Harry Potter - New and Improved

Noira:
*smiler større*
- Den bare kom.. Det må ha vært sjokket bare av å brått ha dem i armene
*ser ned på de små*
*kjenner brystet bobler av stolthet*
- Godt det forsvant

Alexander:
- Det er godt å høre den igjen
*smiler bredt til henne*
- Virkelig..
*følger blikket hennes ned til de to små*
- Du må være utslitt.
*hører skritt inn døra*
*hører Morten ikke har tenkt å etterlate Nathan med dem og la dem være i fred*
*kremter litt*
- Vi får gi dem litt rom hva, Lila?
*legger hånden til datterens skulder*

Noira:
*snur blikket mot døra i det Nathan kommer inn på armen til Morten*
- Hei skatt..!
*ser de store øynene hans blir enda større*
*flirer*
- Her var det mange babyer hva?
*smiler fort og varmt mot Lila*
- Vi sees snart

Alexander:
*smiler fort*
*fører Lila ut av soverommet*
- Vi får se henne igjen i morgen..
*svelger*
*kjenner det allerede er vanskelig å være borte fra babyen sin*
*blir kvalm av sjalusi på Morten som sitter der inne med henne*

Noira:
*snur blikket mot Morten og Nathan*
- Far kommer igjen.. Sikkert.
*smiler sårt mot Nathan*
- Herregud det er ikke lenge siden du lå her..
*kjenner tårene pipler frem*
- Tiden går så fort.
*snur blikket ned på ungene*
- Men nå.
*ser alvorlig på Morten*
- Må livmoren min ut.

Morten:
- Nok nå?
*smiler spakt til henne*
*nikker og setter Nathan bedre til rette på fanget*
*ser han nysgjerrig lener seg bort mot de små*
- Ja.. Fire er et bra tall, er det ikke?
*humrer litt*

Noira:
- Herregud..
*rødmer til*
- Jeg er ikke tyve før i november engang.
*ser ned på ungene*
- Godt jeg ikke skal date rundt.
*smiler lurt mot ham*

Morten:
- Nei..
*klarer ikke helt å tolke smilet hennes*
*stryker Nathan over håret*
- Du har jo Alexander nå.

Noira:
- Jeg har ingen.
*smiler kjapt*
*ser ned på ungene*
- Jeg har fire barn..
*kjenner seg svett i nakken*
-... Tror fokuset skal være der eller hva?

Morten:
*nikker stille*
- Vet han det?
*hever brynene lett*
- Det er kanskje åpenbart for deg, men..
*trekker på skuldrene*
- Han virker som en fyr som må få ting eksplisitt.

Noira:
*sukker tungt*
*ser kort på Morten*
" Må du...."
- Jeg skal være eksplisitt.
*smiler strammere*

Morten:
*trekker på skuldrene*
- Det er nå ikke min sak.
*stryker Mads på kinnet*
- Du er sikkert trett.
- Skal jeg ta storegutta?

Noira:
- Trengs ikke ennå.
*får fort varmen i smilet igjen*
*holder blikket på Nathan som ikke klarer å la være å ta forsiktig på søsknene*
- Tenk på det, nå er det ikke bare to men fire barn som er oppe om natta...
*blir noe blekere*
- Så nå Nathan må du være god storebror å begynne å sove hva?

Morten:
- Ja jøss.
*blir trett bare av å tenke på det*
- Godt vi er tre. 
*stryker Nathan over krøllene*
- Og fanget i et hus med mange, mange barnepassere

Noira:
- De skal få kjørt seg
*begynner å flire*
- Onkel Karsten... Onkel Teo..

Morten:
*humrer med*
- Karsten kommer til å sterilsere seg etter det.
*humrer*
- Men ja.. La ham få kjøre seg.

Noira:
- Spennende..
- De virker seriøse.. Han og Emmeline
*snur blikket ned mot tvillingene*
*smiler varmere*

Morten:
- Ja.. Kanskje
- Han mistenker at hun fortsatt ruser seg
- Eller iallfall at hun gjorde det på gården
*smiler stramt*
*klemmer bedre de største sønnene*

Noira:
- Virkelig?
*smiler trist*
- Em...
*sukker stille*
- Hun er vanskelig å forstå seg på..
- Men det er Karsten og..
*smiler skjevt*

Morten:
- Hvorfor sier alle det?
*ser oppgitt ut*
*rister på hodet*
- Emmeline hadde visst sagt det og.
- Han er virkelig den enkleste personen i universet å skjønne seg på!

Noira:
- Nei.
- Du tar feil
*begynner å flire*
- Dere dansker altså.
*ser ned på Jason og Nathan som allerede begynner å bli leie av babyene*

Morten:
- Kvinnfolk.. Dere er ikke gode.
*smiler oppgitt*
*reiser seg og løfter med seg de eldste*
- Jeg tar dem med opp til de andre
- Klarer du deg?

Noira:
- Ja jeg klarer meg..
*smiler stolt mot guttene*
- Løp av dere litt energi nå.
*snur blikket ned mot tvillingene*
- To barn til som ikke ligner meg det minste
*biter seg i lippa*

Morten:
*flirer lett*
- Ja.. 
*stryker Mads over kinnet med fingeren*
- Snart tilbake.
*bærer dem med seg opp i stuen til de andre*

Theodin:
*sitter med armen om Astro*
- Sjakk.
*stikker ham i siden*
- Sjakk matt!