Harry Potter - New and Improved

Morten:
- Jaja..
*ser Nathan kommer bort til dem*
*løfter ham opp i fanget sitt*
*stryker ham over krøllene*
- Det er nok bare en flørt
- Han drar hjem igjen etter helga

Emmeline:
*gisper*
*hadde ikke trodd han skulle gjøre det*
- Karsten..!
*kniper lårene sammen rundt hånda hans*

Noira:
*smiler kjapt*
- Så fort..
- Må nesten sees hee da..

Karsten:
*setter seg forsiktig nærmere*
- Skal jeg stoppe?
*løfter vinglasset og nipper*
*ser seg kjapt rundt så ingen ser dem*

Morten:
- Bare hvis du vil.
- Ikke noe press.
*smiler spakt*
- Det var planlagt at han skulle komme før du kom hit.
- Han kommer nok tilbake en annen gang også

Emmeline:
*rister svakt på hodet*
*biter seg i leppen*
*griper pleddet som ligger ved siden av dem*
*brer det fort over fangene deres*
*sprer lårene for ham*

Noira:
*smiler spakt*
- Det er lange dager.. Besøk er befriende
*stryker hånda i Nathans krøller*
- Jeg er veldig glad dere kom

Karsten:
*lar fingene massere rolig over henne*
*smiler lurt for seg selv*
*holder blikket rolig rundt seg*
*følger lydene hennes*

Morten:
- Så fint.
- Det er vi også.
*smiler varmt*

Emmeline:
*kjenner stresset over at noen kan oppdage dem holder henne tilbake*
*drikker raskt opp drinken sin og legger en hånd over hans*
- La oss dra..?
*ser sultent opp på ham*

Noira:
*smiler spakt*
*klemmer seg inntil Nathan*
- Godklumpen

Karsten:
*smiler lurt tilbake*
*får det travelt med å betale*

Morten:
*smiler varmt av dem*
- Blir ikke søtere..
- Se så trøtt han er
*humrer av Nathan som strever med å holde øynene åpne*

Emmeline:
*tar med seg maten de ikke spiste opp*
*men slenger posen fra seg på gulvet med en gang de er inne i leiligheten*
*slår armene om nakken hans*
- Du er gærn..
*hvisker og kysser ham lengtende*

Noira:
- Det er jo sent og
*smiler sårt*
*sukker tungt*
- Dere må vel gå.
*puster sårt ut*

Karsten:
- Jeg?
*løfter henne opp og inntil seg*
- Du som utfordra meg
*smiler lurt*

Morten:
*ser fort på klokken*
- Vi kan bli litt til.
*smiler svakt og legger armen om henne*
*stryker henne over den*

Emmeline:
*slår bena om hoftene hans*
*vrikker seg ut av jakken*
- Jeg?
*ser uskyldig ned på ham*
- Har jeg vel aldri..

Noira:
*lener hodet sitt mot skulderen hans*
*smiler spakt*
- Bra eliksiren snart er klar.. Du er helt fantastisk

Karsten:
*smiler lurt ned mot henne*
- Jeg visste du var frekk ja

Morten:
- Snart er å ta litt i, men..
*smiler fort*
- Jeg håper det er snart

Emmeline:
*fletter fingrene sammen bak nakken hans*
- Er jeg vel ikke
*stikker ut underleppen*
- Jeg er helt uskyldig

Noira:
- Sett i et lengre perspektiv er det vel snart..
*sukker stille*
- Det bare føles uendelig lenge..

Karsten:
- Så.. Guiden...
*smiler lurt*
- Hvor er det godt å knulle?
- Sofaen? Sengen? Veggen?

Morten:
- Der er jeg enig.
*nikker stille*
- Ather er på teamet og hjelper nå
- Han har mye bra kunnskap..!

Emmeline:
*legger leppene sine mot munnviken hans*
*kysser ham lett*
*hvisker*
- Hvor vil du ha meg..?

Noira:
- Det er så rart at du jobber med onkel..
*smiler skjevt*
- Han er skarp da..
- Har ikke hatt så mye med han å gjøre, mest tante.

Karsten:
- Jeg vil ha deg nå
*skubber henne inntil veggen med kroppen*
*lirker bort trusa hennes og åpner smekken*
*glir forsiktig inni henne*
*fester grepet om rumpa hennes og beveger seg*

Morten:
- Veldig skarp
*nikker seg enig*
- Han forstår seg på eliksirer.
*rynker brynene litt*
- Men det er han som er i blodsslekta di? Sina er inngift..?

Emmeline:
*nyter hvor bestemt han er*
*klynker når han gjør sin entre, men blir vandt til følelsen etter litt*
*strammer grepet om nakken hans*
- Åh herregud..!

Noira:
- Ja, mammas lillebror.
*smiler skjevt*
- De har hatt et veldig... Opp og ned forhold.
- Hadde nok ikke hatt kontakt om ikke Xas var god kompis med ham.
*smiler svakt*

Karsten:
*ser kjapt på henne for å se om det gjør vondt*
*men hører det gjør alt annet enn det*
*øker sakte tempoet*
*stønner mot øret hennes*

Morten:
- Ah..
*nikker stille*
*føler familien hennes blir mer og mer kaotisk, jo mer innsikt han får i den*
- Men Sina har du hatt kontakt med?

Emmeline:
*kjenner kjolestroppene sklir ned*
*stønner med åpen munn*
*kjenner det går fort, så forsøker bare å henge med i svingene*

Noira:
- Sina har vært som en mamma for meg.. Mer mamma enn mamma..
*smiler sårt*
- Mamma var mye borte.. Og borte mentalt.. Det var alltid Sina vi gikk til, Teo også.

Karsten:
*klarer ikke styre seg*
*stønner høyt og kjenner det topper seg*
*peser mot øret hennes*

Morten:
- Men ikke nå lenger.
*ser trist ned på henne*

Emmeline:
*lar fingrene gli opp i håret hans*
*kjenner brystet hever og senker seg fort*
*kysser ham på siden av nakken, og slipper sakte grepet om ham med lårene*
*siger ned på gulvet med et litt bedøvet fnis*
- Herregud..

Noira:
*trekker på skuldrene*
- Snakker mer med Xas enn mamma..
*smiler stramt*
- Jeg hadde jo ikke krefter så... Var uinteressant en stund for henne..

Karsten:
*peser*
*ser forskende på henne*
- Jeg.. Ble litt ivrig der..
*retter seg opp*
- Natten er ung, la meg gjøre opp for det

Morten:
*rynker brynene litt*
*stryker henne over håret*
- Er det derfor du sier det om guttene?
- At de ikke hadde merket det om du var der?
- Fordi moren din ikke har vært der?

Emmeline:
*trekker opp stroppene på skuldrene igjen*
*ser opp på ham med et smil*
- Ikke unnskyld deg. 
*legger armene om livet hans*
- Det var deilig å kjenne deg sånn.. at du bare ga deg hen liksom

Noira:
- Om hun var der... Så var hun helt borte likevel..
*mumler*
*sukker stille*
- Er vel kanskje det..

Karsten:
*smiler lurt ned mot henne*
- Så bra da..
*klemmer om henne*
- Du deilige Emmeline

Morten:
*nikker stille*
*begynner sakte men sikkert å forstå mer*
- Men du er ikke moren din.

Emmeline:
*kjenner hun blir varm og klissete mellom lårene*
- Jeg må bare på do.
*flirer fort opp til ham*
- Bare føl deg som hjemme imens..!

Noira:
- Det begynte ganske likt.
- Hun hadde ikke kontroll på kreftene..
- Adrian var sterkere og fikk kontroll på henne..
*rynker pannen svakt*
- En stund..


Karsten:
*smiler svakt og ser etter henne*
*drar hendene svett igjennom håret*

Morten:
- Du er likevel ikke henne
*ser alvorlig ned på henne*
- Du har din egen historie, ditt eget narrativ

Emmeline:
*biter seg i leppa når hun setter seg på doen*
*kjenner det svir noe*
*ser seg i speilet mens hun vasker hender*
- Herregud..
*tørker hendene og fikser raskt på håret*
*gir sminken en touch-up også, før hun kommer ut*
- Sånn.
*kommer svinsende mot ham*