Harry Potter - New and Improved

Noira:
*ser ned på Noor*
*presser lippene hardt sammen*
- Jeg har ikke nok melk..
*ser sårt på ham*
- Jeg klarer ikke roe nok ned.. hun legger knapt på seg..

Morten:
- Jeg skal finne en flaske til henne
*kysser henne i tinningen*
- Jeg kan ta henne med meg?
- Så får Mads sove..

Noira:
*smiler spakt*
- Når skal du få sove?
*ser spørrende på ham*
- Men ja gjerne

Morten:
- Etterpå
*humrer lavt*
*tar imot Noor*
- Da går vi, lillemor..

Noira:
- Jeg elsker deg..
*ser sårt etter ham*
*klemmer Mads inntil seg*
*ser sårt på ham*
- Unnskyld for at du har fått meg som mamma..
*hvisker ned til ham*
- Jeg jobber med å bli bedre..
*stryker ham forsiktig på kinnet*
- Men du har verdens beste pappa

Alexander:
*kjenner at Isabell omsider har sovnet*
*klemmer henne forsiktig inntil seg og forsøker å lukke øynene*
*men ser bare for seg Theodin og hører ordene hans*
*kjenner det kniper hardere og hardere i magen*

Noira:
*ser på klokka*
« Han våkner snart nå…»
*biter kjeven sammen*
- Jeg får varme en flaske..
*reiser seg sakte*
*ser Mads sover tungt*
*tar flasken med seg og går opp mot kjøkkenet*

Alexander:
*trekker armen forsiktig til seg og sniker seg ut av rommet*
*ser Noira komme ut samtidig*
*smiler fort, og gjør tegn til å bli stående til hun har gått*

Noira:
*skvetter til når hun ser ham*
*legger hånda til brystet og kjenner hjertet hamrer*
« Jeg takler ikke dette nå..»
*smiler stramt*
*hever flaska*
*går rolig mot trappene*
*kaster et blikk mot ham*
*biter seg i lippa av hvor banket han ser ut*
*stanser nærmest opp*

Alexander:
*ser blikket hennes*
- Det går bra.
*smiler litt strammere*
- Skulle bare ha litt luft.. Får ikke sove.. Som vanlig

Noira:
- Nei det går ikke bra..
*ser sårt på ham*
- Theodin han.. jeg ba ham ikke gjøre det.
*vil strekke ut hånda og stryke over ansiktet hans*
- Det ser så vondt ut.. unnskyld

Alexander:
- Neida..
*rister stille på hodet*
- Theodin har nok å tenke på
- Han.. Har det vondt
- Men han er ikke den eneste
*biter kjeven sammen, men angrer umiddelbart*
*tar seg fort til den*

Noira:
*kjenner magen vil vrenges av dårlig samvittighet*
*holder blikket hans og kjenner lufta vibrerer*
- Nei..
*biter seg i underlippa*
*kommer brått ikke på hvorfor hun ikke bare kaster seg om halsen hans*
- Jeg er så lei meg for det

Alexander:
- Ikke tenk på det
*ser oppriktig på henne*
- Det er ikke du som..
*gnir seg over nesen*
- Det går fint. Isabell er en god healer så
*smiler fort og kremter litt*
*husker ikke sist de har utvekslet så mange ord alene*

Noira:
«Morten»
*smiler spakt*
- Godt det var deg han gikk løs på for hans del..
- Om det hadde vært Daniel så..
*gjør et lite grimase*
« Morten… Morten… Morten..»
- Hadde det gått galt… de hadde utslettet hverandre.
*smiler fort*
*kjenner kroppen strammer seg*
*og reagerer på kreftene hans*
*føler hele kroppen dras mot ham der han står*
*merker ikke at hun tar et skritt nærmere*

Alexander:
*tar bevisst et skritt bakover*
*ser på henne og rister svakt på hodet*
- Du burde gå opp..

Noira:
*rynker pannen når han tar et skritt fra henne*
*innser hva som er i ferd med å skje*
*stivner til i bevegelsen*
*kjenner lippene bevrer*
*knuer hardt om flaska*
*tar flere skritt tilbake*
- Unnskyld.. unnskyld.. unnskyld!!
*blekker flaska hardt i gulvet*
*legger overarmen over øynene*
*kjenner tårene siler*

Alexander:
*vet virkelig ikke hva han skal gjøre når hun begynner å gråte*
- Noi..
*ser trist på henne*
*nøler litt før han kommer nærmere*
- Det går bra. Ikke gråt..

Noira:
- Dette er så ufattelig slitsomt
*trekker armen ned*
- Jeg oppfører meg som verdens dritt rundt deg.
*hvisker*
- Jeg klarer ikke holde meg unna.. eller nær.. eller noe som helst.
- Og du pines.

Alexander:
*vet ikke hva han skal si*
*svelger tungt*
- Det.. er vanskelig for oss begge
- Men det kan bare bli bedre, eller hva?
*smiler forsiktig*
- Du.. vær snill med deg selv

Noira:
*ler nervøst av det siste han sier*
*drar hendene over ansiktet*
*klarer ikke å se på ham*
*puster tungt ut*
- Det kan bli mye verre..
« Men ikke med deg…»

Alexander:
*tviler på akkurat det*
*har aldri følt seg så på bunnen før*
*bøyer seg ned og plukker opp flasken igjen*
*rekker den mot henne*

Noira:
*ser sårt på ham*
*strekker hånda sårt ut mot den*
*kjenner fingertuppene deres møtes*
*lukker øynene som om han skulle ha strøket fingertuppen på hennes helligste*
*puster tungt ut*
- Takk

Alexander:
*trekker hånden til seg*
*unngår blikket hennes etter det*
- Ikke noe problem..
*gjør tegn til å gå*

Noira:
- Alex..
*sukker dypt og ser etter ham*
*står støtt men dirrer*
- Du er så nydelig.