Harry Potter - New and Improved

Angela:
*skjuler seg fort på plassen sin så hun ikke blir angrepet av kreftene hennes*
*smiler først, men blir tristere og tristere*
"Stakkars Noira"

Noira:
*kjenner frustrasjonen ikke når bunnen*
*skriker og skriker og skriker til hun ikke har stemme igjen*
*synker ned på kne når hun ikke har pust igjen*
*lar tårene bare renne*

Angela:
*ser Noira ikke har mer å gi*
*kommer frem igjen og bort til henne*
*setter seg ned på huk foran henne og legger armene om henne*
*hvisker*
- Så flink du er som har holdt alt det inne.. Det må ha vært vondt

Noira:
*lener pannen mot skulderen hennes*
*puster tungt men rolig*
- Takk
*hvisker mot skulderen hennes*

Angela:
- Alltid.
*stryker henne over ryggen*
- Jeg har sluppet ut en ting eller to her før, tro meg..
*smiler spakt*

Noira:
- Det er det eneste som er deilig..
*sukker*
- Her kan jeg faktisk klikke…
*setter seg sakte opp*
- Han går rundt og bare håner meg..!
- Som om han bare vil glatte over det

Angela:
*setter seg ned på rumpa ovenfor henne*
*nikker stille*
- Hva betyr det egentlig?
- Det navnet?

Noira:
- Morten sier jo ingenting.
*ser irritert ut i rommet*
- Karsten sa de er en mafia.

Angela:
- Herregud..
*mumler*
- Det er jo denne familien også.
- Jævla dritt..
*sparker i gulvet*

Noira:
*kjenner tårene triller igjen*
- Pappa må jo ha visst..
*skjelver på underlippen*
- Jeg vet ikke hvem Morten er lenger
- Han har drept folk

Angela:
*ser sårt på henne*
- Jeg er så lei meg for Lewis.
*finner hånden hennes og klemmer mykt om den*
- Virkelig.
- Og..
*biter seg i leppa*
- Jeg har også drept folk, Noira. Theodin også
- Da vi bodde her sist... De oppdragene vi ble sendt ut på..
*blir stille og litt blekere*
- Av og til gjør man ting man angrer på

Noira:
*løfter blikket og ser undrende på henne*
*klemmer bedre om hånda hennes*
*Nikker sakte*
- Jeg må bare glemme det.
- Men jeg vet jeg ikke kommer til å gjøre det

Angela:
*nikker stille*
- Det forstår jeg 
*ser ned i gulvet*
*har aldri sagt det høyt før*
*kjenner det gjør henne kvalm*
- Du må bare ta tiden din, ikke sant?
- Men samtidig.. du trenger ham også nå

Noira:
- Jeg vet det.
*løfter blikket mot henne*
- Alex kan støtte oss..
- Men Isabell trenger ham.
- Dessuten.. om jeg hadde på et eller annet vis blitt hans her…. Jeg hadde jo vært gravid konstant

Angela:
*smiler spakt*
*strekker hånden ut mot hennes og klemmer om den*
- Ja.. Det er kanskje like greit å droppe.

Noira:
- Det er ikke meg fokuset er på..
- Nathan, Jason…
*ser sårt på henne*
- Rae

Angela:
*nikker og biter kjeven sammen*
*knuger om hånden hennes ved tanken på barna*
- Er jeg et forferdelig menneske hvis jeg sier at jeg er glad vi mistet..?

Noira:
*hvisker*
*rister stille på hodet*
- Fy faen nei.
- Absolutt ikke..
*klemmer om hånda hennes*
- Hvordan har du det.. egentlig?

Angela:
*trekker på skuldrene*
*smiler spakt*
- Helt jævlig
*svelger og mister smilet igjen*
- Jeg sa til Theo at hvis han så mye som tenker på å ligge, så kveler jeg han
- Jeg vet ikke hvordan vi skal gjøre det, men jeg nekter å bli gravid her

Noira:
- Jeg kan ikke skjønne at vi ikke er kommet lengre!
*ser frustrert på henne*
- Det går jo ann å ligger på andre måter da..men..
*smiler stramt*
- Jeg og Morten har mye sex

Angela:
- Ja, jeg vet jo det
*mumler*
*ser fort på henne*
- Fremover også?

Noira:
- Nei!
*fnyser irritert*
- Får han bare ha det så godt..
*mumler*
*legger armene om seg selv*

Angela:
*biter seg i leppa*
- Så. Du skal bare gå uten noe som helst?
*hever et bryn*

Noira:
*ser oppgitt på henne*
- Vi går sikkert rett tilbake og har sinna sex..
*mumler surt*
- Får heller låne noen..
*drar hendene over ansiktet*

Angela:
- Ja, sant..
*smiler skjevt*
- Sinnasex er digg da.
*flirer prøvende*
- Du.. det ordner seg.
- Nå vet du at du kan komme opp hit om du trenger å lette litt på trykket