Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
- Trent..?
*ser på Karsten med et skjevt smil*
- Trent kondisjonen kanskje.
*flirer*

Morten:
- Du skulle ikke ha pushet det.
*smiler stramt*

Emmeline:
- Herregud, gledesdreper!
*heller opp såpe i karet*
- Sånn..
*finner frem et håndkle*
- Skal vi elle melle om hvem som skal sitte barnevakt?

Terina:
- Ja altså de har bare knulla
*flirer*
- Skylder det på kreftene... Men går det ann eller er det bare en teit unnskyldning?
*ser spørrende på Daniel*

Noira:
*flirer mot Emmeline*
*himler med øynene*
- Gå ned til Karsten du..
*blunker til henne*

Daniel:
*trekker på smilebåndet*
- Hvorfor tror du det blir født så mange barn på palasset?

Emmeline:
- Ha ha..
- Kos deg.
- Send Morten ned om du trenger et glass vin eller noe.
*flirer og går ut av badet og ned igjen til de andre*

Morten:
*tar et skritt til siden så Emmeline kan komme ut*
- Trenger du en hånd?
*rekker sin ut mot henne*

Terina:
- Serr?
- Jeg trodde de kødda
*flirer*
- Javel... Da er det jo.. Litt annerledes.

Karsten:
*fnyser*
- Vel tilfeldig når de var sammen fra før og da..

Noira:
*smiler spakt etter Emmeline*
*vil ikke si ja og ta den, selv om det frister veldig*
- Det går bra
*setter seg sakte opp*
- Mm.. Men ville du skrudd av vannet?

Daniel:
*ser Karsten er lite imponert*
- Følelser spiller inn også. 
- Om det bare hadde vært krefter som bestemte tiltrekning, hadde jeg ikke endt opp med Terina
*løfter hendene raskt opp for å beskytte seg selv*

Morten:
- Så klart.
*går for å gjøre det*
*innser at hun er nødt til å kle av seg for dette*
- Jeg kan jo egentlig stå utenfor.
*smiler fort*

Terina:
*ser rart på ham*
- Tror du jeg blir fornærmet av det?
*fniser og kommer nærmere*
- Tar det som et kompliment det der ass, de kreftene der er jo bare trøbbel..

Noira:
- Herregud..
*ser dumt på ham*
- Gå nå ned.. Ta deg et glass..
- Eller hvis du er så redd for at jeg skal drukne... sett deg i karet med meg
*innser litt sent at Morten nok kan finne på å ta henne bokstavelig*

Daniel:
*humrer og legger armen om henne*
- Du blir fornærmet av så mangt
- Må være på den trygge siden fremover
*smiler fort mot Emmeline som kommer ned igjen*

Emmeline:
- Plasserte henne i karet.
- Morten holder vakt
*himler med øynene og flirer*

Morten:
*ser dumt på henne*
- Det så ut som du skulle gå i bakken da du kom inn
*legger armene i kors over brystet*
- Hvordan føler du deg nå?

Karsten:
- Han må gi slipp..
*mumler*
*sukker oppgitt*

Noira:
- Helt.. Grei..
*ser trassig tilbake på ham*

Emmeline:
- Mm..
*tygger seg i leppa*
- Han finner ut av det.
*smiler fort*

Morten:
*sukker av trassigheten*
- Fint. 
- Da går jeg ned da?
*gir henne en sjanse til til å holde ham igjen*
*kan se at hun er sliten*

Terina:
- Men liksom..
*rynker pannen*
- Dette herre sex greiene med kreftene..
- Er det noe annet syke greier?

Noira:
*rynker pannen svakt*
- Jeg har ikke faket.
- Du har vært der hele vegen... Hvorfor backer du meg ikke nå?
*kjenner seg så utmattet at hun ikke går rundt grøten*

Daniel:
*rynker brynene*
- Hva tenker du på da?

Morten:
*løfter brynene*
- Jeg vet at du ikke faker.
- Jeg bare syns det hadde vært en idé å ta det litt rolig første gang med trening.
- Han trenger ikke slite deg ut første timen!

Terina:
- Nei altså...
*trekker på skuldrene*
- Mamma var Draconiz...og hun fikk jo Alex.. Men jeg har jo ikke arva et snev av det
*smiler skjevt*

Noira:
- Selvfølgelig må han det.
- Vi må bli kjente..
*sukker stille*
- Jeg stoler på Daniel... Stol på meg, værsåsnill?

Daniel:
- Ja, men..
*ser på henne med et lite smil*
- Rafael var Alexanders far.
- En av de sterkeste mesterne som var. 

Morten:
*nikker sakte*
- Greit..
*smiler fort*
- Da gjør jeg det.
*håper han ikke vil angre på det*
- Nyt badet ditt..

Terina:
- Ah..
*grubler*
- Men Theodin og Noira da?
- Er det fordi Therana er så sterk?
*legger hodet på skakke*

Noira:
*får vondt av ham der han står*
*smiler forsiktig*

Daniel:
- Antagelig.
- Hadde moren din fått barn med en Draconiz-mann med svakere evner, hadde det neppe blitt av samme materiale som Alexander. 
- Og faren deres er jo ikke Draconiz. 
*smiler fort*

Morten:
*går ut og lar henne ta badet i fred*

Terina:
- Men...
*blir blekere*
- Om vi.. En gang til...
- Kan det bli et problem?

Emmeline:
*kremter lavt*
*føler dette er en samtale de ikke trenger å være en del av*
*haler Karsten med seg ut i stuen*

Daniel:
*trekker på det*
- Kanskje, ja. Mest sannsynlig.
- Kanskje ikke.
*trekker stille på en skulder*
*stryker henne på kinnet*
*senker stemmen*
- Dette pratet vi jo om da vi fant ut om Nella..

Karsten:
*ser Morten kommer ned fra badet*
*hever øyenbrynet*
- Roa deg ned nå?
*hever øyenbrynet*
- Hu er tøff hu der Noira

Terina:
*føler det går støt igjennom henne*
*rynker pannen svakt*
" Har vi....?"
*biter seg i lippa*
*ser spørrende på ham*
- Å?

Morten:
*smiler kort*
- Ja.
*gnir seg i nakken*
*ser at Karsten er misfornøyd*
- Jeg går en liten tur ut.. Hører dere om hun roper?
*ser Emmeline nikker*
*griper jakken sin og går ut*

Daniel:
- Ja.
*stryker håret hennes bak øret*
- Husker du ikke? Vi snakket med Morten angående fødsel.. og jeg skulle være der og passe på.

Karsten:
- Milde himmel..
*ser etter ham*
*sukker tungt*

Terina:
*kjenner det går kaldt nedover ryggen*
*rynker pannen*
- Vi...
*drar hånda igjennom håret*
- Jo.. Når du sier det så..

Emmeline:
*ser fort på Karsten*
*er bare glad Morten ser ut til å ha glemt at han ville prate med henne igjen*
- Stakkars fyr.

Daniel:
*smiler trist*
*kysser henne mykt på pannen*
- Fikk du snakket med Morten..?

Karsten:
- Ja..
- Jeg tar meg en prat med ham senere..
*klemmer om henne*
- Er nok vanskelig nok å være her.

Terina:
- Ja... Jeg fikk noe smertestillende..
*lener seg inntil ham*
- Jeg er helt tussete..
*rynker pannen*

Emmeline:
*sukker og nikker*
- Stakkars, han må jo få lov til å dra hjem.
- Han har snakket med Terina, og vi ser jo etter Noira vi!
- Hun blir her neppe lenge uansett.

Daniel:
- Godt.. 
*klemmer henne til seg*
- Da har du noe å bruke.

Karsten:
- Du får be ham gå..
- Noe sier meg at Noira ber ham gjøre det, så gjør han det..
*sukker tungt*

Terina:
*prøver å riste bekymringen av seg*
- Vet du hva... Hva jeg fikk?
- Er det derfor jeg ikke husker noe?

Emmeline:
- Og sier hun hopp, så hopper han.
- Men det er sånt man gjør når man elsker noen det.
*smiler svakt*

Daniel:
- Jeg vet ikke.
*rister på hodet*
- Det kan jo også tenkes at du har fortrengt deler av det.