Harry Potter - New and Improved

Karsten:
- Tja..
*hever øyenbrynet*
- Vel mye hopping..

Terina:
*biter kjeven sammen*
- Mm..
*sitter stille inntil ham*

Emmeline:
- Ja ja..
*sukker*
*kjenner hun er lei av å prate om hvor synd det er i Morten og hvor fæl Noira er*
- Du vet han skadet henne en gang?

Daniel:
*kysser henne forsiktig på pannen*
- Vi kommer oss gjennom dette..

Karsten:
*stivner helt til*
- Hæ?
*snur blikket ned mot hennes*

Terina:
*nikker stille*
*kjenner tårene begynner å renne igjen*
*håper han ikke ser dem*

Emmeline:
- Mm.
*hever et bryn*
*nikker stille*
- Da han fant ut av det med Alex.
- Da flyttet han ut en stund.

Daniel:
*kjenner t-skjorten blir våt*
*stryker henne sakte gjennom håret*
- Jeg er så, så lei for det.

Karsten:
*rynker pannen*
- A...
- Hva gjorde han nøyaktig?
*ser etter fetteren*

Terina:
- Jeg og.
*hvisker sårt og gråtekvalt*

Emmeline:
- Jeg har ikke hørt det fra noen av dem, bare Therana
- Men tydeligvis sånn..
*legger hånden sin rundt Karstens kjeve*
- Og klemte hardt
- Therana klikka..

Karsten:
- Ah.. Vel.
*skjærer en grimase*
- Ikke greit.
*ser etter fetteren*
- Det er ingen unnskyldning...
- Morten ble utsatt for mye vold selv når han var liten...

Emmeline:
*slipper taket om ansiktet hans*
- Da vet han iallfall hvor jævlig det er
- Og at han ikke bør gjøre det samme
*ser alvorlig på Karsten*

Karsten:
- Ja det er jeg fullstendig enig i..
*ser mot trappa*
*ser Noira brått står der*
*smiler stramt*
- Det var et kjapt bad...

Emmeline:
*snur seg fort*
*smiler svakt til henne*
- Gjorde det godt?

Noira:
*smiler stramt*
- Ja.. Det hjalp..
*snur blikket mot Karsten*
- Unnskyld men jeg overhørte.. Det du sa om Morten.
*rynker pannen*
- Han har aldri nevnt noe.

Emmeline:
*biter seg i leppa*
*ser forskende på Karsten*

Karsten:
*sukker stille*
- Da er ikke jeg den rette til å fortelle det heller.
*ser etter fetteren*
- Han bør si det selv.

Emmeline:
*biter seg i leppa*
*smiler fort mot Noira*
- Han forteller lite har jeg inntrykk av.

Noira:
- Han har vel nevnt gården her med et ord liksom..
*smiler stramt*

Karsten:
*vrir på seg*
*smiler anspent*
- Vel..
- Bestemor var ikke en særlig raus kvinne.. Og moren hans var alvorlig psykisk syk.. Faren var helt avhengig av flaska og verre ting..
- Og alle tok det ut på Morten.

Emmeline:
*ser fort på Karsten*
*kremter litt*
- Kanskje la Morten fortelle selv..?

Karsten:
- Jada.
*ser irritert på henne*
- Han har vel sagt såpass?

Noira:
*legger armene om seg*
*nikker stille*
- Ja..

Emmeline:
*ser lenge på Noira*
*er usikker på om det faktisk stemmer*
- Uansett..
- Når skal du og Daniel trene igjen?

Noira:
- I morgen..
*smiler skjevt*
- Da er vel Morten ikke her..?
*ser mot døra *

Emmeline:
*rister på hodet*
- Nei, det tror jeg ikke.
*smiler fort*
- Han nevnte at han skulle ha guttene fra i kveld av..?

Noira:
- Stemmer..
*smiler fort*
- Vel..
*ser mot døra*
- Jeg... Går bare for å si hade.. Og tusen takk for badet og alt.
*smiler varmt mot dem*

Emmeline:
- Seff..
*smiler varmt til henne*
- Vi sees jo fort igjen da!

Noira:
- Ja vi gjør nok det
*smiler prøvende mot Karsten og får et lite smil tilbake*
*går ut etter Morten*

Morten:
*rusler tilbake mot huset*
*ser Noira kommer ham i møte*
- Drar du da? Må komme meg avgårde selv.

Noira:
- Ja.. Det ble helt feil å okkupere badet her..
*smiler lett*
- Du..
*stanser ham og holder hånda på brystkassen hans*
*smiler forsiktig*
- Unnskyld. Jeg vet du mener det bare godt