Harry Potter - New and Improved

Noira:
*kjenner det dirrer i luften*
*nikker stille*
*ser ned på Noor der hun ligger*
*kobler henne forsiktig fra*
*rekker henne lydløst over til Alexander*

Alexander:
*overtar Noor noe overrasket*
- Jeg tenkte bare det var greit at du fikk vite det fra meg.
- Det går ikke an å holde hemmeligheter her så..
*ser stille på henne*

Noira:
- Jeg visste det fra før.
- Mistenkte sterkt
*legger Mads over på brystet igjen*
- Ikke mett du hva?
*smiler spakt*

Alexander:
- Ah.
*nikker sakte*
*ser ned på Noor*
- Er det greit om jeg..?
*reiser seg sakte*
- Lila har spurt sånn.
*smiler svakt*

Noira:
- Ja.
- Men kom tilbake om tre timer.
*ser kort på ham*
*smiler forsiktig i håp om at han ikke tror hun prøver å kontrollere ham*
- Jeg må amme.. holdt på å miste melka

Alexander:
- Så klart.
*smiler fort*
*kjenner en liten lettelse når han går derfra*
*kysser Noor mykt i det mørke håret*
- Hei jenta mi..
*ser Isabell er gått utenfor med Benjamin*
*setter seg ned alene i sofaen med datteren*

Noira:
*kjenner hun skjelver i armene*
*rekker Mads til Morten*
*puster skjelvent ut*
*føler seg helt utmattet*

Morten:
- Så flink du var.
*legger Mads til skulderen sin*
- Hvordan føler du deg..?

Noira:
- Som jeg har fødet igjen..
*drar hånda over ansiktet*
- Herregud..
*lener seg inntil stolryggen*
- Men bedre enn sist..

Morten:
- Ja..
*smiler fort*
- Det er bra..
*rynker brynene litt*
- Hvorfor sa du ikke at du hadde skrevet brev?

Noira:
- Jeg kom på det når jeg våkna fra hvilen..
*snur blikket mot ham*
- Og gav han beskjed på veg opp.
- Så jeg fikk ikke tid til å si noe til deg før han kom

Morten:
*nikker stille*
*ser enda forskende på henne*
- Hva skrev du?

Noira:
- At jeg har håndtert det her helt feil.
- Resultatet hadde blitt det samme men jeg ville ha endra på hvordan.. av det jeg har styrt..
*ser sårt på ham*
- Men jeg har ikke hatt hele styringen

Morten:
*sukker av henne*
- Dette er da ikke din feil, Noira
*smiler oppgitt av henne*
*legger den ledige armen om henne og kysser henne i tinningen*

Noira:
- Nei..
- Men jeg er lei meg for det uansett..
- Og jeg tror han trengte å vite det..
*lener seg inntil ham*
- Jeg elsker deg

Morten:
*klarer ikke å riste uroen av seg*
*liker ikke det dersom de er på talefot igjen*
- Elsker deg og.
*ser ned på Mads og smiler litt*
- Sovnet han..

Noira:
*smiler varmt*
- God og mett da
*kysser sønnen i håret*
*lukker øynene og hviler inntil Mortens brystkasse*

Sina:
*tygger på neglen sin*
*ser Ather kommer inn fra lekestunden i hagen*
*ser bare bekymret på ham og trekker ut en stol så han kan sitte*
- Angela og Theodin har kranglet

Ather:
*hever øyenbrynet og sukker oppgitt*
- Og..?
*setter seg ned*

Sina:
- Jeg vet ikke. Hun ville ikke si hva som hadde skjedd
- Men hun sa at hun er gravid.
*gnir om hendene sine*

Ather:
- Gravid?
*ser overrasket på henne*
- Vel.. de tar jo ikke eliksiren.
*smiler stramt*
- Er hun ok?

Sina:
- Nei. Absolutt ikke..
- Hun gråt seg selv i søvn mens jeg holdt henne..
*ser sårt på ham*
- Det er ikke bra

Ather:
*ser sårt på henne*
- Skal jeg prate med henne?
*smiler forsiktig*

Sina:
*trekker et lettet sukk*
- Vil du?
*ser takknemlig på ham*

Ather:
- Klart.
*smiler fort*
*klemmer om hånda hennes*
- Jeg går med en gang..
*reiser seg rolig og går ned mot soverommene*