Harry Potter - New and Improved

Angela:
*nikker stille*
*lener kinnet mot brystet hans*
*må presse bort tankene av ham og de andre jentene*
- Jeg vet det
- Jeg elsker deg også

Theodin:
*knuer henne til seg*
*lukker øynene og kysser pannen hennes*

Noira:
*sitter å stirrer stivt i veggen inne på rommet*
*får ikke ristet av seg bildet av Alexander blodig på bakken*
*skvetter når Jason hopper på henne*
*sukker irritert*

Morten:
- Jason..
*kommer bort og plukker han opp*
*ser bekymret på Noira*
- Det var så ille altså?

Noira:
- Ja det så ikke bra ut..
*legger armene om seg selv og grøsser svakt*
*svelger hardt og ser opp på ham*
- Takk og lov at det var Alex..
- Han gikk ikke til motangrep, han forsvarte seg bare..
*presser lippene sammen*
- Alex er sterkere enn Theodin.. hadde det vært Daniel han tok det ut over så tror jeg de begge kunne vært døde nå

Morten:
*ser bekymret på henne*
*rister stille på hodet*
- Jeg burde ha fokusert mer på eliksiren..
*drar en hånd over kjeven*

Noira:
- Oppe alt annet?
*ser sårt på ham*
- Vi bør alle hjelpe deg med det..
*smiler spakt*

Morten:
*kommer bort til henne*
*legger armen om henne og kysser henne i tinningen*
- Får fokusere på det fremover
- Ather har jo også kunnskap om eliksirbrygging, så..
*nikker stille*

Noira:
*lener seg tett inntil ham*
- Er nok av barnevakter..
*smiler spakt*
- Kanskje Daniel også vet noe..

Morten:
- Ja..
*trekker litt på det*
*smiler litt*
- Han slår meg ikke som en eliksirmaker

Noira:
- Nei men.. han kan ha kunnskap om sammenhenger som vi ikke vet
*smiler kjapt*
*begynner å flire*
- Han er ikke helt nerd nei.
*klyper han ertende i sida*

Morten:
- Nei
*humrer litt og legger armen om henne*
*kysser henne i håret*
- Ikke vær bekymret..

Noira:
*smiler spakt*
- Haha..
*flirer litt forsiktig*
- Han får hjelpe meg med kreftene etter hvert.

Morten:
- Ja
*smiler skjevt*
- Er dessverre ikke mye rom til å øve her, men..
- Kanskje i kjelleren?

Noira:
- Er det en kjeller?
*ser forskende på ham*
- Utenom labben din?
*rynker pannen*
- Åja herre Merlin, bassenget og det greiene ja! Det et jo perfekt!

Morten:
- Ja..
*humrer*
- Vinkjelleren som de andre har forsynt seg av
- Den begynner vel å bli tom så..

Noira:
*flirer svakt*
- Den blir det nok nå ja
*fniser lett*

Morten:
*er glad for å se henne smile litt*
*kysser henne i tinningen*
- Ordner seg..

Noira:
- Ja..
- Er bare så intenst alt..
*smiler spakt*

Morten:
*nikker seg enig*
- Veldig..
*mumler*
- Savner hjemmet vårt

Noira:
*vil nesten begynner å gråte*
- Å Morten..
*kjenner tårene truer igjen*
*klemmer seg tettere inntil ham*

Morten:
*legger armene om henne*
*klemmer henne tett til seg*
- Vi kommer tilbake en gang

Noira:
- Mhm..
*hvisker stille*
*knuer seg inntil ham*
*lukker øynene og innser i et øyeblikk at hun håpet det var Alexanders armer om henne*
*rister det fort av seg og klemmer om ham*

Morten:
*hviler hodet mot hennes en liten stund*
*hører Jason vil ha oppmerksomhet igjen*
*slipper Noira og plukker ham opp*
- Det er vel langt forbi leggetiden din, lillemann!

Noira:
*hører en av tvillingene begynner å gråte*
*sukker tungt*
- Og der våkna de..
*kjenner seg uendelig sliten*
*reiser seg sakte og går til dem*

Morten:
*ser hun er fryktelig trett*
*styrer på med Jason en stund for å få lagt han*
*kommer for å hjelpe henne med tvillingene etterpå*