Harry Potter - New and Improved

Noira:
- Jeg er så lei..
*hvisker*
*sukker tungt*
- Jeg er så sliten.. Og det blir ikke bedre av å være her.
*senker blikket*

Morten:
*sukker*
*setter seg nærmere om henne og legger armen om henne*
- Du kommer ikke til å like dette spørsmålet, men jeg må stille det.
- Lover du at du prøver?

Noira:
*blir iskald om hjertet*
" Du har gitt opp... Morten har gitt opp"
*holder blikket stivt fremfor seg*
*velger å ikke svare*
*snur blikket mot Nathan*
- Er det den nye buksa jeg kjøpte..?

Morten:
*ser sårt ned på henne*
*overhører spørsmålet hennes*
- Noira.
- Svar meg..
- Eliksiren kommer til å bli ferdig, og du kommer til å få den, og det kommer til å hjelpe med kreftene dine
- Men du må få det bra med deg selv også, noe eliksiren ikke kommer til å fikse.

Noira:
*nikker monotont til det han sier*
*holder blikket på Nathans bukse*
- Mm.
*biter seg i kjaken*
- Klart..
*føler seg fullstendig kraftløs*

Morten:
*kysser henne mykt i håret*
- Har du snakket med Sina? Siden du nevnte henne.

Noira:
- Ja.. Hun er her hu også.
*hvisker*
*lukker øynene når han kysser henne*
*ser Jason slipper brystet hennes*
*smiler spakt*
- Du skulle ha spist litt mer..
*rynker pannen*
*løfter ham sakte opp*

Morten:
- Ja.. Ather sa det.
- Men hun nærmer seg å komme hjem, sier han.
*ser ned på henne*
*stryker Jason på kinnet*
- Ser fornøyd ut han
*smiler spakt*

Noira:
- Sier det ja..
*hvisker*
- Så bra..
*lukker øynene*
*hviler hodet inntil skulderen hans*
*ser ned på Jason igjen*
- Morten..
*skjelver i stemmen*
- Jeg har ikke fått mensen ennå.

Morten:
*blir helt stille*
*kjenner et sug i magen*
*svelger*
- Har du testet..?

Noira:
- Ja men jeg har ikke fått noe svar.
*skjelver i stemmen*
- De tok bare urinen..
*kjenner tårene renner*
- Jeg skulle få beskjed før dere kom..!

Morten:
*lukker øynene et sekund*
*orker ikke engang tenke på hvem sitt det potensielt er*
*setter seg bedre til rette så han kan legge begge armene om henne*
- Da blir jeg til vi vet.

Noira:
*klemmer seg hardt inntil ham*
- Jeg er så lei meg..
*hvisker nesten lydløst*
*åpner øynene når tiden har gått noe og ser opp på psykologen*
- Hva med prøven?!
*ser han ser overrasket på henne*
- Negativ
*sukker lettet ut*
*kjenner tårene siler*

Morten:
*kjenner han og puster lettet ut*
*ser mykt ned på henne*
- Da var det ute av verden i det minste.
*smiler svakt*
*strekker seg etter lommetørklet på bordet*
- Sånn.. Her..

Noira:
*klarer ikke holde gråten borte*
*får lagt Jason over i Mortens armer før hun knekker sammen*

Terina:
*smiler lurt mot Emmeline*
- Se på hu du
*flirer*
- Han kommer til å sikle nedover deg

Morten:
*ser sårt på henne*
*reiser seg med Jason i armen*
*får Nathan opp også, og går mot døren*
*leverer dem til en av pleierne, og går tilbake til henne*
*legger begge armene om Noira og klemmer henne mykt*
- Ssj... det går bra...

Emmeline:
*trekker på seg støvlettene*
*flirer fort til henne*
- Hysj på deg. 
*men slenger på håret en gang til*
- Takk for hjelpen.
- Jeg skylder deg en..!

Noira:
*lar ham trøste henne*
*kjenner skammen brenner*
*legger forsiktig armene om ham*
*hulker sårt mot halsen hans*

Terina:
*fniser og blunker til henne*
- Får komme meg avgårde før dere kommer..
- Men ikke i min seng!

Morten:
*vugger henne forsiktig*
*kjenner det er grusomt å høre henne slik*
*men lar henne bare gråte*

Emmeline:
- Æsj, kunne aldri falt meg inn!
*drar håret over skulderen*
- Hils Max, eller pappa, eller hvem du nå drar til!
*kysser kinnet hennes fort, og skyndter seg ut døren*

Noira:
*blir sittende lenge i armene hans*
- Tilgi meg..
*hvisker*
- De vil ikke steralisere meg.. Pga kreftene.. Jeg har spurt.

Terina:
*ser etter henne*
*sukker tungt*
*går for å pakke sammen det hun trenger*

Morten:
*rynker brynene litt*
- Vil du virkelig det?
*ser sårt ned på henne*

Emmeline:
*ser køen strekker seg langt ved London Eye*
*følger pariserhjulet med øynene mens hun venter*

Noira:
*nikker bestemt*
- Jeg orker ikke tanken på å være gravid på ny
*hvisker*

Karsten:
*står nervøst og ser rundt seg*
*strammer skinnjakka om seg*
*får brått øye på henne*
- Emmeline.
*kommer rolig mot henne*
- Wow..

Morten:
*nikker med henne*
- Ok.
*kysser henne mykt i håret*

Emmeline:
*smiler bredt når hun får øye på ham*
*kjenner hjertet dunker litt hardere*
*går ham i møte*
- Hei, fremmede.
- Så, savnet du meg?

Noira:
*klemmer seg inntil ham*
- Det er ikke for å skjule noe.
- Værsåsnill å tro meg
*hvisker pinefullt*

Karsten:
*kommer rett bort og trekker henne inntil seg*
- Hei... Veldig
*smiler lurt*

Morten:
- Jeg gjør det.
*blir minnet på hvordan hun var med Nathan og Jason*
- Jeg har sett deg gå gjennom det to ganger..
- Det er ikke noe jeg unner deg igjen.

Emmeline:
*legger den ene armen lett om livet hans*
*har vesken i den andre*
*smiler lurt tilbake til ham*
- Veldig?
*hever et bryn*
- Det er enn jeg kunne ha håpet på..

Noira:
*nikker*
- Takk
*hvisker stille*
- Takk

Karsten:
*legger armen godt om henne*
*humrer*
- Du ser meget meget godt ut!
*smiler varmt*
- Nå er jeg spent på aften.