Harry Potter - New and Improved

Sina:
*kjenner det er deilig å være den som trøster for en gangs skyld*
*må blunke bort sine egne tårer*
- Du kommer deg gjennom dette.
- Sterkere enn noen gang før.
- Og du skal gjøre det for deg selv, og for guttene dine.

Noira:
*lukker øynene*
*hører hvordan hjertet hennes slår*
- Men de har det bedre uten meg..
*hvisker*
- Jeg bare ødelegger alt

Sina:
- Åh, nei nei..
*rister stille på hodet*
- Det er ikke sant. Det er aldri for sent.
- Barn trenger moren sin, like mye som mor trenger barna sine.

Noira:
*klemmer hardere om henne*
- Men Morten kan finne seg ei ny.. Ei bedre mamma enn meg.
*hvisker*
*hulker*
- Jeg ønsker så lenge at du var mammaen min

Sina:
*må ta et sekund for å puste*
*klemmer henne hardere*
- Therana hadde det vanskelig veldig lenge
- Og det tok altfor lang tid før hun fikk hjelp
- Derfor er det så fint at du får det nå, Noira
- For ingen kan være en bedre mor for barna dine, enn det du er.. Om du gir deg selv lov og tid til å hjelpes.

Noira:
- Men det er ingen hjelp..
*hulker*
- De kan ikke hjelpe meg med kreftene.. Jeg kan skade Nathan og Jason.
- Eliksiren fungere ikke lenger... Morten skjønner det ikke... Alexander prøvde å hjelpe meg men det gikk ikke.. Og mamma klarer det ikke heller

Sina:
- Klart det finnes hjelp.
*kysser henne mykt i håret*
- Og ingen kommer til å slutte å lete etter løsningen for deg.
- Ha tro på det.

Noira:
*kjenner hun faller mer til ro med det Sina sier*
*lukker øynene og blir stille*
- Jeg vet ikke hva jeg er lenger.

Sina:
*stryker henne forsiktig over ryggen*
- Du er så ung.. Du har hele livet foran deg.
- Men kanskje dette stedet kan hjelpe deg med å finne den riktige retningen.

Noira:
*puster tungt ut*
*klemmer bedre om henne*
- Jeg er så glad i deg
*hvisker*

Sina:
*smiler spakt*
*trekker henne litt fra seg*
*ser inn i ansiktet hennes*
*sukker og finner nye papirlommetørkle*
*rekker henne det ene*
- Og jeg er så glad i deg.
- Du er jenta mi. Uansett.

Noira:
*smiler spakt tilbake*
*tar imot lommetørkle hennes*
- Unnskyld..
*ler lett*
- Du er gjennomvåt

Sina:
*smiler litt når hun ler*
- Det er ikke farlig
*tørker sine egne tårer*
- Jeg har bidratt selv.

Noira:
- Godt det..
*smiler fort*
*tørker tårene*
*sukker tungt*
- Du høres ut som du er klar for å dra hjem snart.

Sina:
*smiler varmt*
- Det er godt å høre deg si det.
- Jeg håper det. Jeg tror jeg føler meg klar.
- Men det er som du sier, verdenen utenfor er en annen enn den her.
*bretter sammen papirlommetørklet*

Noira:
- Ja..
*smiler forsiktig*
- De savner deg veldig..

Sina:
*holder seg fra å gråte igjen*
*vil ikke gå over til å være den som må bli trøstet*
*smiler modig*
- Har du snakket med Angela?

Noira:
*nikker fort*
- Senest i går..
*senker blikket og svelger*
- Hun.. Hun virker lettere til sinns.

Sina:
*smiler litt*
- Gjør hun?
- Det er godt..
- Jeg unner henne det.
*ser hun senker blikket*
- Jenta hennes og din yngste er født på samme dag..?

Noira:
- Ja..Jason
*smiler varmere*
- Det var litt av en dag..
*trekker på fliret*

Sina:
- Jason.
*smiler varmt*
- Godt med et normalt navn
- Rae..
*rister litt på hodet*
- Men hun er da søt.. Angela har sendt bilder.

Noira:
- Rae er super søt.. Eller Bubba som de kaller henne.. Hun er god og rund!
*flirer svakt*
- Måtte overtale Morten..
- Han ville ha Mads

Sina:
- Bubba..
*smiler skjevt og klemmer om hendene sine*
*kjenner de er blitt klammere, men overser det*
- Hadde ikke passet med Nathan det, vel.
- Godt du fikk overtalt ham.

Noira:
*smiler spakt*
- Nei.. Det er sant..
*smiler rolig*
*ser ned på sine egne hender*

Sina:
*holder blikket sitt på ansiktet hennes*
- De har en god mor, de to små guttene.
- En med et stort hjerte og stor samvittighet
- Ikke la deg selv snakke deg til noe annet.