Harry Potter - New and Improved

Angela:
- Ja.
*hever et bryn*
- For resten av livet.
*sukker litt*
*legger kinnet inntil skulderen hans*
- Jeg håper de finner ut av det. Og at de har det litt gøy.
*smiler litt*

Theodin:
- Ja.. Absolutt..
*smiler lurt*
- Vi skulle ikke spurt Morten...?
- Lata som det var vi som hadde den utfordringen?
*flirer*
- For å hjelpe Alex

Angela:
*ser på ham, flirer og trekker på skuldrene*
- Hvorfor ikke?
*nikker mot peisen*

Theodin:
- Du får gjøre det du, jeg klarer ikke late som jeg trenger hans hjelp..
*flirer*

Angela:
*sukker og rekker Rae til ham*
- Greit..!
- Gå ut da, jeg takler ikke å høre på deg le over skulderen min.
*flirer og går for å gjøre det*

Theodin:
*gjør som han blir bedt om*
*kikker inn etter Lila og Astro*
*får vondt i magen av å tenke på mesteren Astro nevmte*
" Hvem var han?"

Angela:
*kommer inn til dem etterhvert*
*ser Lila og Astro er i gang med leken*
- Han så ut som han ikke trodde på meg da jeg sa vi ikke hadde hatt sex enda.
*flirer lavt og trekker på skuldrene*
- Jeg bare fant på noe om blow jobs, også ble han så klein at han ikke spurte.
*trekker på en skulder*
- Han skulle sende noe med en ugle.

Theodin:
- Har jeg sagt jeg elsker deg?
*flirer og rødmer svakt*
- Jeg hadde ikke klart den samtalen ass!!
*grøsser*
- Men.... Er det ikke rart at ikke Noira visste det?

Angela:
- De har vel ikke så mye sex da.
*hever et bryn til Theodin og smiler skjevt*
- Jeg vet ikke. Hun har jo tatt eliksiren selv, og Morten har kanskje ikke supersperm sånn som du og Alex.
*strekker seg mot kinnet hans og kysser det*

Theodin:
- Nei det er jo sant..
*trekker på skuldrene*
- Usj.. Vil ikke se for meg de to.

Angela:
*stryker ham over kinnet og smiler svakt*
*hører det kakker på vinduet*
*går for å slippe uglen inn*
- La oss se, la oss se.
*løsner en liten pose fra uglens ben og åpner den*
- Te?

Theodin:
*hever øyenbrynet*
- Javel?
*rynker pannen*
*kommer mot henne*
- Te?!

Angela:
- Det ser iallfall sånn ut.
*drar opp bladene*
- Tviler på at han ville ha fucket med oss..
*hever et bryn til Theodin*
- Skal jeg sende det til dem? Ikke med Mortens ugle så klart..
*slipper uglen ut vinduet igjen*

Alexander:
*kommer inn igjen i hallen etter å ha hentet vann*
*ser ned på Noira der hun sitter på en stor pute på bakken*
*syns hun ser rolig ut, men aner ikke hva som foregår i hodet ditt*
- Det var kanskje ikke dette du så for deg, men.. Det er viktig at du finner ro.
*setter seg forsiktig ned ved siden av henne*
*rekker henne et vannglass*
- Kreftene finnes ikke i ord eller gester. De finnes i deg.
- Det høres enkelt ut, men for å kontrollere dem må du bare rette intensjonene dine mot hva målet ditt er.
- Så hvis du klarer å holde målet klart for øyet, så vil det bli lettere. Jo mer tillit du har til deg selv, jo enklere blir det også.

Theodin:
- Peis på.
*smiler lurt*
- Nei det tror jeg ikke han gjør..
- Kanskje si det er fra Morten og..
*trekker på smilebåndet*
- Tenk om det har noen bieffekter..
- Burde vi teste det først?

Noira:
*holder armene om leggene*
*lener hodet frem på knærne*
*lytter til det han sier*
- Nei.. Men det gir mening..
*smller spakt*
- Det.. er jo logisk..

Angela:
*ser på ham og hever et bryn*
- Nei.
- Hvis det er bieffekter, vil du ha dem?

Alexander:
- Bra.
*smiler fort*
- Fint at jeg ikke bare babler..
*drar en hånd over håret*
- Så, hva er det viktigste for deg akkurat nå?
- Hvis vi skal sette ett mål. Én situasjon hvor du føler at du håndterer det.

Theodin:
- Nei..
*skjærer en grimase*
- Nei.. Send det til dem

Noira:
- Ungene.
*meget bestemt i stemmen*
- Jeg må kunne være rundt dem

Angela:
*smiler skjevt*
- Tenkte meg det.
*går for å sende det til dem*
*skriver en kort lapp så de vet hva det er for noe*
- De vet nå risikoen uansett.

Alexander:
*nikker*
- Nettopp.
- Så da gjør vi det samme som isted, bare at denne gangen ser du for deg at de er her med deg.
- Ha det bildet så klart at det virker ekte
*brått usikker på om det blir for mye for henne*
- Også husker du på pusten din.

Noira:
- Puste ja..
*lukker øynene sakte og legger seg ned*
*prøver å roe ned pusten*

Alexander:
*åpner sansene sine og følger med på energien i rommet*
*står klar til å gripe inn om han kjenner den blir panisk*

Noira:
*blir ganske panisk med tanken på å ikke klare roe ned ungene og selv bli stresset*
*kjenner svetten renner ned ryggen*
*kaster etter pusten*

Alexander:
*kommer nærmere*
*legger hendene til hennes*
*vil roe henne ned selv, men vet hun må klare det*
- Husk på målet ditt.
- Pust dypt inn med magen.

Noira:
*kjenner pusten går noe roligere*
*puster tungt men kjenner seg ennå klam*
*ser for seg ungene skriker sv smerte fra gnistregnet*
*skriker til*

Alexander:
*svelger hardt og innser at det var for tidlig å blande inn barna*
*stryker henne over pannen*
- Det går bra, jeg er her
- Åpne øynene dine

Noira:
*setter seg kjapt opp*
*legger hodet i hendene*
- Faen..
*reiser seg helt opp og går frustrert opp *

Alexander:
- Noira...
*ser hun forsvinner ut av hallen*
*sukker og banner lavt*
*følger etter henne*