Harry Potter - New and Improved

Daniel:
*konsentrerer seg et par sekunder*
*smiler spakt*
- Svakt, men kanskje..
- Jo. Der..
*ler lavt*
- Der er det et lite frø

Morten:
- Hva som skjer?
*ser overrasket på henne*
*rynker brynene*
- Han trigger Noira. Han kan ikke være rundt henne sånn som ting er nå
- Noira ønsker det dessuten ikke

Angela:
*smiler trist*
- Åh..
*følger blikket hans*
*flirer svakt*
- Ja.. Sveisen er noe for seg selv.
- Kommer du?
*åpner døren bredere inn mot rommet deres*

Terina:
*smiler varmere når hun hører gleden i stemmen hans*
*fniser lett*
- Bøllefrøet..
*hvisker*
*klemmer seg tettere inntil ham*

Therana:
- Men kjære deg Morten..
- Det må han og skal han.
- For her kan dere bli værende lenge.
*snur blikket mot Noira*
- Og den som er i ubalanse er Noira.
- Alexander har kontroll på kreftene sine, ikke Noira.

Theodin:
- Jada.
*smiler kjapt*
*hører moren begynner å si imot Morten*
*smiler svakt og går inn etter Angela*

Daniel:
*kysser henne mykt i tinningen*
*lar hånden gli fra magen hennes og rundt ryggen*
*finner munnen hennes med sin etterpå*

Morten:
- Men hun får ikke kontroll på dem rundt ham uansett
*ser alvorlig på Therana*
- Noira har fortalt alt rundt forholdet de har hatt..
- At hun har hatt sex med ham mot sin vilje. Er han virkelig en du tenker er sunn å ha rundt henne?

Angela:
*legger Rae så forsiktig hun kan ned i barnesengen*
*skreller av seg klærne etterpå og kryper under dynen*
- Håper hun gir Morten inn..
*mumler surt*

Therana:
- Nei men så må det være sånn nå.
- De har et nyfødt barn sammen.
*snur blikket mot Noira*
- Det blir trening vennen min..
- Og det er godt vi har Daniel med på laget.

Theodin:
*smiler kjapt*
- Eller hente Emmeline.. hun var og ganske kvass med ham før i dag..
*legger seg nedi sengen til henne*

Morten:
*ser på henne med rynkede bryn*
- Trening..
*rister oppgitt på hodet*
- Jeg syns det er en dårlig ide
- Tvinge henne til å omgås ham for kreftenes skyld?

Angela:
- Åh?
*kryper inntil ham*
*flirer lett*
- Det skulle jeg gjerne hørt. Hva sa Morten da?

Therana:
- Og hvor skal hun dra?
*setter blikket irritert på Morten*
- Til Delia og Ruby i Draconiz?
- Det er alternativet.

Theodin:
- Var vel synet av Abraxas som skremte ham..
*himler med øynene*

Morten:
- Hun trenger ikke å dra noe sted.
- Men Alexander kan!
*ser irritert tilbake på henne*
- Til hun har fått kontroll på kreftene sine, er det det beste alternativet!

Angela:
*flirer*
- Ja.. Sikkert.
*sukker og legger hodet mot skulderen hans*
- Tror hun skal slå opp med Karsten
- Så det blir bra kleint til frokost i morgen..

Therana:
- Nei han kan ikke dra noen steder han heller.
*smiler stramt mot ham*
- Det er ingen andre alternativ.

Theodin:
- Åå jippi..
*mumler*
*sukker oppgitt*

Morten:
*ser lenge på henne*
- Nei. Neivel.
*hever hendene*
- Det betyr likevel ikke at han trenger å henge rundt Noira hele dagen, hver dag.

Angela:
- Mhm..
- Hun virket ganske lei seg, stakkars..
*kjenner øynene siger igjen*
- Fant henne gråtende i gangen med Ina etter det med verifiserumet.
*mumler*

Therana:
- Nei det har du fått for deg.
*ser kjapt på Morten*
- Han skal da ikke det.
- Og ikke du heller, du har jo to små som trenger deg.
- Jeg tar meg av Noira.

Theodin:
- Ja hun hang med lippa i dag..
*mumler*
- Ordner seg vel..

Morten:
*ser kort på henne*
- Og kreftene hans rundt Noor?
- Er det.. sunt?
*smiler stramt*

Angela:
- Ja..
*klemmer seg tettere inntil ham*
*gjesper stort og forsvinner inn i drømmeland*

Therana:
- Sunt?
*ser spørrende på ham*
- Ja det går bra.
*begynner smått å flire*
- Morten.. kjære deg.
- Du beskytter med rustning og sverd du.

Morten:
*syns ikke det er noe artig*
*ser stramt på henne*
*ser ned på Noira*
- Er dette ok for deg?

Noira:
*ser sårt på moren*
*ser så på Morten igjen*
- Morten er redd for at Alex skal.. gjøre ungene noe..
*ser moren skjønner hva hun sikter til og blir blek*

Therana:
*nikker kort*
- Er det noen som har potensiale til å skade noen Noira så er det deg.
*ser alvorlig på dem begge*
- Det er dine krefter som ikke er under kontroll.

Morten:
*biter kjeven sammen*
*liker enda mindre å få den beskjeden*
- Noira har da aldri skadet ungene, eller noen andre

Therana:
- Og det kan hende det aldri skjer.
*ser kort på Morten*
- Men ungene har det helt trygt hos Alexander.

Morten:
*hever brynene lett*
*kommer ikke til å si seg enig*
*smiler stramt*

Noira:
- Det går vel fint..
*sukker stille*
*senker blikket*

Morten:
*nikker kort*
- Skal jeg legge dem?
*reiser seg saket og ser ned på tvillingene*
- Så får vi også prøve å sove litt..

Alexander:
*ser Abraxas går for å se til Liam og Live*
*går selv for å sjekke Lila og Nathan*
*vet han ikke kommer til å få sove, men går til soverommet sitt uansett for å ligge og stirre i taket etterpå*

Noira:
*smiler spakt og nikker*
- Takk Morten.
*ser han løfter dem opp og går med dem*
*snur så blikket mot moren*
- Jeg håper du har troa mamma.. for jeg har ingen
*kjenner tårene triller*
*klemmer seg inntil moren og hulker*

Therana:
- Du er i ubalanse nå.
- Vi får deg snart der du skal være..
*klemmer om henne*
- Og Noira.. det er en som har like vondt som deg nå..
*stryker henne over ryggen*

Abraxas:
*banker stille på Noiras dør*
*kikker inn til dem*
*smiler svakt til stedatteren*
- Hei, Noi. Godt å se deg..
*ser han avbryter et øyeblikk*
- Ville bare si at ungene sover.

Therana:
- Ah, godt jobba!
*blunker til Abraxas*
*ser kjapt ned på Noira*
- Nå som Morten ikke er her for å legge ord i munnen på deg..
*smiler skjevt*
- Jeg tror du og Alex burde prate..
- Jeg og Xas kan være med, ingen problem.
*smiler forsiktig*
*kjenner Noira skjelver bare med tanken*
*holder hendene bestemt på armene hennes*

Noira:
*hører hvor bestemt moren høres ut*
*klarer ikke riktig se på dem*
- Jeg tror ikke det… ikke lurt nå..

Abraxas:
*ser lenge på dem*
- Alt til sin tid
*smiler fort*
- Men jeg tror det er viktig
- Alexander er veldig redd for deg.

Noira:
- Han er redd for meg?
*ser skrått opp på Abraxas*
*klemmer hendene hardt sammen*
*holder blikket i gulvet*
« Er han like redd som meg?»
*presser lippene sammen*
- Greit.

Therana:
*holder blikket på henne*
- Sikker? Flott..
*smiler kjapt*
- Kom.
*hjelper henne opp på bena*

Abraxas:
- Jeg skal finne ham.
*smiler fort*
*går for å banke på Alexanders dør*
- Alex?
*forklarer situasjonen*
*ser at han ikke har lyst, men får overtalt ham på en eller annen måte*