Harry Potter - New and Improved

Astro:
- Juks.
*ser smalt på ham*
*kaster kongen sin i bakken*
- Hvorfor vinner du alltid..!?

Theodin:
- Fordi du er en liten gutt
*flirer skjevt*
- Min lille gutt
*lager kysselyder*
- Ollebolledolle!
*kiler ham i sidene*

Angela:
*hører Astro skriker av latter*
- Herregud..
*kommer flirende bort med en skål sjokolade*
- Du dreper ham, Theo
- Liten hemmelighet, Astro.. Faren din er like kilen
*flirer*

Theodin:
- Nei det er jeg ik.. Nei...!
*holder på å krepere av kilingen hans*
- Neeei!
*må hoppe av sofaen*
- Gela!

Astro:
*hører Angela bare ler*
*faller tilbake i sofaen og ler så han hikser selv*

Theodin:
*skuler på dem*
- Tullinger
*flirer*
*ser Lila kommer inn i sidesynet*
- Hei storesøster
*kan se hvordan det lyser av stolthet fra henne*

Alexander:
*smiler varmt*
- Lila var så flink med babyen
*ser stolt ned på eldstedatteren*
- Som skapt til å være storesøster!

Lila:
*fniser fornøyd og hopper av glede*
- De var kjempesøte!!
- Og Noor så akkurat ut som pappa!

Angela:
- Noor
*smiler varmt mot Alexander*
- Så fint.
- Liten tributt til mammaen?

Alexander:
*trekker på skuldrene*
- Mulig.
*flirer forsiktig*
- Men også til min mamma.
*smiler litt mer forsiktig og setter seg ned i sofaen*
- Begynner på N og er arabisk.. Uten å være for likt navnet hennes.

Theodin:
- Det tenkte ikke vi særlig på
*flirer mot Angela*
- Hyggelig gjort det da
*smiler varmt mot Alexander*

Angela:
- Vi måtte bare finne et navn til henne før hun ble hetende Bubba.
*flirer*
- Alex sin måte var finere.
*smiler varmt til kompisen*
- Gleder meg til å se henne

Theodin:
*smiler varmere*
- Det er noe spesielt å være der på fødselen..
- Du ser ikke like vettskremt ut nå
*flirer hjertelig*

Alexander:
*ser Astro og Lila går for å finne på noe annet*
*sukker*
- Det var det skumleste jeg har vært med på i mitt liv..!
- Men også det sprøeste, fineste..
- Å faktisk se henne.. Det var bedre enn jeg trodde

Theodin:
*smiler fort*
- Det betyr nok mye for Noira også..
,

Alexander:
- Jeg håper det.
- Jeg håper hun kan begynne å stole på meg..
*klemmer om hendene sine*
- At tvillingene kom endrer på alt..
*ser Angela nikker*
- Jeg vil bare bevise at jeg ikke skal gå noe sted.

Theodin:
*nikker rolig*
- Du får bare være der.
*smiler kjapt*
- Og... Ikke la deg bli pissa på av Morten.
- Det er dine unger og, la ham ikke herse med deg.

Alexander:
*smiler fort*
- Nei..
- Han lot meg få fem minutter med Noira og Noor for å prate om navn.
*himler såvidt med øynene*
- Og nå sitter han oppe med henne og hele gjengen..

Theodin:
- Hvorfor gikk du da?
*ser spørrende på ham*
- Gå opp igjen vel.

Alexander:
- Lila.. 
- Noira er sliten, hun trenger ikke en hyper syvåring oppe med seg.
*smiler svakt*
*klemmer om hendene sine*
- Jeg vet ikke.. Hun trenger vel å hvile

Theodin:
*ser over på Angela etter hjelp*
*sukker stille*
- Gå nå opp igjen for svingende..!
- Nathan og Jason er ikke kommet ned så da hviler hun jo ikke nå!

Angela:
*flirer av Theodins utbrudd*
*ser Alexander ikke tør annet*
- Merlin..
*løfter armen hans opp så hun kan sitte inni den*
- Mye mas på deg i dag

Theodin:
- Jo men makan..
*himler med øynene*
*klemmer om henne*

Angela:
- Han vil ikke tråkke dem på tærne.
*trekker på skuldrene*
- Og hvis Noira ville ha ham der, hadde hun vel bedt ham om å bli?
*ser spørrende opp på ham*

Alexander:
*banker på dørkarmen*
*smiler forsiktig*
- Savner henne allerede..

Theodin:
- Spørs det med generalen der inne..
*smiler stramt*
- Vi får nå se..

Noira:
*løfter blikket mot døra*
*ler hjertlig*
- Føles som en liten evighet?

Angela:
- Ja..
*biter seg i leppa*
*klemmer seg bedre til ham og prøver å glemme det morfaren sa til henne*

Alexander:
- En veldig lang en.
*smiler og kommer nærmere*
*setter seg ved sengekanten hennes*
*strekker hals for å se på datteren*
- Legger Morten storebrødrene?