Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*ser seg forvirret rundt*
*ser Noira og Noor i sengen, og Mads i krybben*
*gnir seg i øynene og forsøker å holde seg våken*

Emmeline:
*ligger i fotenden av sengen*
*ser bort på Karsten i andre enden med et smil*
*dytter i ham med tåen*
- Jeg elsker deg.

Karsten:
- Jøss.
*humrer*
- Hva sa du sa du?
*stryker henne over leggen*

Emmeline:
*himler med øynene*
*lener hodet mot ankelen hans*
- At jeg elsker deg.
- Dust..

Karsten:
*humrer for seg selv*
- Nydelig..
*setter seg sakte opp og legger seg ned ved henne*

Emmeline:
*studerer ham med et smil*
*stryker en hånd over brystkassen hans*
- Morten så glad ut

Karsten:
*rynker pannen*
*ser spørrende på henne *
- Han er god på å late som..
*legger armen om henne*

Emmeline:
*rynker brynene*
- Hva mener du?
*legger seg til rette inntil ham*
- Han er vel glad for barnet?

Karsten:
- Jo..
- Men alt rundt er jo.. Fryktelig.
*fnyser lett*
- Tenk om du måtte dele meg med ei jeg var utro med.. Og dere begge var gravide..og rundt samtidig..
*drar en hånd over pannen*
- Han sier Noira og Alexander er sammen nå..

Emmeline:
- Ah, den delen ja..
*sukker*
- For det første hadde jeg forlatt deg for lenge siden om du var utro med meg, ikke hengt rundt sånn som de to gjør.
- Og for det andre.. stakkars.
*smiler trist*

Karsten:
- Han har jo Jason... Og Nathan også med henne..
*rynker pannen*
*sukker oppgitt*
- Jeg vet at Alex er broren din...
- Sett i lys av dette med Theodin og Isabell..
- Kan det hende at kreftene tukler det til?

Emmeline:
*trekker på skuldrene*
- Jeg vet ikke.
*løfter hånden*
*stryker ham over rynkene i pannen*
- Det er jo en mulighet så klart, men Alexander er ikke den typen.
- Han vil heller tape mot Morten enn å manipulere Noira.

Karsten:
- Han slår meg som en fredlig fyr..
*rynker pannen*
- Men det er Morten og..
*trekker på en gjesp*
- Noira burde få vite hvordan det påvirker Morten..

Emmeline:
- Jeg tror hun vet det
*smiler kort*
- Jeg tror bare hun ikke bryr seg.
- Dessuten er du den siste som burde prate med henne om det
- Du er for emosjonelt investert

Karsten:
*flirer svakt*
- Vil du?

Emmeline:
- Nei
*ser flirende tilbake på ham*
- Om jeg skal aksjonere for noen, så er det for Alex og det vet du

Karsten:
*humrer svakt*
- Stemmer..
*sukker tungt*
- Det irriterer meg så..
- Morten fortjener å ha det godt

Theodin:
*er oppe med Rae tidlig neste morgen*
*går rolig nedover gangen til Noiras soverom*
*ser lyset er på og døra på gløtt*
*banker forsiktig på og kikker inn til henne*
*smiler varmt av synet av søsteren med de to små til brystet*
- Hei.. Og gratulerer

Noira:
*løfter blikket og smiler stort*
- God morgen.. Eller natt.. Hvor langt er vi kommet?
*smiler skjevt*
- Tusen takk.
- Og hei Bubba
*flirer*
- Kom inn.

Theodin:
*setter seg ned i lenestolen*
*slipper Rae ned på fanget*
- Se på de små der da.. Mindre enn deg til og med
*smiler kjekt*
- Du kunne ha spist begge til frokost
*hører Noira hysjer på ham før hun fniser*
- Og hvordan går det med deg da mamma?
*ser skrått på henne*
*ser smilet hennes ikke når øynene hennes*
*nikker rolig til svaret*
- Det er bra...ja en blir sliten..
*biter seg i lippa*
- Alex er ute og sover litt hva? Morten og?
*ser hun nikker stivt*
- Faen ass Noi... Jeg må spørre... Etter Isabell...
- Har jeg og Angela pressa Alex på deg?

Noira:
*mister smilet fullstendig*
*kjenner det vrir seg i magen av måten han spør på*
- Teo..
*sukker stille*
- Han har ikke gjort som Isabell... Fått flere nei og så bare tatt seg til rette..?
*ser forsiktig på ham*

Theodin:
- Flere nei?
*holder blikket hennes*
*klemmer bedre om Rae*
- Så han har fått nei.. Men ting har likevel skjedd?
*ser hun flytter blikket ned mot tvillingene*
*lar blikket gli ned på Noor*
*kjenner det går kaldt nedover ryggen på ham*
- Noira. Helt ærlig.. Se på meg nå.
*ser hun motvillig snur blikket*
" Kreftene mine er kommet så kjapt tilbake.."
*fryder seg, men skjønner samtidig hvor lett Noira virker å være å manipulere*
*bare holder blikket hennes til tårene renner hos henne*

Noira:
- Verden er ikke svart, hvit Teo!
*klemmer tvillingene bedre inntil seg*

Theodin:
*får svaret han håpet å ikke få*
- Jeg er broren din.. Min oppgave er at du skal ha det bra.. Ikke bare bra men godt!
*ser mildt på henne*
- Jeg vet Alex ikke er en sadist..
*kjenner ordene er vanskelige å få ut men lar den komme*
- Det er ikke Isabell heller.. Jeg er jo glad i henne og bryr meg.. Men kreftene Noira...  La oss ikke gjenta historien til mamma og Adrian.

Noira:
*kjenner hodet spinner vilt*
- Teo ikke snakk sånn!
*ser advarende på ham*
- Værsåsnill..
- Jeg har nettopp født.. Gi meg fred.

Theodin:
- Skal vi da sitte her og late som alt er fint når Noor da er resultat av en voldtekt?!
*kjenner sinnet blusser i ham*
- Skal han som forgrep seg på deg sitte ved siden av deg og tro at alt er i skjønneste orden?

Noira:
*blir likblek*
- Teo..
- Det er ikke som med deg og Isabell.
- Værsåsnill.. Jeg ser du har det vondt nå.. Men ikke ta opp en vilkårlig kamp for å få sinnet ditt ut på noe.
- Og ikke Alex!
*blir kvassere i stemmen*
- Han sto og gråt av anger da han forsto hvordan ting kan bli mellom meg og ham!

Theodin:
- Så gjorde Isabell...
*ser kort på henne*
- Og så?
*hever øyenbrynet*
- Gjerningen er gjort

Noira:
*ser uforstående på ham*
- Men... Isabell gjorde det med overlegg?
*rynker pannen*
- Angela sa jo at..

Theodin:.
- Angela hater Isabell.
*sukker frustrert*
- Jeg kan bøye meg til å si at Isabell misforsto motstanden min totalt som et forplay.
- Men nei er nei.
*klemmer så hardt om Rae at hun klynker*
*innser hvor hardt han har spent seg*
*kysser kinnet hennes og mumler et unnskyld*
- Vi har vært utsatt for det samme Noira.
*holder blikket hennes*

Noira:
*kan se han er i ferd med å gå opp i linningen*
*trekker alle følelser inn i den harde klumpen i magen og blir tom*
*ser ned på tvillingene*
- Når en av barnefedrene våkner.. Kan du si jeg skulle gjerne hatt en dusj?
*hører han blir sittende en stund før han sier kort ja og går*
*kjenner lippen bevrer*

Alexander:
- God morgen
*smiler mot Theodin og Rae på vei inn til Noira*
*balanserer frokost i hendene*
- Er hun våken?

Theodin:
*stanser opp når Alexander kommer*
*kjenner det knuser ham å se ham så blid og fornøyd etter å fått visst hva Noira føler*
- Mm hun er våken..
*smiler stramt*
- Jeg kan ta inn frokost brettet om du vil.

Alexander:
*rynker brynene litt*
*ser Theodins smil ikke når ham til øynene*
- Ehm..
- Ja, eller, jeg ville gjerne se Noor og si god morgen og..
*ser spørrende på ham*
- Hva er det?

Theodin:
- Hvis hun sier neitakk..
- Respekterer du det da?
*smiler stramt*

Alexander:
*kjenner et søkk i magen*
*ser mot Noiras dør*
*føler han må kaste opp*
- Selvfølgelig gjør jeg det

Theodin:
- Flott.
*smiler stramt*
- Flott det Alex.
*hipser på Rae*
*går kjapt fra ham*

Alexander:
*går inn med betraktelig dårligere selvtillit*
- God morgen
*smiler fort og setter brettet på nattbordet*
*tar et par steg tilbake etterpå*
- Sovet godt?

Noira:
*løfter blikket og innser at Theodin har sagt noe til Alexander*
*smiler spakt*
- Joda...
*ser mot frokosten*
- Så snilt av deg.. Tusen takk
*prøver å smile bredere*
- Vil du.. Kan du holde Noor imens? Og kanskje Mads mens jeg spiser?