Harry Potter - New and Improved

Karsten:
- Jeg kommer til å savne deg når jeg går ut døra
*smiler varmt*
*kysser henne igjen*
- Gleder meg til i kveld

Emmeline:
- Ntå..
*kjenner det våte håret drypper nedover ryggen*
*kysser ham mykt igjen og igjen*
- Jeg og..
*griper to håndklær, og rekker ham det ene*

Karsten:
*tørker seg kjapt*
*blunker og går for å hente klærna sine*
*legger merke til at Terina ikke er å se*
*biter seg i lippa og kler seg*

Emmeline:
*rynker brynene litt av den tomme stuen*
- Rart..
*knyter morgenkåpen rundt midjen igjen*
*smiler svakt til ham*
- Tror du Morten er bekymret?
*flirer lavt*

Karsten:
*begynner å le*
- Jeg tror nok han skjønner tegningen
*flirer mot henne*
- Men jeg får ta turen..
- Hilse på guttene hans

Emmeline:
- Ja..
- Vi har flumpulver.
*nikker mot peisen*
*smiler svakt mot ham*
- Vi kan møtes ved.. London Eye. Det vet du vel hvor er.
*flirer fort*

Karsten:
- Tja, men jeg finner den
*blunker igjen*
*ser forskende på henne*
*trekker henne sakte mot seg igjen*
*kysser henne lenge*
*slipper henne sakte*
- Vil du sees.
*går rolig inn i peisen og drar til Morten*

Emmeline:
*kjenner hun blir som smeltet smør når han kysser henne*
*forstår ikke hvor den følelsen kommer fra*
*blir stående og se etter ham i et par sekunder*
*tørker av seg smilet, og går mot Terinas rom*
- Ina, er du her?

Morten:
*ser opp når det kommer lyd fra peisen*
*sitter med Jason på fanget*
*humrer når han ser fetteren*
- God morgen..

Terina:
*kommer kjapt ut i stua*
*fniser mot henne*
- Ville ikke forstyrre dere..
*hever øyenbrynet*
- Fortell!!!

Karsten:
*løfter blikket og ser seg om*
- God morgen.
*smiler lurt*
- Næmmen.. Jøss.. Mini Morten
*kommer rolig nærmere*
- Det er det villeste..

Emmeline:
*fniser og drar hendene over ansiktet*
- Herregud..
*siger ned i sofaen*
*ser fnisende på henne*
- Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne engang..! 
- Han er så kjekk!
*stønner og legger hodet bakover*
- Og så enkel å prate med

Morten:
- Ja, Noira sier også at han ligner på meg.
*humrer og stryker sønnen over ryggen*
*løfter brynene lett mot ham*
- Hvordan går det med deg?

Terina:
*flirer mot henne*
- Jeg ble overrasket over kjemien dere imellom!
*fniser*
- Og jeg hørte dere...
*gliser*
- Du hørtes fornøyd ut

Karsten:
*setter seg på huk fremfor ham*
- Hei.. God dag, god dag
*lar babyen holde fingeren hans*
- Ja du er virkelig en pappa gutt.
- Og onkel Karsten fikk rundknulle den utrolig vakre Emmeline
*gliser opp til Morten*

Emmeline:
- Jeg og..! Jeg tenkte først at han absolutt ikke var min type, men..
*heiser på en skulder*
*rødmer*
- Uff..
*kaster en pute etter henne med et flir*
- Ja tenk! Det er kanskje den beste jeg har hatt
- Eller, jeg vet ikke hvorfor jeg sier "kanskje". Det var absolutt den beste jeg har hatt..!

Morten:
*rister litt på hodet*
*smiler oppgitt*
*hører sønnen blir gira av oppmerksomheten*
- Kan ikke tro at hun er din type.

Terina:
*fniser bare ennå mer*
- Ååå Emmi!
*flirer og legger armene om henne*
- Du er søt..! Skikkelig
*klemmer om henne*

Karsten:
- Min type?
*flirer mot den lille gutten*
- Har jeg en type?
- Neeei.
*humrer lett*
- Likte henne jeg.

Emmeline:
*himler med øynene*
- Åh, slutt.
*men kjenner hun er rød*
*drar håndflatene over kinnene*
- Skal se han i kveld igjen, da.
- Du må hjelpe meg å finne klær..!

Morten:
- Vet ikke..
*reiser seg med Jason på armen*
- Har alltid syns hun og Terina er litt flåsete. 
- Masete.
*flirer fort*

Terina:
- Det må vi
*flirer*
- Men tror han helst foretrekker deg uten
*hopper opp og ned*
- Jeg ble så gira av dette!

Karsten:
- Du liker jo ikke folk sånn generelt hva?
*flirer mot ham*
- Åå få holde dens helten der.
*strekker ut hendene*

Emmeline:
*ler av henne*
- Sluuutt!
*slår henne i armen*
- Det er ikke som det kan bli noe seriøst, så du kan bare roe ned den heiinga! 

Morten:
- Tja..
*ser fort på ham med et flir*
*rekker Jason over*
- Her.. Kommer nok et bleieskift straks
*humrer*

Terina:
*fniser til henne*
- Venter bare på ringen jeg!
*smiler varmt*

Karsten:
- Gleder meg til å treffe Noira
*flirer*
- Som er mamma til en så søt gutt!
- Ja du var søt du!
- Og som Morten menneskehater smelta for!

Emmeline:
- Særlig..
*kaster enda en pute på henne*
- Han skal drive bondegård, Terina
- Ser du for deg meg der?

Morten:
*smiler varmt*
- Ja.. Det spørs om du får sett henne mens du er her.
- Hun er jo på.. på sykehuset.
*stryker Jason over kinnet*
- Så med mindre du vil være med dit..

Terina:
*faller overende bak i en stol og ler høyt*
*fniser høyt*
- Ååå.. Hvorfor ikke?
*legger hodet på skakke*
- Er jo litt sexy da?

Karsten:
*hever øyenbrynet svakt mot ham*
*smiler kjapt*
- Klart jeg kan det
*hipser på Jason*
- Må vel hilse på?

Emmeline:
- Klart det er en sexy tanke
- At han går rundt der, med litt skitne, grove hender..
*ser drømmende ut i luften*
- Og passer på store, store trær
*ser lurt på henne*

Morten:
*trekker på skuldrene*
- Hun spør om familien min hele tiden.
- Så hun har sikkert lyst.
- Jeg kan høre.
*smiler svakt*

Terina:
- Altså, la oss snakke om den kroppen!!
*gliser mot henne*
- Fy faen sæ digg
*fniser*
- Jeg ble litt klein i bolla når han sto der i bare boxeren

Karsten:
*rynker pannen svakt*
*ser rolig opp på ham*
- Hva har du sagt da?
*holder blikket på Jason*

Emmeline:
- Åh..
*sukker og ruller med øynene*
*lener seg enda lenger bak i sofaen*
- Jeg vet!!
- Jeg kunne slikket ham over hele!

Morten:
- Du vet jeg ikke liker å snakke om det.
*ser fort på ham*
- At jeg ikke har sett far på flere år
- Og mor er død.
- Lite, men sannheten.

Terina:
*fniser mot henne*
- Skal dere sees igjen da?
*smiler lurt*

Karsten:
*nikker sakte*
- Ja..
*rynker pannen svakt*
- Du har da meg.
*blunker*
- Må bli vant med meg nå, fridde jo til Emmeline i går
*ler høyt*

Emmeline:
- I kveld, sa jeg jo.
- Har lovet han å vise ham London.
*ser fort på henne*
- Og kanskje veien til senga mi igjen..
*flirer*

Morten:
- Jeg har deg.
*smiler fort og klapper ham på armen*
*før han sukker*
- Jammen..
*rister fort på hodet*
*ser fort på ham, litt overrasket*
- Skal du se henne igjen altså?

Terina:
- Stemmer.. Stemmer..
*fniser*
- Vet du..
*smiler lurt*
- Jeg finner meg et annet sted for kvelden... Også har dere kåken for dere selv.
*hever øyenbrynene*
- Uforstyrret

Karsten:
- Ja såklart!
*flirer mot ham*
- Hun var jo skjønn..!