Harry Potter - New and Improved

Noira:
*løfter blikket mot Daniel*
- Så jeg er bare forvirret?
*smiler tamt*

Terina:
*presser lippene sammen*
- Jeg kan bare ikke tro det om Alex. Hadde det vært hvem som helst andre... Men Alex..?
- Og du sa det dagen etter du fødte..
- Du skjønner at det.. Om det er sant, er et veldig forvirrende tidspunkt å si det på?
*ser kjapt på Morten*
- Hun har jo vært ustabil etter fødsler før?
- Du oppfatter det ikke slik?

Theodin:
*kjenner det går kaldt nedover ryggen hans*
*skubber forsiktig i døra*
- Det er greit.. Takk for unnskyldningen
*legger hånda på skulderen hennes*
- Går det bra med deg?

Morten:
*ser på Terina med et oppgitt blikk*
- Jeg tror Noira kjenner sine tanker og oppfatninger godt selv.
- Ting har gått fort i det siste.. Det har vært hektisk.
- Barna har slitt henne ut. Nå har hun fått tid til å kjenne etter.
*ser spørrende på Noira*
- Er det ikke slik?

Isabell:
*hikser når han spør*
*legger en hånd foran munnen og rister på hodet*
*åpner øynene*
- Unnskyld

Noira:
*holder blikket på Daniel*
*presser lippene sammen*
- Jo det er sant.
- Men...
*lukker øynene*
- Daniel kan jo ha rett..
- Alex er jo Alex..
*kjenner tårene renner*
- Men det gjør det ikke mindre ubehagelig og vondt for meg!

Theodin:
*vet ikke om han vil*
*men legger armen om henne og gir henne en lynkjapp klem*

Daniel:
- Din opplevelse er din opplevelse
- Jeg skal ikke si noe om hvordan det var
*ser enda rolig på henne*
- Men det er en forklaring her som er mindre vond enn den som har gått rundt i huset til nå

Isabell:
*forventer ikke en klem*
*tør ikke å holde den for lenge*
- Du er den eneste som har vært snill med meg..

Noira:
- Jeg har ikke gitt den forklaringen.
- Jeg har delt mine følelser med Alex og Morten.
- Så har andre.. Alle andre blandet seg.
- Så hva er historien nå?
*kjenner tårene renner igjen*
- Hm?

Theodin:
- Neida..
*smiler stramt*
- Angela er litt hissig men ellers er det en fin gjeng.. Vi finner ut av det..

Daniel:
*ser hun er ute av seg*
*bestemmer seg for å ikke si noe*
- Kanskje du burde prate med Alexander.
- Så hindrer vi mer rot

Isabell:
*nikker stille*
*tørker kinnene sine*
*går opp for henne hva som er annerledes ved ham*
- Du har fått kreftene tilbake..

Terina:
- Alex er helt knust..
- Helt knust..
*ser fort på Morten*

Noira:
*senker blikket igjen*
*biter kjeven sammen*
- Greit.

Theodin:
- Ja.
- Slutta i går.
*smiler stramt*
" Så jeg aldri skal føle meg så maktesløs igjen"

Morten:
*vil be Alex om å ryke og reise*
*men holder seg*
*ser ned på Noira*
- Du må ikke gjøre noe nå

Isabell:
*nikker sakte*
*tørker seg under øynene*
*flakker litt med blikket*
- Så bra..

Terina:
*sukker lettet ut*
- Absolutt ikke..
- Du har nok Noira.
*smiler forsiktig*
- Men jeg tror han bare må høre det..
*ser kjapt på Morten*

Theodin:
- Tja.
*smiler stramt*
- Jeg skal snakke med... Med Gela..
- Så skal dere ikke sitte her alene..

Daniel:
*smiler svakt av kjæresten*
- Da tror jeg at vi har blitt lenger enn vi bør..
*gjør tegn til å reise seg*
- Rop ut om dere trenger noe. Mat, drikke..
- Barnepass
*nikker mot Terina med et lite smil*

Isabell:
- Åh, det gjør ikke meg noe
*svarer fort*
*vil ikke havne i en krangel med Angela*
- Det er Benji det er verst for.. Han er så sosial

Noira:
*ser Terina ikke vil slippe Noor*
*smiler spakt tross alt*
- Daniel..
- Kan du..kan du ikke bare sjekke kreftene?
*ser ned på ungene*
- Jeg stoler på deg.

Theodin:
- Ja.
- Ta ham med ned.. De andre ungene er samla i stua
- Rene førskolen.

Daniel:
*nikker*
- Får jeg..?
*ser på Terina med et smil*
*overtar Noor forsiktig*
*stryker henne over pannen*
- Definitivt Draconiz-blod her
*kjenner smilet vokser når hun griper om fingeren hans*

Isabell:
- Takk.
*smiler forsiktig til ham*
- Kanskje senere..

Noira:
*smiler spakt*
- Jeg hater å spørre... Med kraftig?
- Nathan kraftig?
*ser Terina blir tårevåt i blikket*

Theodin:
- Gjør det for gutten
*snur blikket ned mot ungen*
- Hva gjør vi ikke for dem?

Daniel:
*rister på hodet*
- Nei.
*løfter blikket til Noira*
*smiler svakt*
*leverer jenta tilbake til henne*
*legger armen om Terina med en gang etterpå*

Isabell:
- Jeg skal gi deg tid til å prate med Angela først.
*stryker sønnen over håret*
*ser forsiktig på ham igjen*
- Takk..

Noira:
- Takk og lov
*smiler lettet*
*smiler varmt mot Morten*
- Og Mads?

Theodin:
*nikker kort før han går*
*kjenner hodeverket pumper i tinningen*

Morten:
*rekker Daniel gutten*
*men får ham fort tilbake*
*trekker et lettet sukk*

Daniel:
- Av de to, ville jeg satt pengene mine på jenta
- Men.. det er ikke mye tess.
*stryker Terina over armen*

Noira:
*kjenner seg umiddelbart lettere*
*smiler spakt*
- Godt..
*ser sårt på dem*
- Dere.. Får det til til slutt.
*ser Terina blir tårevåt*
*senker blikket*

Daniel:
- Vi har ikke mistet troen, har vi vel?
*klemmer bedre om Terina*
- Og i mellomtiden er det godt med noen små man kan låne.
*ser varmt på henne*

Terina:
- Ja vi er heldige der.
*klemmer bedre om Daniel*
*smiler varmere og sårt*
*presser lippene sammen*
- Bare be om hjelp sant?

Daniel:
*ser Morten nikker*
*reiser seg*
*kysser Terina i tinningen når de er ute*
- Så flink du var.

Terina:
*puster skjevelt ut*
*legger armene om ham og knuer seg til ham*

Daniel:
*legger armene sine om henne*
*kysser henne mykt i håret*
*skimter Emmeline fra enden av gangen*
- Innkommende søster..

Terina:
- Ikke slipp
*hvisker*
*stryker hånda over nakken hans*

Daniel:
*stryker hånden sin over ryggen hennes*
- Aldri.

Emmeline:
*smiler svakt av dem*
*ser de kommer fra Noira og Mortens rom*
*lister seg lydløst forbi*
*skyndter seg opp i stuen med Jason og Nathans leker*
- Sånn.. Skal dere slutte å gråte nå?

Karsten:
*sukker oppgitt*
- Ja se hva tante fant hva?
*smiler skjevt*
- Nå ble det bra hva?
*hever øyenbrynet*