Harry Potter - New and Improved

Noira:
- Flytter inn her jeg..
*smiler skjevt*
*flirer fort*
- Jeg var så misunnelig på dere… for kreftene før..
*ser seg rundt i salen*
- Men fy søren.
- Neitakk.

Angela:
*følger blikket hennes rundt i salen*
*kjenner hun får frysninger*
*ser for seg de timesvise lange treningsøktene de hadde*
- Det var gøy før.
- Men det er lenge siden nå

Noira:
*sukker stille*
- Ja..
*reiser seg sakte*
- Vi får vel gå ned før de leter etter oss..

Angela:
*nikker og reiser seg*
*rekker henne hendene sine og hjelper henne opp*
- Så du Isabell forresten?
- Fy faen..
*prater lavt på vei ned de lange trappene*

Noira:
- Hun må ha vært så redd..
- Fy faen..
*ser kjapt på Angela*
- Daniel drepte ham.. knoklene hans var blodige til frokost

Angela:
*hever brynene lett*
- Er det sant?
*grøsser litt*
- Ja.. hadde noen gjort det mot Alva eller Hannah, hadde jeg også gjort det.

Noira:
*løfter blikket*
- Hvordan tar Teo alt?
- Skal ikke se bort fra at han har banka Morten nå.
*flirer fort*

Angela:
- Nei, det skal man ikke
*flirer litt tilbake*
*trekker på skuldrene*
- Men jeg vet ikke..
*ser bort og knytter hendene sammen*
- Han prater ikke med meg.

Noira:
*ser sårt på henne*
- Gi ham litt tid..
*smiler forsiktig*
- Det går seg nok til

Angela:
- Jeg har gitt ham tid hele livet
*mumler*
- Han.. Minner om mamma innimellom
- Bare holder ting inni seg

Noira:
*ser sårt på henne*
- Kanskje han er redd du ikke tåler det han har inni seg..
*smiler spakt*
- Du har et annerledes temperament enn ham..

Angela:
*stopper opp*
*rynker pannen hardt*
- Jeg har tålt alt han kommer med, Noira
- Alt. Og det har vært mye!

Noira:
*stanser opp*
- Jeg vet det, ikke misforstå..
*ser sårt på henne*
- Han vil kanskje ikke belaste deg med mer.
- Han vet han fucker det til og at det går ut over deg

Angela:
*sukker irritert*
- Det irriterer meg bare. Jeg tåler det
- Jeg tåler hele han. Jeg elsker han jo.
*legger hånden mot gelenderet og klemmer om det*
- Han trenger ikke behandle meg som en dukke

Noira:
*sukker stille*
- Nei..
*smiler forsiktig*
- Som sagt, gi ham tid..
- Han deler nok.
*holder blikket hennes*
- Han er iallefall ikke i mafiaen…
*flirer fort*
- Han hadde vært tidenes dårligste mafiasjef..

Angela:
- Ja
*smiler svakt*
- Joda..
*drar hånden over gelenderet*
*trekker fort på skuldrene*
- La oss gå. Skal ikke plage deg med broren din
*flirer fort*
- Og.. ikke si noe til han, sant?

Noira:
- Neida
*smiler fort*
*går rolig med henne*
- Jeg merker kreftene hans mer nå..
- Jeg tror han også kjenner på… at en har stolt så mye på en person og så sviker de deg..
- Som sikkert du kjenner på og.. det gjør noe med en

Angela:
- Klart det gjør
- Han sviktet jo meg, Noira
- Sinnet hans mot Alex på grunn av deg og Isabell, tok han utover meg
- Anklaget meg for mye drit..
*knuger hendene sammen*
- Det beviser bare at han ikke stoler på meg

Noira:
- Han tar det utover den han er mest glad i..
*smiler spakt*
- Du er den tryggeste relasjonen hans

Angela:
*nikker stille*
*men lurer på hvor mye hun må tåle*
- Han trodde at jeg og Alex..
- Jeg kommer ikke over det, Noira
*kjenner hun får tårer i øynene*
- Hva har jeg gjort for at han skal tro så lavt om meg?

Noira:
- Han tror nok ikke du har gjort det..
*ser sårt på henne*
- Men Alex.
- Det er han han er sint på, ikke deg.

Angela:
*svelger hardt*
*blunker fort så tårene forsvinner*
- Det gir ikke mening..
*kremter fort*

Noira:
*ser sårt på henne*
- Følelser gir ikke alltid mening..
*strekker ut hånda til henne*
*stryker henne over skulderen*

Angela:
- Nei..
*smiler fort*
*legger armene om seg selv*
*begynner å gå igjen*

Noira:
*kommer ned til salen*
*smiler spakt mot broren*
- Jeg fikk se treningssalen..
- Slippe ut litt..
*smiler varmere mot Angela*
- Vær snill med hverandre
*går rolig mot gangen igjen*

Theodin:
*ser forundret etter henne*
*ser spørrende på Angela*