Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
*ser lenge på henne*
- Ina da..
*biter seg i leppa*
- Du trenger ikke det da.
- Men det er veldig snilt.
*gliser*

Morten:
- Skjønn..
*vet ikke om det er det ordet han ville brukt*
*sukker*
- Jaja, dere er da voksne mennesker begge to..

Terina:
- Alt for deg
*blunker til henne*

Karsten:
*flirer*
- Ja jøss
*ser ned på Jason*
- Hvor er den andre?

Emmeline:
- Søtnos.
*kommer nærmere søsteren*
*kysser kinnet hennes fort*
- Drar du til pappa da?

Morten:
- Ute med barnepiken.
*nikker mot hagen*
*smiler skjevt*

Terina:
*trekker på skuldrene*
- Eller Max.. Noen
*blunker*

Karsten:
*snur på hodet*
- Barnepiken
*flirer når han ser henne*
- Tja.. Ikke mye pike det der iallefall

Emmeline:
*smiler til henne*
*hviler kinnet mot skulderen hennes*
- Du er snill du.

Morten:
- Nei..
*humrer*
- Ikke akkurat.
- Vent da.
*går mot mot døren og roper etter Nathan*
*ser han kommer løpende*
*bøyer seg ned for å ta ham imot*
- Ouff, du er blitt tung..!
*flirer og løfter ham opp*
- Se her, du må hilse på onkel Karsten

Terina:
*fniser*
- Godt jeg ble veldig nysgjerrig i går da.
*ler ned til henne*
- En kveld fullt av overraskelser

Karsten:
*holder godt om den viltre babyen*
*smiler varmt mot Nathan*
- Hallo Nathan, jeg er onkel Karsten!
*flirer*
- Så kjapp du var! Supermann hva?

Emmeline:
*fniser*
- Ja..
- Jeg overlot deg visst litt til Morten på egenhånd
*skjærer en liten grimase*
- Sorry

Morten:
- Han er en liten rakker ja.
*humrer og setter ham ned på gulvet igjen*
- Så det var de to.
*smiler varmt mot Jason*

Terina:
- Jeg tror det ble en del vin i går for han var brått veldig hyggelig!
*begynner å le*
*rister på hodet*
- Var skikkelig fintalende om Noira.. Ble nesten rørt!
- Han og Alex har fordelt ungene og snakka ut.. Han sa til og med at han forsto Alex ikke hadde det bra!

Karsten:
- Du er heldig
*smiler varmt*
- Kunne du tenke deg flere?

Emmeline:
*rynker pannen mens hun forteller*
- Hææ?
*setter seg bedre opp*
- Vent hva, hva i alle dager har jeg gått glipp av?

Morten:
- Uff
*rister på hodet*
- Ikke på mange, mange, mange år isåfall.
- De to her krever nok!
*ser Nathan flyr ut døren til hagen igjen*
*tar imot Jason som prøver å vri seg ut av Karstens armer*
*smiler svakt av ham*
- Lengter du?

Terina:
- Ikke sant!
- Jeg sa til han at han var en kul fyr
*ler høyt*

Karsten:
- Ja det vet du jo
*flirer*
- Hadde gladelig hatt ti
- Kunne fått løpe fritt på gården..
*smiler drømmende*
- Det kommer vel..

Emmeline:
*stirrer på henne*
*bryter ut i latter hun også*
- Det er det sykeste jeg har hørt!

Morten:
*smiler litt av ham*
- Kommer fortere enn vi hadde trodd, om du fridde i går.
*rister lett på hodet*

Terina:
- Ikke sant?
*ler hjertelig med*
- Uff.. Holde meg unna rødvin en stund
*flirer til henne*

Karsten:
*ler fort*
- Ja.. Var sant det..
*ler lett*
- Du er ikke så kjapp på frier fronten?

Emmeline:
*flirer*
- Ja, tror kanskje det.

Morten:
- Ting har vært turbulente lenge nå
*smiler kort*
*stryker Jason over ryggen*
- Så det har bare aldri passet
- Og nå tror jeg kanskje at det aldri vil det..

Terina:
*smiler varmt ned mot henne*
- Du hadde jo kledd høye støvler og forkle du
*flirer*
- Du er jo kuuuul
*rødmer og ler igjen*

Karsten:
*ser sårt på ham*
- Aldri er langt frem..
*kan se han er såret*
- Ting ordner seg kanskje?

Emmeline:
*ler høyere*
- Ina, jeg kan ingenting om sånt
- Jeg klarer meg knapt i byen!
*dulter i henne*

Morten:
*smiler fort*
- Vi får se.
- Det er ikke opp til meg.
*heiser på en skulder*
- Så.. sulten?

Terina:
- Du kan gå naken i de støvlene så tror jeg ikke han bryr seg!!
*dulter i henne*
*flirer*
- Ååå så gøy!
- Tenk hvor glad pappa hadde blitt om du fant en bonde! Det hadde jo..
*blir så latterfull at hun ikke får sagt mer før latyeren overtar*
-... Pappas drøm

Karsten:
*rynker pannen*
- Da skal jeg sjarmere inn det jeg kan på dine vegne kjære fetter
*flirer*
- Alltid.
- Fikk kaffi av frøkna da!

Emmeline:
*kjenner hun blir rød og bare enda mer fnisete*
*legger hendene om kinnene sine*
- Sluuuutt!
- Da går det opp i opp da, jeg en bondekone og du kona til en Draconizprins
- Til sammen utgjør de vel en vanlig engelsk bymann?
*ler og ler*

Morten:
- Ikke mer enn det?
*rister på hodet, og ser litt flirende på ham*
- Det er da for dårlig.
*blir med ham mot kjøkkenet*
- Når skal du se henne igjen da?

Terina:
*må tørke bort tårene som kommer*
- Jeg tisser på meg!!
*spretter opp og løper mot toalettet*
*ler høyt fra doen*

Karsten:
- Fikk mer enn det men ikke spiselig
*humrer lurt*
- Vel.. I kveld..?
*ser spørrende på ham*

Emmeline:
*krøker seg sammen når hun løper*
*ler så mye at det ikke kommer en eneste lyd*

Morten:
*hever brynene høyt*
- Ja.. Det må du da bare gjøre.
*begynner å skjære opp rundstykker*
- Såpass snart altså

Terina:
*ler høyt på toalettet*
- Uff..
*flirer*
- Noen skulle sett oss nå!

Karsten:
- Jeg får tid til deg og da!
*smiler fort*
- Hun ville så gjerne... Og.. Ja.. Hvorfor ikke?
*overtar Jason mens han ordner frokost*

Emmeline:
- Nei! Gud nei!
*tørker tårene sine*
- Da hadde de aldri ville sett oss igjen!

Morten:
- Ja.. Hun er nok vandt til å få det som hun vil.
*smiler fort*
*dekker på kjøkkenøyen*

Terina:
*rister på hodet*
- Dauer..!
*trekker i snora*
- Nei.. Nå.
*tar seg til magen*
- Jeg har vondt i magen

Karsten:
*flirer*
- Du er ikke særlig begeistret for de to?
*humrer*
- Var det hun som satt med deg som er Draconiz fyrstens elskerinne?

Emmeline:
- Jeg og
*legger seg flatt på sofaen med et sukk*
- Vondt i magen, sår på leppene, øm i tissen.
- Det blir vel ikke bedre?

Morten:
*nikker*
- Terina.
- Men hun var ikke så ille i går kveld, faktisk.
*heller opp kaffe i krusene*

Terina:
*ler høyt*
- Ååå..
*lukker øynene*
- Kjenner jeg ble misunnelig på deg Em..
- Jeg vet du ikke vil, men du kan iallefall ha sjans å få være med ham.. Alltid

Karsten:
- Så ille i går kveld?
*flirer*
- Hørte hun hadde en slibrig innledningskommentar..

Emmeline:
*biter seg i leppa*
- Ååå..
*ser trist på henne*
*holder ut armen sin*
- Åh, kom hit

Morten:
*sukker*
- Ja, de er ikke så imøtekommende mot Noira alltid.
- Jeg tror jeg sa feil i går.. de er jo stesøstre.
*smiler kort*
- Så jeg hadde håpet at de strakte ut en lenger hånd mot henne.