Harry Potter - New and Improved

Daniel:
*holder armen om Terina*
*kjenner han har lite å si til moren*
- Du har å hente Isabell igjen.
- Nå
- Hun tilbringer ikke en eneste natt med det monsteret.
*ser iskaldt på henne*

Ruby:
*klikker med tungen*
- Så hissig..
*smiler kaldt*
- Han vil se barnet og konen sin. Jeg kan ikke hindre ham i det.

Abraxas:
*har nok med å prøve å holde seg på bena*
*ser takknemlig på Emmeline som overtar Liam*
*knuger Live til seg*
- Jeg vet ikke
*mumler mellom sammenbitte tenner*
- Men hold stemmen din lav

Terina:
*klemmer seg tett inntil Daniel*
« Kan hun ikke?»
« Hvem bestemmer?»
*biter kjeven sårt sammen*
*kaster blikk etter resten av familien*

Daniel:
- Løgner. Du vil bare straffe henne.
*ser det lyner litt i øynene henne*
*ser ned på Terina, og ser hun ser etter de andre*

Ruby:
*følger Terinas blikk mot Emmeline*
*smiler kaldt*
- Det er terroristen?
*legger en hånd mot Daniels arm*
*stryker ham lett over den*
"Apropos straff.."

Terina:
*kjenner panikken skyter i henne når hun snakker om søsteren*
- Nei.!!
*ser advarende på Ruby*
*skjelver av frykt*
- Men herregud vi har ikke gjort noe!!

Ather:
*står bare å venter på at noen skal kaste seg over dem og drepe dem*
*

Ruby:
*hører både Terina og Daniel forsøker å snakke henne ut av det*
*men peker en finger på Emmeline slik at vaktene vet hvem de skal ta*
*ser gutten hun har i armene, og kjenner ham igjen*
*kjenner det går kaldt nedover ryggen hennes*
- Ikke gutten. Bare henne.

Sina:
*føler hun besvimer hvert øyeblikk*
*hører skriking begynner å oppstå rundt henne*
*må til slutt sette seg ned på huk*
*gjemmer ansiktet i håret på Hannah*

Karsten:
*stiller seg foran vaktene når de nærmer seg*
- Glem det!
*freser og ser truende på dem*
- Vet dere ikke hvem vi er!?

Ruby:
*ser på den svære mannen som stiller seg foran Emmeline*
*rynker brynene litt av aksenten vår*
*kan ikke huske hverken den eller ham*
*legger hodet på skakke*
- Og hvem er så du?

Karsten:
*ser han får kvinnens oppmerksomhet*
- Mitt navn er Karsten Von Holstein.
- Din svigermor og fyrstinne kjenner vår farmor, Helena Von Holstein.
*ser kort mot Morten*
*hever brynet kort mot Ruby*
*smiler syrligere*
- Løp og sjekk nå..

Emmeline:
*stirrer på Karsten etter hva han forteller*
*har aldri hørt han si det navnet i hele sitt liv*
*knuger Liam til seg og holder seg bak ryggen hans*
*hører det hjalp, og ser vaktene ser på hverandre istedenfor på henne*

Daniel:
*har ikke hørt moren bli så stille før*
*ser hun snerrer mot en av vaktene som må løpe*
- Visste du det?
*mumler ned mot Terina*

Terina:
*ser hvordan Karsten bremser seg mens Morten krymper seg*
- Nei.
- Det visste ingen
*hvisker*
- Jeg trodde Morten het Mortensen.. og Karsten

Daniel:
- Visste at han ikke var en bonde.
*rister på hodet*
- Bare se på ham..! Det har aldri gitt mening

Alexander:
*ser Ruby står og tripper og venter*
*venter bare på at oppmerksomheten skal komme til ham*
*ser den til slutt gjør det*
*retter seg automatisk opp i ryggen*

Ruby:
- Delia blir glad for å se deg, Alexander.
*smiler kjapt*
*legger hodet lett på skakke*
- Du ligner mer og mer på din far.

Terina:
*fester ikke blikket på Karsten men på Morten*
- Hvem er de?
*skjelver i stemmen*

Theodin:
*kjenner raseriet mot Alexander igjen blusser opp i det han retter seg opp i ryggen*
- Slikker føtter allerede..
*freser*

Morten:
*ser tilbake på Terina*
- Spiller det noen rolle?
*er kald i stemmen*
- Det reddet søsteren din.
*klemmer om tvillingene*
*ser etter Noira igjen, som om hun plutselig vil dukke opp*

Emmeline:
*ser enda forvirret på Karsten*
*rynker brynene bare*

Angela:
*ser kort på Theodin*
*ser tilbake på Alexander*
*kan se panikken bak øynene hans*
- Han må det.. Lila er en sannseer, Theo..
- De har tatt Noira
- Han er Rafaels sønn..

Karsten:
*snur blikket tilbake mot Morten*
- Vi får orden på henne..
*snur seg rolig mot Emmeline*
- Det går bra babe..
*trekker henne forsiktig men bestemt mot seg*
- Vi fikser dette.

Theodin:
- Mamma og pappa ligger døde på gulvet Gela.
- Noen har røpet oss!
*skjelver av raseri*

Emmeline:
*kjenner pulsen hamrer i ørene*
*griper om skjorteryggen hans med hånden*
*har ikke tenkt å slippe ham med det første*
*vet ikke hvem han er lenger, men vet at han er hundre ganger bedre enn de som står rundt dem*

Angela:
*svelger hardt*
*ser mot kroppene deres igjen*
*ser mot Abraxas, og ser at han ikke klarer å slutte å se på Therana*
*får så vondt av ham og barna*
*ser opp på Theodin igjen*
- Garantert en av Lewis' informanter.
*hvisker tilbake*

Karsten:
*holder godt om henne*
*løfter blikket når soldaten kommer tilbake igjen, tydelig rød i ansiktet*
*hever øyenbrynet lett*
- Jeg må vennligst be dere holde fingrene av forloveden min.
*smiler kjekt mot Ruby*
- Og Noira… er en felles interesse.. men mest Mortens?
- Har vi en avtale?

Ruby:
*nikker kort*
*ser stramt på ham*
*ser så ned på Emmeline som står blek ved siden av ham*
*kan ikke forstå hvordan hun skadet Daniel så mye som hun gjorde*
*syns hun ser ut som et dumt nek*
- Vaktene viser dere til rommene deres.

Karsten:
*gir henne et lite nikk tilbake*
*tetter grepet bedre om Emmeline*
*legger så merke til at soldatene som tar med seg to av kroppene, men ikke den siste*
*rynker pannen ørlite*
- Kom Em..
*trekker henne med seg*

Emmeline:
- Pappa..
*snur seg tilbake mot Abraxas*
- Ta Live, Karsten.
*ser faren får gitt søsteren til ham*
- Sophia!
*strekker hånden ut mot henne*
- Kom med meg
*hører hun skjelver i stemmen*

Abraxas:
*er raskt borte hos Therana når barna blir overtatt av Emmeline*
*siger ned ved henne*
- Ana..
*mumler og legger hendene til skuldrene hennes*
*rister forsiktig*

Sophia:
*stirrer lamslått på moren*
*løper skrekkslagent inn i armene på Emmeline*

Therana:
*glipper såvidt med øynene*
- Xas..
*hvisker forpint*

Emmeline:
*puster skjelvent ut*
*ser tilbake over skulderen sin, og syns hun aner bevegelse*
*kjenner lettelsen siger gjennom henne*
- Det går bra, Pia..
*knuger om hånden hennes*
*svelger hardt av tanken på de som ble igjen i salen*

Abraxas:
*puster skjelvent ut*
*stryker håret hennes unna*
- Har du vondt noe sted..?

Sina:
*hører skritt kommer i deres retning*
- Vær så snill, vær så snill..
*blir heist opp på bena*
*knuer Hannah og Vetle til seg*
*kjenner hun fryser til is når Ruby sier at Delia vil se dem*
*og spesielt når hun bare vil se barna*
- Nei!

Karsten:
*snur blikket etter Emmeline*
- Hun er forgiftet.
- De er vel livredd henne.
*mumler*
- Har du hurven din Morten?
*ser rolig over på fetteren*

Therana:
*glipper med øynene*
- Xas..
- Noira..
*stønner av smerte*

Ather:
« Ravels..»
*har lyst å pine hver og en av soldatene foran seg*
*holder blikket iskaldt på Ruby*
*men holder seg rolig*
- Som fyrstinnen vil.
« Hvem er sjef her nå?»

Morten:
- Alexander har Nathan
*snakker mellom gjennombitte tenner*
- Og Noira...
- Så du hvor de tok henne?

Abraxas:
*nikker stille*
- Vi finner henne.
- Det viktigste er at du lever. Jeg trodde du...
*fullfører ikke setningen*
- Klarer du å sette deg opp?

Ruby:
*ser kort på Ather*
*leker med et lite smil*
*nikker til vaktene, som kommer for å ta Hannah og Vetle*
*hører Sina skriker*
*lammer henne uten problem, og ser hun siger i bakken*

Karsten:
- Nei.. men de skader henne nok ikke.
*smiler anspent*
- De vil vel ha kontroll på henne som Therana.
*ser kort på kroppen hennes på gulvet*
- Nathan er beskyttet med Alexander her..

Therana:
- Nei..
*hvisker sårt*
- Er Lewis død..?
*kniper øynene sammen*

Ather:
*ser iskaldt på Ruby*
*setter seg ned og legger armene om kona*

Morten:
- Definer skade.
*smiler stramt*

Abraxas:
- Ja.. Han og Ivory.
*svelger hardt*
*klarer ikke å se på den svulmende magen hennes*
*vender blikket tilbake mot Therana*
- Emmeline har tvillingene og Sophia.

Alva:
*står og skjelver*
*holder armene hardt om Cario*
*kjenner han stritter imot henne når moren går i bakken*
*holder ham bare hardere*

Ruby:
- Resten kan gå.
- Men ikke dere.
*setter blikkene i Angela, Theodin og Alexander*