Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
- Fæle? Tuller du?
- Vi er hysteriske
- Burde startet med standup.
*flirer til henne*

Terina:
- Ja!!
*ler høyt*
- Absolutt.. Der har du karrieren vet du
*flirer*

Emmeline:
- Flott. Ser det for meg.
- Jeg som står på scenen med en mikrofon, babler i vei, publikum drar en etter en, og jeg får det ikke med meg
*fniser*

Larissa:
*har lagt de yngste når Ather kommer tilbake*
*plukker opp lekene fra gulvet*
*ser fort på klokken*
- Hei, Ather. 
*smiler forsiktig*
- Middag på kjøkkenet om du er sulten.

Terina:
*ler så hun nærmest pisser seg ut*

Ather:
*kommer søkkvåt inn over gulvet*
- Takk.. Takk Issa.
*kaster så et blikk på klokka*
- Beklager.. Det.
*kjenner stemmen brister*
- Unnskyld meg
*går bestemt mot badet*

Larissa:
*ser trist etter ham*
*er glad Alva også gikk og la seg før han kom*
*rydder opp det siste i stuen, og går for å varme maten til ham*
*heller opp et glass rødvin i tillegg*

Ather:
*blir sittende på badegulvet og hulke inn i hendene*
*blir sittende til han hører det går i en av dørene på kjøkkenet*
*reiser seg sakte og vasker ansiktet*
*går kjapt ut på kjøkkenet*
- Har det gått greit for seg?

Larissa:
- Å, jada. De er så søte.
- Vetle begynner å bli litt vilter, ser jeg, men ingenting jeg ikke kan takle.
*setter seg ned på den ene stolen*
*ser på ham at han har grått, men nevner det ikke*
- Cario blir bare mer og mer lik på deg! Ikke mye Malfang og Slur i ham, nei.
*smiler lett*
- Sett deg ned, spis

Ather:
- Ja de.. Er noe for seg selv..
*smiler prøvende*
*ser takknemlig mot middagen og forsyner seg*

Larissa:
- Og Alva, jeg sendte henne i badekaret og rett ut til en venninne etterpå
- Hun kom hjem for en halvtime siden, og har lagt seg nå
*smiler lett og fortsetter å prate litt løst og fast om dagen*
*lar ham spise uten å fortelle noe*

Ather:
*nyter å høre om løst og fast*
*innser hvor lenge siden det er han hadde en fornuftig samtale med så sent på kvelden*
- Tusen takk Issa.. Dette var fantastisk.
*klarer ikke helt møte blikket hennes*

Larissa:
- Ingen problem. 
*reiser seg for å ta bort tallerkenen hans*
- Det er det minste jeg og Sencario kan gjøre for deg. For dere.
*setter seg ned igjen*
- Så.. Vil du snakke om det?

Ather:
*sukker dypt*
- Jeg vet ikke..
*drar hånda utslitt over ansiktet*
*men begynner likevel å fortelle om episoden med Angela*

Larissa:
*sitter stille mens han forteller*
*får et bekymret drag over ansiktet*
*svelger*
- Hun vet innerst inne at det ikke er sant. At moren hennes er syk.
- Ikke sant?

Ather:
- Jeg håper det. Virkelig.
*løfter blikket mot Larissa*
- Men jeg hadde aldri glemt det.
*vrir hendene mot hverandre*
- Og hun er så ung.. Hun sa det var ikke slik spm dette hun så for deg livet.. Føler seg fanget.
*biter kjeven hardt sammen*
- Det er bare et fryktelig tidspunkt.
*drar hendene utslitt over ansiktet*
- Jeg er bekymra for de alle...Alva leser meg som en åpen bok og er i praksis mamma her i huset.. Hun roer Vetle bedre enn meg.

Larissa:
*ser sårt på ham mens han forteller*
*nikker stille*
- Barna kommer til å klare seg. Prøv å ikke bekymre deg for mye over dem.
*ser alvorlig på ham*
- Dette er bare et forslag, men..
- Jeg og Sencario har et altfor stort hus for to middelaldrende mennesker.
*smiler spakt*
- Plass til barnebarn i noen dager.. Uker. Hvor enn lenge du trenger.

Ather:
*begynner å gråte igjen*
*nikker kjapt og prøver å skjule tårene*
- Takk.

Larissa:
*flytter stolen nærmere svigersønnen*
- Ather.
*hører stemmen hans er grøtete*
*må virkelig ta seg sammen for å ikke gråte selv*
- Huff.. Dette er mye for deg.
*legger prøvende en hånd mot armen hans og stryker over den*

Ather:
*får ikke sagt et ord, kjenner stemmen helt er forsvunnet*
*håper og ber om at Larissa forstår hvor takknemlig han er*

Larissa:
- La meg sende et brev til Sencario.
- Sier at jeg blir her i natt.
*ser spørrende på ham*
- Eller er det noen andre du vil skal være med deg..?

Ather:
*retter opp ryggen*
- Nei.
*er kvassere enn ment*
- Det.. Det går fint..
*klarer fremdeles ikke se på henne*

Larissa:
*trekker hånden sin rolig til seg*
- Ok.. Da kommer jeg i morgen tidlig.
*nikker*

Ather:
*svelger hardt*
- Unnskyld.. Jeg trodde du spurte om jeg hadde en annen..
*holder blikket stivt frem*
- Men det har jeg ikke.. Jeg har gitt Sina alt

Larissa:
- Åh, nei nei.
*unnskylder seg raskt*
- Jeg tenkte, hvis du ville ha Therana her, eller din mor, eller Abraxas..
*sukker litt*
- Jeg vet det.
- Du har virkelig det.
*lurer på hvor lenge han kommer til å holde ut*
- Hvordan...
*vet ikke om han er klar for spørsmålet, men lurer så veldig*
- Hvordan var hun i dag?

Ather:
*snur blikket mot henne*
- Jeg misforsto.. Beklager.
*smiler stramt*
*får et plaget uttrykk*
- Hun... Var med og fin det ene øyeblikket før hun begynner med disse taleflommene.. Og de glemmer hun ut.. Hun husker ikke å ha sagt noe til Angela for eksempel.

Larissa:
*holder inne et dypt sukk*
*hører henne for seg, og vrir litt ubehagelig på seg i stolen*
- Nei.. Neivel.
- Vel, skaden er uansett gjort dessverre.
- Hvordan var det for henne å være der? Sint..?