Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
- Ja..
*biter seg i leppa*
*hipser forsiktig på Mads*
- Hun var iallfall rolig nå
- Hun skjønner nok at dette ikke går

Theodin:
- Jeg vet ikke helt hva hun skjønner og ikke..
*trekker på skuldrene*
- Når hun skal forklare ting til meg så klarer jeg ikke henge med..
*peker i en sirkel med fingeren*
- Det er som om tankene våre er sirkler og hennes er ei stjerne med hundre kanter…
*rister på hodet*
- Jeg får finne peisen.

Emmeline:
*ser trist på ham*
- Theo..
- Jeg er fryktelig lei for det
*kan bare tenke seg hvordan han har det*
*kan ikke engang forestille seg hvordan det hadde vært, hadde det vært Terina*
- Kan jeg gjøre noe?

Theodin:
*ser sårt på henne*
*smiler spakt*
- Pass på bølla Mortæn..
*hever øyenbrynet*
- Så han ikke spiser opp siste rest av selvtillit hos Alex

Emmeline:
*smiler spakt*
- Skal prøve..
*senker stemmen*
- Morten tror Alexander kan komme til å skade barna
- Det er en av grunnene også til at han ikke har sett Noor så mye
*svelger hardt*

Theodin:
*hardner til i blikket*
- Han sier det ja..
*sukker oppgitt*
- Faen i helvette for gubbe..
- Hvis Noira også tror på det da…
*mumler*
- Jeg får kontakte fattern..
*smiler stramt og går mot peisen*

Emmeline:
*føler seg litt bedre etter å ha sagt det til noen*
*går sakte frem og tilbake med Mads i armene i gangen*

Theodin:
*kommer tilbake igjen etter en kort stund*
*smiler stramt*
- Så..
*ser inn til Alexander*
*nikker og går mot ham*
- Det blir litt trangere her.. ingen får dra.. men forsterkningene kommer hit.. Mamma og Xas.. og de tre små..
*holder blikket på Noor*

Alexander:
*ser overrasket opp på ham*
*kjenner lettelsen skyter gjennom ham når han innser at han ikke må si hade til Noor likevel*
*nikker*
- Hva kan jeg gjøre for å gjøre dette enklere..?

Theodin:
- Jeg vet ikke… får høre med mamma når hun kommer..
*smiler stramt*
- Men.. hun må jo ha mat og nærhet Noor så..
*drar hendene over håret*
- Kanskje greit å venne henne til flaske først som sist…

Alexander:
*svelger hardt*
- Noira kommer til å hate å ikke gjøre det selv.
*ser ned på datteren*

Angela:
*kommer ut til dem*
*holder armene om seg selv*
*setter seg forsiktig ned inntil Theodin*
- Noira sovnet nå tror jeg..

Theodin:
- Det får hun bare..
*smiler kjapt*
*ser ned på Noor*
- Så bra.
*legger armen om Angela*
- Hun så ut som et vilt dyr..
*mumler*
- Er Morten med henne?

Angela:
- Ja.. Våker over som en hauk.
*mumler og sukker*
*hviler hodet mot Theodins skulder*
*holder blikket på Noor*
- Hva skal vi gjøre?
- Har du snakket med Lewis?

Isabell:
*føler seg skjelven og vil bare legge seg*
*ser Emmeline sitter i stuen med Mads*
*fortsetter inn på kjøkkenet*
*smiler fort mot Karsten*
- Takk..
*løfter Benjamin opp og kjenner han klamrer seg til henne*

Theodin:
- Mamma og Xas kommer.. og trekløveren..
*smiler spakt*
- Så får vi se…
*drar hånda igjennom håret*

Karsten:
*ser kjapt opp når Benjamin hopper i armene hans*
- Se der ja..
- Jaja han leste en bok..
*ser mot gangen*
- Roa det seg?

Angela:
*nikker sakte*
- Skjønner..
*ser sårt over på Alexander og datteren hans*
- For noe dritt hva?

Alexander:
*nikker stille*
- Stakkars Noira..

Isabell:
- Mm.. Litt iallfall.
*stryker sønnen over håret*
- Hun har det ikke bra, stakkars.
- Theodin måtte lamme henne, ettersom hun bare sto og hylte.
*svelger hardt*

Theodin:
*løfter blikket mot Alexander*
- Mm..
*trommer irritert med fingrene*
- Hvor nær var dere?

Karsten:
- Javel ja..
*sukker oppgitt*
- Er bare grining og styr med hu der..
*drar smått på smilebåndet*
- Får oss andre til å fremstå som de overmenneskene

Alexander:
- Jeg visste ikke at hun satt i naborommet..
*svelger*
- Morten kom inn og ba oss om å gå, så jeg og Em var på vei mot trappen da hun kom løpende ut
- Og bare.. slo armene rundt meg
- Jeg tror hun ikke innså hva hun gjorde, for rett etter det begynte hun å skrike

Isabell:
*smiler forsiktig tilbake*
- Ja.. 
*stryker sønnen gjennom håret*
*kjenner at han blir tyngre inntil henne*
- Denne dagen har vært lang..
- Så vi sier god natt
- Takk igjen, for at du så etter ham

Theodin:
*nikker stille*
- Du ser hvem dere ligner på?

Karsten:
- Ingen problem.
*smiler skjevt*
*ser ned på gutten*
- Helskjønn er han..
*løfter blikket mot henne*
- Du kledde frisyren.
- Øynene dine ble veldig…
*holder blikket hennes*
- Nydelige
*smiler kjapt*

Alexander:
- Din mor..
*klarer ikke å se på Theodin*
- Men jeg gjør det ikke med vilje
- Vær så snill og tro meg

Isabell:
*blir varm og rød i ansiktet*
*smiler svakt til ham uten å klare å finne blikket hans*
*rømmer ut fra kjøkkenet før han sier noe mer*

Theodin:
- Greit.
*ser kort på ham*
- Men nei du ligner ikke mor men Adrian.

Alexander:
*ser kort på ham*
- Jeg skjønte at Noira er din mor..
*biter kjeven sammen*
- Men jeg er ikke Adrian. Er jeg vel?

Therana:
- Uff, nei og godt er det.
*kommer inn bak dem*
*blunker kjapt*
- Å helledussen så søt hun er da Alex!

Alexander:
*blir rød*
*reiser seg rolig så hun og Abraxas som kommer bak henne kan se*
*smiler trist*
- Jeg..
*kremter*
- Unnskyld..

Therana:
*ser sårt på ham*
*legger en arm om ham mens hun ser ned på Noor*
- Så lik på deg
*klemmer godt om ham og kysser kinnet hans*
- Jeg får se til Noira snart.. men hun sover visst

Abraxas:
*klemmer om skulderen hans*
- Hun er nydelig
*smiler varmt til ham*
- Går det bra med deg?
*får ikke noe svar*
- Ordner seg, Alex..