Harry Potter - New and Improved

Morten:
- Så får jeg ta dem da..
*ser fort på ham*
- Hvorfor spiller det noen rolle?
- Du er blitt skadet av denne familien.. De er for åpne
*smiler spakt*

Alva:
*ser sårt på ham*
- Se der ja.. Hun ville til deg ja
*smiler spakt*
*hører Alexander kremter og nikker mot døren*
- Si fra om du trenger noe da, Theo..
*blir med Alexander ut*

Karsten:
*flirer svakt*
- Tja..
- Det er en annen kultur..

Theodin:
*hører hun roer seg og blir liggende med henne på brystkassen*
*lukker øynene og sovner*

Morten:
- Definitivt.
*smiler oppgitt*

Alexander:
*sier ikke noe på en stund, hverken han eller Alva*
*stikker hendene sine i lommene*
- Vel.. Det ordner seg.
- De hører sammen. 

Alva:
*smiler fort*
- Ja..
*begynner å gå bortover gangen med han*
*senker stemmen*
- Men han var utro. Det vet jeg ikke om hun tåler

Karsten:
- De engelske jentene..
*himler med øynene*

Noira:
*våkner av melkespreng og innser det må ha gått fryktelig lang tid*
*får på seg klærne og går kjapt ut i gangen*
*stivner i det Alva og Alexander kommer mot henne*

Morten:
- De tar deg, hva?
*smiler skjevt*
- Du skal bare se at du snart sitter med din egen.
*stryker Mads over kinnet*
*ser Emmeline sitter borte med Isabell og dåner over Noor*

Alva:
*merker Alexander plutselig stopper opp*
*løfter blikket og ser Noira i enden av gangen*
*smiler forsiktig mot henne og løfter en prøvende hånd*

Karsten:
- Får låne Mads inntil videre.
*ser etter Jason og Nathan*
- De er søte nå.. men de vokser til å bli bråkmakere de med

Noira:
*puster tungt *
*løfter kjapt hånda mot Alva*
*biter kjeven hardt sammen*
- Faen så barnslig tull dette er.
*mumler irritert på seg selv*
- Det ligger et brev til deg Alex under døra di
*går mot dem*
- Unnskyld
*går kjapt forbi dem før hun løper siste del opp trappene*
*kjenner hele kroppen pulserer*
« Jeg kom meg forbi..»

Morten:
- Ja..
*ser mot de to eldste*
*rister litt på hodet*
- Det gjør de.
- Og det blir ikke bedre, tipper jeg

Alva:
*hever et bryn mot Alexander*
*ser han er blitt blekere*
*stryker ham på armen*
- Går fint.
- Gå og les du
*smiler svakt*
*går oppover trappen etter Noira og ser at Alexander går stille mot rommet sitt*

Noira:
*går sakte inn mot stua*
« Herregud håper han ikke tolker det feil»
*stivner til*
« Hvorfor fikk du ikke Morten til å lese igjennom det?»
*blåser opp kinnene*
*ser Enmeline og Isabell med Noor*
*kjenner det vrir seg litt når Isabell holder Noor*
- Dere skulle ha vekket meg..
*smiler kjapt*
*hører Noor begynner å gråte når hun hører stemmen hennes*

Isabell:
- Åh, men de var så snille.
*smiler svakt til Noira og rekker datteren hennes til henne*
- Fikk du slappet av litt?

Alexander:
*står og lurer på om han bare skal rive det i stykker uten å lese det først*
*men får seg ikke til det*
*får seg ikke til å lese det heller*
- Bare gjør det.
*setter seg ned på sengekanten og bretter arket ut*

Noira:
*legger Noor tett inntil seg*
- Hei skatt
*hvisker*
- Ja, jeg har sovet virkelig tungt..
*smiler nervøst*
- Melkespreng gitt.
*trekker Noor med seg inn mot stua*
*smiler kjapt mot Karsten og Morten*
- Sånn..

Karsten:
*skvetter til når Mads brått reagerer*
- Herre fred.. lukter de deg eller?
- Trodde det var en baby og ingen sporhund..!
*flirer skjevt*
*kommer kjapt med Mads også*

Emmeline:
*ser etter Noira*
*snur seg mot Isabell i sofaen og smiler lurere*
- Så. 
*ser hun blir litt rød, så skjønner at hun vet hva hun mener*

Isabell:
*smiler litt og trekker på en skulder*
- Det er ikke noe seriøst.
- Han er fortsatt glad i Noira
*ser etter henne*
*trekker på en skulder igjen*
- Men det er fint å ha noen..

Morten:
- Om de gjør..
*smiler oppgitt*
*smiler varmt mot Noira*
- Går det bedre?

Noira:
- Ja det går bedre.
*smiler varmt tilbake*
*siger ned i sofaen og legger Noor til*
- Legger du ham slik?
- Takk..
- Han finner nippelen selv altså
*flirer noe ukomfortabelt mot Karsten*

Karsten:
- Som et dyr altså?
*smiler kjapt*
- Sorry.. bonde, jur er liksom jur.
*trekker uskyldig på skuldrene*
- Må hjelpe dem av og til med å finne veien vet du
*ser kjapt på Morten*
- Skulle ikke være klein!
*ler hjertelig*

Morten:
*må flire av fetteren*
- Jeg tror det er ditt hint
*vifter ham litt bort*
*legger armen om forloveden og kysser henne i tinningen*

Emmeline:
- Nåja.. 
- Du vet at han var stupforelsket i deg da dere var yngre?
*ser hun blir enda rødere*
*fniser av det*
- Åh, nå er du søt
*ser brått Alexander som kommer opp fra trappen*
- Så blek du var da..!
*rynker brynene*
*ser han har et brev i hånden*
*skal til å reise seg for å gå bort til ham, når hun hører han sier Isabells navn*
*smiler forsiktig til Isabell når hun reiser seg og går bort til ham*

Noira:
*lener seg inntil Morten*
- Bare du ikke håndmelker meg så..
*flirer svakt mot Karsten*
*ser ned på begge barna som finner brystet*
*sukker lettet*
- Sorry for at jeg.. tar så på veg av alt..

Morten:
- Det skal du ikke si.
*kysser henne i håret*
- Du har født to barn
- Du har lov til det du nå

Isabell:
*stryker Alexander over armen*
- Hva er det?
*rynker brynene når han rekker henne brevet*
*smiler forsiktig*
- Det er jo bra? Hun vil gjøre opp mellom dere.
*ser spørrende på ham*
- Det er bra det.

Alexander:
- Alt skal skje på hennes premisser, Isa
- Jeg er ikke klar..
*kjenner hun legger armen om midjen hans*
*legger den andre automatisk om henne også*

Noira:
*smiler spakt*
- Takk..
*klemmer seg inntil ham*
*lar blikket gli ut til guttene*
- Så fint de leker med alle sammen..
- Jeg er ørlite stolt nå.
*snur blikket kjapt mot kjøkkenet og gangen*
*hører ikke hva som blir sagt men ser tydelig Alexander og Isabell*
« Han ser sint ut..»
*får vondt i magen*

Morten:
- Ja..
*smiler skjevt*
- Det er mange å leke med nå
- Skulle bare mangle at de fant noen..!

Isabell:
- Du trenger ikke å være klar.
*klemmer ham hardt*
*prater lavt til ham*
- Du må bare gjøre det for Noors skyld, ikke sant?
- Hun og Nathan fortjener det

Alexander:
*mumler et ja*
- Du har rett..
*slipper henne sakte*
*bretter brevet sammen og legger det i lommen*
*snur seg, og ser Noira ser inn på dem*
*svelger*

Noira:
*smiler kjapt før hun snur blikket tilbake mot Morten*
- Hmm?
- Ja.. ja det er sant..
*ser ned på tvillingene*
*smiler anspent*

Isabell:
- Du kan jo gå og prate med dem begge to.
- Så får Morten også hørt..?
*ser opp på ham og smiler forsiktig*
- Jeg kan holde deg i hånda hvis du vil
*ser at han også trekker på smilebåndet til slutt*

Alexander:
- Det trenger du ikke
- Takk, Isa
*kysser henne mykt i håret*
*slipper henne og går rolig ut i stuen mot dem*
- Kan jeg sette meg her..?

Sina:
*lister seg ut av Angelas rom når hun har sovnet*
*går for å se etter Theodin, men ser at han også sover med Rae på brystet*
*lukker døren forsiktig etter seg*
- Huff..
*føler seg helt skjelven*

Noira:
*ser han kommer mot dem*
*puster tungt og prøver å beholde pulsen så lav som mulig*
*ser Noor nesten sovner mot brystet hennes*
- Ja det går fint.
*holder blikket mot henne*

Alexander:
*klemmer om hendene sine*
- Jeg vet ikke helt hva jeg skal si.
*smiler fort før han kremter*
- Men jeg vil ikke ha det slik jeg heller.
*ser mot Noor og svelger*

Morten:
*klemmer bedre om Noira*
*ser skeptisk på Alexander*
*lurer på hvorfor han kom bort om han ikke har noe nytt å komme med*

Alexander:
*knuger hardt om hendene sine*
*løfter blikket mot Noira*
- Jeg er også lei for det.

Noira:
- Jeg skrev et brev til Alex.
- Det..var min måte å bare ha kommunikasjon direkte med ham.
*svelger hardt*
*løfter blikket mot Alex*
*nikker rolig*
- Takk.

Alexander:
*ser fort over på Morten*
- Trodde du visste..
*får ingen reaksjon av ham*
*kremter svakt*
- Jeg vil bare at Nathan og Noor skal ha det fint..

Noira:
- Det vil vi også.
*klemmer bedre om ungene*
*senker blikket mot ungene*
*kjenner seg overrasket rolig*

Alexander:
*nikker stille*
- Det vet jeg.
*kjenner en ekstrem lengsel etter å holde Noor*
*men ser hun har sovnet inntil moren sin*
*smiler svakt*
- Og.. ja, jeg og Isabell vi er..
- Eller vi er ingenting, men ja.. Dere kommer vel til å se oss mer sammen.