Harry Potter - New and Improved

Noira:
*skvetter når det igjen banker på døra*
*ser først Abraxas kommer, før hun ser Alexander kommer med bøyd nakke*
*presser seg tettere inntil moren*
*føler hun skal eksplodere og løpe mot ham, før morens krefter tar styringen*
*blir sittende oppskaket*

Therana:
- Hei Alex..
- Noor sover nå.. så en fin tid til å prate litt?
*smiler varmt mot stesønnen*
*ser fort på Abraxas*

Alexander:
- Jeg.. 
*tør knapt se på Noira*
*kremter*
*holder blikket på Therana*
*er litt overrasket over det varme smilet*
*kjenner han er rød i nakken og klam i hendene*
- Prate om hva?

Therana:
- Hva som skjer
*smiler forsiktig*
- Dere har to barn sammen.. Noor kan ikke gå som en bombe fra den ene til den andre og ha to livredde foreldre.
*ser kjapt på ned datteren*
- Sant? Det vil jo ingen at det skal være slik..
*ser hun senker blikket*
*snur blikket mot Alexander*

Noira:
*sitter helt stille inntil moren*
*vet ikke hvor hun skal gjøre av seg*

Alexander:
- Nei..
*ser forsiktig over på Noira*
*senker det igjen like etter*
- Morten vil ikke at jeg skal ha henne i det hele tatt.
- Er.. Er det noe du også vil, Noira?
*kjenner stemmen er på randen til å knekke*
- Jeg hadde aldri skadet henne

Noira:
*får vondt langt inn i margen når hun hører stemmen hans*
*fomler med hendene*
*biter seg så hardt i lippa at hun blør*
- Aldri er et vanskelig ord.
*får seg ikke til å si det hun vil si*
*kjenner et brennende ønske om å være alene med ham*

Abraxas:
*får vondt av å se på dem*
*ser bare to unge som er i så mye smerte at de ikke vet hvor de skal gjøre av den*
- Hvorfor sier du det, Noira?

Alexander:
*kjenner neglene graves inn i håndflaten*
*føler seg så kvalm at han må kaste opp*

Noira:
*føler hun skal eksplodere*
*og får så vondt av at det er moren som sitter ved siden av*
- Mamma gjorde meg vondt…som liten…
*må stanse for å trekke pusten*
- Og Alex du gjorde meg og vondt.

Alexander:
*nikker bare når hun sier det*
*kjenner skammen brenner i ham*
*vil bare løpe ut av rommet*
- Unnskyld.. Unnskyld hundre ganger, tusen ganger, en million ganger

Noira:
*lukker øynene og blir stille en stund*
- Men jeg skal ikke hindre deg i å se ungene.
*ser kjapt opp*

Alexander:
*ser bort når hun sier det*
*føler hun forventer et 'takk' fra ham*
- Jeg vil bare at du skal bli bedre.

Noira:
- Takk.
*holder blikket ned på fanget*
*presser lippene hardt sammen*
- Det skal jeg.

Abraxas:
*veksler et blikk med Therana*
*lurer på om dette er nok*

Alexander:
*vet ikke hva han kan si til henne lenger*
*kan enda høre skrikingen hennes gjalle i ørene*

Therana:
- Det er kreftene deres som spiller dere et puss.
- Dette går seg til.. ha troa… fortsett å snakk..
- Ha fokus på Nathan og Noor.
- Og ikke bland Morten for mye i det..
*ser ned på Noira*

Noira:
*lukker øynene*
*klemmer hardt om hendene*
- Han vil bare ungene godt.

Alexander:
*føler han er nødt til å si noe*
*ser at hun forsvarer og forsvarer Morten*
- Han mer eller mindre river Noor ut av armene mine når jeg holder henne
*svelger*
- Han har et problem med meg, det er greit, men han lar det gå utover meg og henne
- Og Nathan vil legge merke til det snart.. Lila gjør det allerede.

Noira:
*løfter blikket mot ham*
- Det er ikke greit.
- Jeg skal snakke med ham, han skal slutte med det..
*flakker så vidt med blikket*
- Men han har lov å være sint.

Alexander:
- Det tåler jeg. Han har vært sint på meg så lenge jeg har kjent ham.
- Sikkert lenger enn det og..
*knepper om hendene sine*
- Men jeg lovet deg å aldri svikte Nathan igjen, og det løftet inkluderer Noor nå også
- Så la meg være pappaen deres.

Noira:
*må trekke litt på smilebåndet av kommentaren om Morten*
- Jeg hører deg klart å tydelig.
*setter blikket i ham*
- Men de er også mine. Og Noor trenger meg mer enn deg nå

Alexander:
*kjenner hun låser blikket i hans*
*føler han blir enda mer klam*
*venter på at hun skal klikke og skrike igjen*
- Jeg vil bare se henne.. Det er alt.

Therana:
*kjenner hvordan datterens energifelt dirrer*
*må lukke øynene og konsentrere seg hardt for ikke å miste henne*

Noira:
*holder blikket hans så lenge hun klarer*
- Du skal få se henne..!
*snerrer*
*kjenner hun ikke klarer mer*
*reiser seg og går lynkjapt ut av rommet*

Alexander:
*føler han kan puste igjen når hun er ute av rommet*
*siger sammen*

Abraxas:
*legger armen om Alexanders skuldre*
- Fint.. Fin start
*smiler fort*
- Vi lar Therana gå etter Noira..

Noira:
*går så fort bena bærer henne*
*synes hun ser Mortens rygg fremfor seg*
*hikser og kjenner tårene renner*
*legger armene om ham*

Karsten:
*står klønet med noen som holder rundt ham*
*rynker pannen hardt når han ser hvem det er*
*legger prøvende en arm om henne*
*venter på en eksplosjon når hun oppdager det er feil*
*løfter blikket søkende etter andre*

Emmeline:
*våknet og var helt uttørket i munnen*
*er på vei opp for å finne et glass vann*
*rynker pannen av synet som finner henne i stuen*

Noira:
*kjenner hvor lite han holder henne, merker så at noe ikke stemmer*
- Satan..!
*skvetter til når hun ser hvem det er*
*kjenner det pulserer i henne*
- Trodde du var Morten..

Karsten:
- Sorry, bare meg..
*skjærer et grimase*
- Han er vel oppe? Nede?
- Jason måtte ha ny bleie..
*kremter og ser hun pulserer der hun står*
- Han kommer nok..
- Og.. alt bra med deg?
*kremter smått nervøst*
- Du gråter..

Noira:
*drar hendene over ansiktet*
*rister på hodet*
- Nei alt er ikke bra!
- Oppe sa du?
*begynner å puste kjappere*
*kjenner angsten griper tak i henne*
- Jeg fin..finner ikke.. Morten..!
*peser*

Therana:
*kommer kjapt inn i rommet*
*legger hendene sine til skuldrene hennes*
- Så.. så.. rolig.
*ser kort på Karsten*
- Kom så finner vi Morten.
*legger armen om datteren*
*går kjapt med henne*

Emmeline:
*ser etter Therana og Noira*
*hever brynene lett*
- Wow..
*mumler*
- Stakkars..
*skotter fort på Karsten*
- Det så intenst ut.

Morten:
*får lagt Jason igjen*
*ser Noira kommer med tårer i øynene*
*rynker brynene*
- Hva er det?
*kommer raskt bort*

Karsten:
*ser kjapt etter dem*
*blåser sakte ut lufta*
- Ja det.. flate..
*rister stille på hodet*
- Har vel nok hu ja..
*ser fort på henne*
*smiler prøvende*
- Hvordan har du det da?
- Jeg savner deg..

Noira:
*hører moren skal forklare noe*
- Bare gå,takk for hjelpen!
*slenger døra i ansiktet hennes*
*puster tungt ut*
- Det går bra nå.. nå.. går det bra
*puster rolig ut*
- Jeg har prata med Alex.