg vil bare ha deg tilbake.
- Ikke den vettskremte versjonen.. Men Sina mi
*smiler forsiktig *

Sina:
*kjenner leppen begynner å skjelve igjen*
*men kjenner hun er gått tom for tårer*
*holder blikket sitt på tommelen sin*
*drar den over huden hans*
- Hva om hun ikke finnes mer?

Ather:
*svelger nervøst*
*smiler stramt*
- Da tar vi det som det kommer.

Sina:
*nikker sakte*
- Jeg håper hun finnes..
- For jeg er så sliten.

Ather:
*nikker sakte*
- Det er vi alle.
*klemmer om hendene hennes*
- Og jeg kan bare tenke meg hvor sliten du er.

Sina:
*setter virkelig pris på at han sier det*
*knuger om hendene hans*
- Og du.. hvor sliten du er.

Ather:
*nikker bare stille*
*klemmer hardt om hendene hennes*
- Ungene savner deg veldig

Sina:
*vet ikke om hun er klar for å snakke om ungene*
*flakker med blikket*
- Har de sagt det?
*har sine tvil*

Ather:
- Klart de gjør det.
*smiler spakt*
- Sina da

Sina:
*bøyer seg frem og inntil ham*
- Jeg er verdens verste mor..

Ather:
*ser sårt på henne*
- Nei det er du ikke.. Men kanskje litt sliten?

Sina:
- Ja, jeg er sliten..!
*kjenner det begynner å krible i kroppen*
*hører stemmen vokser*
*trekker hånden ut av hans*
- Jeg er sliten, fordi det eneste jeg klarer å tenke på er hvor fucka og ødelagt jeg er!
- Og grunnen til at jeg er sånn, er på grunn av fedrene til tre av barna mine!
- Og når jeg ser på dem.. jeg kan ikke se på dem!

Ather:
*kjenner det stikker i hjertet*
- Sina..
*kjenner hendene hans skjelver*

Sina:
*trekker pusten hardt og kort*
*klarer ikke å stoppe talestrømmen*
- Og jeg vet det ikke er rettferdig!!
- Og jeg vet at de ikke er som dem, jeg vet at de er skjønne, og fine, og smarte
- Det er ikke rettferdig, men jeg klarer det ikke
*legger hendene foran ansiktet*

Ather:
*biter kjeven sammen*
*holder blikket stivt på henne*
*knytter hendene sammen*
- Sina stopp...!

Sina:
*puster tungt inni hendene sine*
*hører ordene gjaller og lager ekko inni hodet sitt*
- Unnskyld..

Ather:
*ser kjapt på døra etter hjelp*
*snur blikket mot henne igjen*
- Nå må du slutte.. Værsåsnill.
- Du er sterk

Sina:
*puster tungt og prøver å finne kontrollen igjen*
*prøver å ta til seg ordene hans*
- Unnskyld.. Unnskyld.

Ather:
- Du kom over alt jeg gjorde..
*prøver å ta hendene hennes*
- Sina.