Harry Potter - New and Improved

Lila:
*fniser lett*
- Ee.. Jo.. Jeg.. Gikk i søvne
*kremter igjen og fniser*

Alexander:
- Ha ha
*ser lattermildt ned på henne*
*følger henne tilbake til sengen*
- Hva har dere gjort i dag da?
*setter en av bamsene ved puten hennes*

Lila:
*smiler varmt opp mot ham*
*ramser opp hver eneste ting hun har gjort iløpet av dagen med stor iver*
- Og nå.. Er det lalletid?
*smiler trett*
- Godnatt pappa

Alexander:
*smiler svakt, og kjenner det stikker litt at han ikke har vært der*
- Mhm.
*nikker*
*brer dynen over henne*
- Vet du.. Jeg er nødt til å hjelpe Noira med et par saker de neste dagene
- Husker du Noira? Nathans mamma..
- Men det går fint å være her med Theodin og Angela?

Lila:
*nikker ivrig*
- Ja det går fint!
*ser drømmende på ham*
- Hun er så pen..

Alexander:
*smiler litt*
*nikker*
- Hun er veldig pen.
- Men ikke så pen som deg..!
*stryker henne over håret*
- Får du sove nå da?

Lila:
*fniser skjult bak hendene*
*nikker med et glis om munnen*
- Jada.
- Om ikke Astro snorker igjen
*ler mot kompisen*

Alexander:
- Astro - snorker du?
*ser bort på ham som gjemmer seg under dyna*
*flirer og reiser seg*
*går bort for å si god natt til han også*
- Sov godt da, dere.
- Sees til frokost i morgen
*demper lyset på vei ut døren*

Lila:
*flirer etter ham*
- Natta!
*lurer seg nedunder dyna*

Angela:
*sitter på fanget til Theodin og kysser når Alexander kommer ned*
*sukker litt og siger av*

Alexander:
*stopper nesten i døren*
- Eh.. Tar litt mat jeg.
*går heller mot kjøkkenet*

Theodin:
*rynker pannen når hun siger av*
*ser etter kompisen*
*skjærer et grimase*
- Skal vi... Ta en tidlig kveld?

Angela:
*flirer litt*
- Mhm. Tror han er lei av å se oss kysse.
*kysser ham på kinnet og mot øret*
- Vil du bade først?

Theodin:
- Ja.
*smiler lurt og spretter opp*
*drar henne bestemt med seg*

Angela:
- Natta, Alex!
*klapser Theodin på rumpa på vei opp*
*lister seg forbi barnas soverom*
*er meget glad de har eget bad på soverommet*

Noira:
*går inn dørene til leiligheten sammen med faren*
*smiler varmt mot ham*
- Å pappa da.. Takk
*gir ham en god klem*
*kjenner samtidig nervøsiteten melder seg*
" Jeg skal sove alene..."

Alexander:
*vet ikke hva han skal gjøre alene*
*syns det enda er tidlig*
*går litt rundt i den nederste etasjen og rydder*
*går opp etterhvert for å legge seg*
*blir bare liggende og vri seg*
*klarer ikke slutte å tenke på det Theodin sa*

Noira:
*blir sittende en stund med Lewis*
*smiler nervøst*
- Det skal gå bra.. Jeg blir nervøs men det skal gå bra.
*nikker lett*
- Du er jo ikke langt unna.
*puster tungt ut*
- Greit.. Natta..
*ser seg om i den nye leiligheten*
" Hvorfor sa jeg ja?!"
*prøver å roe seg og puster tungt*
- Ildprøven Noira.. Du kan ikke skade noen her.
*går frem og tilbake og diller før nervøsiteten for alvor melder seg*
- Alex... Herregud han vet jo ikke hvor dette er...
*løpee for å skrive til ham*

Alexander:
*ser overrasket opp på uglen utenfor vinduet sitt*
*kikker fort på klokken når han ser hvem det er fra*
"Noira.. Får ikke hun sove heller?"
*leser nøye gjennom brevet*
*smiler spakt*
*vurderer en stund om han skal skrive tilbake eller ikke*
"Hva om hun ber deg over.. Hun klarer ikke være alene"
*stirrer inn i veggen et par minutter*
*skriver tilbake og sender det uten noen hint om at han hadde gjort det på et øyeblikk*

Noira:
*ser svaret kommer kjapt*
*smiler lettet*
- Takk og takk..
*puster lettet ut*
- Da kommer han i morgen.. Han vet nå vegen... Som om han ikke kunne spurt pappa..
*drar hånda over pannen*
- Ok... Da... Fyller jeg i badekaret..
*står bare nervøst å tripper*
*biter seg hardt i lippa*
*snur hodet mot peisen*
- Morten sover.. Og han hadde klikka.. Og det hjeøper ikke på nå..
*legger hendene til magen*
- Fy faen..
*hvisker forpint*
- Ta deg sammen.
- Gå å bad.. Alt ordner seg.. Det ordner seg..

Alexander:
*blir liggende våken i tilfelle det skulle komme et brev til*
*hører dessuten Theodin og Angela litt for godt*
*sukker og bruker kreftene sine for å gjøre rommet stille*
*snur seg over på siden*
*sovner etterhvert likevel*

Noira:
*holder ut temmelig lenge før hun får fullstendig panikk*
*sender et brev avgårde midt på natta til Alexander*
*får hetta når det ikke kommer svar umiddelbart*
" Hva om han har dratt sin veg?!"
- Skjerp deg, skjerp deg, skjerp deg...!!
*kjenner gnistrene skyter ut av hendene hennes*

Alexander:
*våkner av en ny type banking*
*ser trett opp til vinduet sitt*
*kommer på hvem det sikkert er*
*trekker buksen sin fort på seg etter han har lest brevet*
*drar en den første genseren han ser på seg*
*går raskt ned i stuen for å skrive en lapp til Theodin og Angela*
*og drar til Noira*
*banker fort på døren hennes, og går inn før han får svar*
- Noi? Noira?

Noira:
*kjenner gnistringene forsvinner med en gang hun hører stemmen hans*
*kommer kjapt ut i gangen mot ham*
- Unnskyld, unnskyld..!
*kaster seg om halsen på ham*
- Jeg fikk panikk!

Alexander:
- Hei..!
*får knapt sett henne før hun er om ham*
*legger begge armene om henne*
*kjenner at hun er et vrak*
*legger hodet sitt over hennes*
- Det går fint, det går fint..
- Det var bra du skrev.
*klemmer henne tett*
- Skjedde noe?

Noira:
*lar seg bedøves av nærværet hans*
- Verdens undergang i hodet mitt.
- Unnskyld for at jeg vekket deg, jeg bare..
*sukker tungt*
- De ville teste om jeg klarte det og pappa pusha på for de ville se kreftene mine, men så klarte jeg meg jo lenge men.. Så tok tankene overhånd, og nå har jeg vekka deg midt på natta.. Unnskyld!!