Harry Potter - New and Improved

Karsten:
*veksler blikk med Benjamin*
- Steikje gal hva?
*napper ham med seg*
*går inn i stua*
- Rabler helt for henne nå
*møter Theodin og Angelas blikk*

Theodin:
*kjenner igjen søsterens stemme*
- Hva skjer..?
*spretter opp*
*skynder seg mot gangen*

Noira:
*fortsetter å skrike inn i hendene*
*kjenner luften mellom henne og Alexander lokker like mye som den gjør vondt*
*kjenner hele kroppen og tankene dirrer*

Daniel:
*legger hånden fort mot Alexanders skulder*
*ser Morten kommer ut med tvillingene*
- Gi dem til meg.
*ser Morten er noe nølende, men lystrer til slutt*
*ser han forsvinner rett bort til Noira*
*snur seg og gir dem videre til Alexander*
*ser han automatisk tar seg litt sammen med babyene i armene*
- Gå opp, ut i hagen, lengst vekk du kommer sant?

Alexander:
*ser etter Noira og svelger*
*men nikker og gjør som han får beskjed om*

Angela:
- Åh, jeg vil så gjerne hjem..
*mumler mens hun løper ned trappen*
*passerer Alexander på veien*

Theodin:
*kommer i den smale gangen og ser søsteren med Emmelines arm om seg og Morten like ved*
*ser Daniel tar kommandoen og holder seg lett i bakgrunnen*
*snur blikket etter Alexander*
*snur blikket så mot Noira*
*senker stemmen mot Angela*
- Hun ser jo helt ugjenkjennelig ut
*hører søsterens skrik igjen overtar alle andre lyder*

Angela:
- Hun sliter seg selv ut.
*svelger*
*ser Daniel forsøker å prate med henne*
- Jeg.. Bør vi lamme henne?
- Barna..
*ser bekymret på Theodin*

Theodin:
- Det ser ikke ut så dette nytter iallfall
*hever staven og sender lammingsvåden i henne*
*ser Morten får godt tak i henne og får henne ned på gulvet*
- Nå ble det litt stille.. unnskyld Noira..
- Jeg håper ikke Nathan og Jason fikk det med seg..

Astro:
*kikker ut rundt hjørnet*
*hører enda skrikingen gjalle i ørene*

Morten:
*holder om Noira og siger ned på gulvet med henne*
- Dette går ikke.
*ser alvorlig på alle rundt dem*
- Dere vet at jeg har rett i dette.. Alexander kan ikke være her.

Emmeline:
- Det der er ikke rettferdig!
*ser frustrert på Morten*
- Hun løp mot ham, Alex gjorde ingenting!
- Alex ba henne holde seg unna, også begynte hun å hyle!

Theodin:
- Hun klarer åpenbart ikke styre det.
*biter kjeven hardt sammen*
*drar hånda igjennom håret*
- Jeg kan snakke med Lewis.. Morten har rett, de kan ikke være rundt hverandre slik som nå.

Angela:
*svelger hardt*
*ser sårt ned på Noira*
*også over på Emmeline*
- Jeg tror ikke det finnes noen god løsning her..

Astro:
*piler inn igjen til Lila*
*ser bekymret på henne*
- De sier at pappaen din må reise.

Lila:
*ser kjapt og nysgjerrig opp på Astro*
*mister fargen i ansiktet*
- Pappa reise? Hvor da?

Theodin:
- Hun er for kraftig og ustabil..
- Med mamma så klarte vi å forene kreftene.. men det går ikke med Alexander og Noira slik.
*ser sårt på søsteren*
- Mamma kan holde henne stabil.
- Men hva faen med tvillingene?
*ser kjapt på Morten*

Astro:
*trekker på skuldrene*
- Men Noira ligger på gulvet.
*ser bekymret på henne*
- Og hun har lukkede øyne

Morten:
- De er Noiras. De blir med henne.
*ser bestemt på dem*
- Hun er moren deres.

Emmeline:
*stirrer på den ene til den andre*
- Alex er Noors far 
- Skal ikke han ha noe å si?

Lila:
- Nei..!
*hviner av skrekk*
*legger hendene foran munnen*
*går kjapt med ham tilbake for å se*
- Hvor er pappa?

Theodin:
- De er nyfødte for faen Em..
- Han kan ikke gjøre noe fra eller til nå..
*sukker oppgitt*
*snur blikket sakte mot Daniel og Isabell*
- Noen tanker?

Astro:
*hvisker tilbake til henne*
*kikker forsiktig rundt hjørnet*
- Vet ikke..
- Oppe, kanskje?

Emmeline:
*ser stygt på ham*
- Ikke lat som om du ikke hadde brydd deg om Rae ble tatt fra deg.
*legger armene stramt over brystet*
- Alexander er ikke her, Daniel ba ham om å gå, så noen må prate for ham!

Daniel:
*ser kort på Emmeline*
*sukker*
- Aldri sett noen sånn som dette før.
- Men jeg er enig. Separasjon er nok det beste.

Theodin:
- Vi har sett det før..
*snur blikket ned mot søsteren*
- Jeg kan snakke med Alex..
*opphever lammelsesvåden*
*kan se søsteren ennå er skjelven men roligere*
*snur seg og går kjapt opp*
*kaster et blikk på Astro og Lila*
*stanser*
- Det går bra.. dere skal ikke stå å henge her.

Angela:
*svelger*
*blir stående og se rolig mot Noira*
- Går det bra med deg..?

Emmeline:
- Jeg blir med deg..
*følger etter Theodin*
*ser han stopper med Astro og Lila*
*går bare rolig forbi*

Astro:
- Hva er det som skjer?
*ser nysgjerrig på faren*
*holder om Lilas hånd*
- Hvorfor ligger Noira på gulvet, og hvorfor må onkel Alex dra?

Noira:
*klemmer seg forsiktig inntil Morten*
*snur blikket bort fra dem*
*kjenner skammen brer seg fra brystet og til kinnene*

Theodin:
- Jeg skal forklare etterpå..
- Men nå må jeg vite hvor Alexander er?
*smiler stramt*

Morten:
*stryker henne over håret*
*ser kort på Angela*
- Hun har det fint
- Men hun vil nok at du skal gå.

Emmeline:
*ser Karsten sitter inne med Isabells sønn*
*strener forbi ham og ut i hagen*
*ser Alexander sitter med begge barna i armene*
- Hei..
*smiler trist og setter seg ned ved ham*

Astro:
*trekker på skuldrene*
- Vet ikke.
*går i hælene på faren*
- Men du må fortelle det til oss!
- Hvorfor må han dra?

Noira:
*lukker øynene og stenger dem alle ute*

Theodin:
- Han skal ikke det, Noira skal.
*ser strengt på sønnen*
- Bli her.
*kaster et blikk etter Emmeline*
- Hun er syk.
*smiler stramt*
*går kjapt mot hagen*

Alexander:
*lar Emmeline løfte Mads opp*
*legger Noor bedre inntil seg*
*ser opp på Theodin når han kommer og svelger*
*forventer en skyllebøtte*

Astro:
*ser tilbake på Lila*
*skjærer en grimase*
- Oi..

Theodin:
*smiler stramt*
*sukker tungt og drar hendene igjennom det halvlange håret*
- Dette går ikke.
- Vi får prøve å flytte Noira til mamma..
*flytter blikket ned mot Noor*

Lila:
- Jeg sa hun ble syk..
*hvisker*
- Hun er kreftesyk

Alexander:
*svelger hardt*
*ser også ned på Noor*
*stryker henne over ryggen*
*vet ikke hva han skal si*

Emmeline:
*ser lettet over på Theodin*
- Sikker på at Morten går med på det..?

Astro:
- Ja..
*tusler tilbake til rommet deres*
- Pappa var streng.. Han er aldri streng

Theodin:
- Mamma er den som er sterk nok til alene å håndtere Noira…
- Og tvillingene.. Hun og Xas får ta tvillingene..
*snur blikket mot Alexander*
- Nathan og Lila må ha deg her..
- Og Jason Morten.

Alexander:
*nikker bare*
*holder blikket på datteren*
*kjenner det blir for vanskelig etterhvert*
*ser opp på Theodin*
- Unnskyld..

Theodin:
*senker blikket og sukker*
- Det er vel ikke din feil..
*legger hendene foldet sammen*
- Noira må bare bli frisk..

Emmeline:
*nikker til det Theodin sier*
- Du gjorde ikke noe galt
*ser trist på ham*
- Vil du ha litt tid med henne alene..?
*ser spørrende på ham*
*ser han trekker på skuldrene*

Alexander:
- Ikke gå
*vil gjerne at de skal det*
*føler tårer rett rundt hjørnet*
- Morten kommer til å klikke..

Theodin:
- For himmelens skyld..
*mumler*
- Vi står rett ute i gangen..
*ser Emmeline kaster seg på*
*lener seg inntil veggen*
- Jeg håper bare Lewis klarer å sikre Noira…
*senker stemmen*
- Hvis de får tak henne nå.. slik hun er…