Harry Potter - New and Improved

Alexander:
- Det går bra. Sov ikke noe særlig godt uansett.
*humrer litt*
- Jeg er glad du sendte brev..
*stryker henne over ryggen*
*lener haken over hodet hennes*
*ser seg rundt i den store gangen*
- Wow.. Fint her, da..

Noira:
- Åå?
- Du må jo sove..
*rynker pannen bekymret*
- Ja det...blir bra..
*svelger nervøst*
- Den er stor..

Alexander:
- Mm..
*nikker stille*
*forventer ikke noe mindre av Lewis*
- Vis meg rundt?
*slipper henne med den ene armen*

Noira:
- Klart.
*kremter*
- Stue og kjøkken i ett her.. To soverom der i gsngen.. Badet.. Kan du se når jeg har rydda for nå er det oversvømt. Ikke spør.
*rødmer*
- Og hele etasjen nede er en stor hall.. Men der er det drita skummelt med speil så.. Ja.

Alexander:
*holder enda en arm om henne*
- Oversvømmelse..?
*ser lattermildt ned på henne*
*nikker til hallen*
- Der vi skal trene da.. Antar jeg.
*merker hun fortsatt er skjelven*
- Går det bra?

Noira:
*kjenner fasaden sprikker*
*rister lett på hodet*
- Jeg føler meg så patetisk...
- Klarer ikke være alene i to sekund!
*kjenner frusterte tårer kommer*
- De pusha sånn på så jeg sa bare ja.

Alexander:
- Noira...
*mumler*
*legger begge armene om henne*
- Du er ikke patetisk.

Noira:
- Generelt kanskje ikke... Men akkurat nå så.
*klemmer seg tett inntil ham*
*vil bare bli stående med ham i evigheter*

Alexander:
- Du prøvde, det gikk ikke
- Og du tok kontakt for hjelp
*vugger henne forsiktig*
- Det er ikke patetisk.
*stryker henne gjennom håret*

Noira:
*klemmer seg tett inntil ham*
- Jeg elsker deg for å si det
*hvisker*

Alexander:
*stopper i bevegelsen*
*drar hånden gjennom håret hennes én gang til*
- Har du fått sove noe?

Noira:
- Nei..
*kjenner utmattelsen kommer snikende*
- Og ikke du heller..

Alexander:
- Litt, så.
- Vil du prøve litt mer?
*kikker ned på henne*
- Det er bedre for treningen om du er uthvilt.
- Vi trenger ikke starte like tidlig som vi hadde tenkt.

Noira:
*smiler spakt*
- Legg deg med meg.. Så får vi kanskje sove litt begge to..?

Alexander:
*nikker sakte*
- Ok.
*kjenner en nervøs iling gjennom ham*
*smiler svakt tilbake før han slipper henne*
*blir med henne mot soverommene*
- Fortell mer om denne oversvømmelsen..

Noira:
*sukker oppgitt*
- Jeg vet ikke hva som skjedde..
- Sto i mine egne tanker.. Så var det brått oversvømt..
*rister på hodet*
*går rolig inn på soverommet*
- Får aldri nok puter hva?
*rødmer svakt når hun se på senga*

Alexander:
- Nei..
*rynker pannen litt og flirer svakt*
- Ikke rart du ikke får sove når senga di ser sånn ut.
*går bort og tar bort noen av dem*

Noira:
*flirer mot ham*
- Hva? Putekrig mot meg selv er festlig..
*trekker på skulderen*
*innser at de ikke kan legge seg fullt påkledd*
*kjenner tanken får henne til å rødme*

Alexander:
*flirer litt*
- Ja, akkurat.
*går over på andre siden av sengen*
*ser fort på henne*
*har samme tanke og svelger*
*setter seg ned sengekanten med både bukse og genser på*

Noira:
*har flagret rundt i en strikkegenser og jeans*
*innser det blir for dumt å legge seg slik*
- Hiver bare på meg pysjamasen..
*smiler fort og går inn på badet*

Alexander:
*trekker genseren over hodet når Noira går inn på badet*
*bretter den sammen og legger den på toppen av kommoden*
*løsner buksen og, og gjør det samme med den*

Noira:
*kommer kjapt ut igjen i en tynn silkekjole*
*smiler kjapt til ham*
- Fant du en madrass under alle putene?
*ler lett *

Alexander:
- Ja..
*snur seg mot henne, og stopper opp*
*svelger litt*
*kjenner han kjapt må under dyna*

Noira:
*legger seg ned under den store dyna med*
*smiler lett og rødmer når han svarer så kontant*
- Godt..
*kryper litt inntil ham*
- Herregud for en stor seng.. Plass til hele familien her jo.

Alexander:
- Ja.
*stivner enda mer når hun kryper inntil ham*
*snur seg over på siden og trekker hoftene bort fra henne*
- Plass til alle ungene.
*flirer forsiktig*