Harry Potter - New and Improved

Theodin:
- Ja..
*mumler stille*
*sukker*
*kysser pannen hennes*

Noira:
*går ut i hagen på sykehuset*
*løfter blikket etter å ha satt seg på em benk*
*ser brått en kjent skikkelse*
- Tante..?
*kjenner øynene blir tårefulle*

Sina:
*sitter i en hagestol og leser*
*kikker opp når hun hører en kjent stemme*
- Noira..
*rynker brynene og reiser seg fort*
- Kjære deg..!
*kommer fort mot henne*
- Jeg trodde du hadde reist.

Noira:
*reiser seg kjapt og legger armene om tanten*
*klemmer hardt om henne*
*kjenner tårene triller og hulkene kommer*
*føler seg trygg i armene hennes*

Sina:
*rynker brynene sårt*
- Åh, Noira da..
*legger armene godt om henne*
*trykker henne til seg*
- Jenta mi...
*lar henne gråte*
*stryker henne forsiktig over håret*

Noira:
*hulker inn mot halsen hennes*
*blir stående lenge før hun roer seg*
*trekker seg litt fra henne og tørker seg over kinnene*
- Unnskyld
*hvisker*

Sina:
- Nei, hvorfor sier du det?
*ser mykt på henne*
- Se her..
*trekker opp en pakke papirlommetørkler fra vesken i stolen*
*gir henne den*
*smiler spakt*
- Jeg går gjennom mange av disse selv.

Noira:
- Det er så godt å se deg..
*hvisker*
- Selv her.. Takk
*tar imot papiret*
*smiler blekt*

Sina:
- Ja.. Selv her.
*smiler trist*
*setter seg ned, og ser hun gjør det samme*
- Ather sa at du var hjemme igjen.
*ser sårt på henne*
- Gikk det ikke bra?

Noira:
*setter seg rolig ned*
*sukker tungt*
- Jeg kom inn igjen i dag..
*presser lippene sammen*
- Det går... Ja.. Jeg er jo her..

Sina:
- Ja..
*smiler trist*
- Men du gjør det for deg selv og for guttene dine
- Det er det jeg må fortelle meg selv i det minste.
*klemmer om hendene sine*

Noira:
*nikker sakte*
- Hvordan har du det?
*ser sårt på henne*

Sina:
- Bedre. Takk.
*smiler fort*
*antar hun har hørt litt av hvert av Angela*
*vil rødme av skam av å tenke på det*
- Jeg skulle tatt kontakt første gang du var her
- Og det er ingen unnskyldning for at jeg ikke gjorde det.. Jeg bare syns det var så vanskelig.
- Du har alltid vært litt jenta mi også, Noira.

Noira:
*blir tårevåt igjen*
- Og du litt mammaen min.
*hører stemmen knekker*
- Ikke vær lei deg.. Jeg turte ikke jeg heller

Sina:
*strekker seg frem for å ta hånden hennes*
*klemmer mykt om den*
- Men jeg er lei meg.

Noira:
*holder hånda hennes og vil ikke slippe*
*klemmer om den*
- En blir så sliten her..
*sukker tungt*

Sina:
*sukker med henne*
- Veldig.. Ekstremt.
- Jeg har aldri sovet så mye som jeg gjør her.
- Men dess bedre når man kommer ut.
*smiler spakt*
- Og det er lov med besøk, vet du.

Noira:
*sukker tungt*
- Jo..
*smiler prøvende*
- Men det er ikke her livet er..
- Det har så lite å si hvordan jeg gjør det her.. Overgangen ut er stor

Sina:
*rynker brynene*
- Klart det har noe å si.
*sukker litt*
- Men jeg skjønner hvorfor du sier det
- Jeg følte det også sånn.. lenge.
- Det er først i det siste jeg har følt på litt håp
- Du kommer til å føle på det du også, etterhvert.

Noira:
*klemmer hardere om hånda hennes*
*smiler matt*
- Håper det..
*senker blikket*
- Jeg har skuffa alle..
*hvisker*
- Og å være her hjelper ikke

Sina:
*får så inderlig vondt av henne*
*føler hun hører seg selv snakke*
- Hvem har du skuffet?
*drar stolen sin nærmere Noira*

Noira:
- Morten... Alex... Guttene.. Alle..!
*hulker inn i hånda*
*legger den over øynene*

Sina:
- Hei.. hei..
- Du..
*legger begge armene om henne*
*klemmer henne og kysser henne i håret*
- Åh, det er en så grusom følelse å ha.
- Jeg unner deg den ikke.
- Mest fordi det så absolutt ikke er sant. Det er jeg sikker på.

Noira:
- Jo det er sant..
*hvisker*
- Jeg har holdt på med dem begge to samtidig..
*lukker øynene*
- Vi var på fest fredag.. Og jeg kom med Morten.. Men lå med Alex på festen.. Og Morten fant ut av det.
*lukker øynene *
- Hva feiler det meg? Hvorfor gjør jeg sånn?

Sina:
*holder enda om henne*
*kjenner den lille jenta skjelver i armene hennes*
- Det feiler deg ingenting.
- Smerte kan gjøre at man handler på måter man egentlig ikke ville gjort hadde man vært uten den.

Noira:
*hviler inntil henne*
*svelger hardt*
*nyter trøsten av varmen og ordene hennes*
*sukker stille*