Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
*kjenner hun skjelver over hele kroppen*
*får et krus presset inn i hendene*
- Jeg må kaste opp..
*dytter det tilbake og løper mot utgangen*

Morten:
*hører musikken starter igjen*
*legger armen tett om Noira*
- Derfor fikk du ikke et sånt..

Noira:
*legger armene om ham*
*kjenner hjertet hamrer*
- Hva faen Morten!?
- Dette vil jeg ikke være en del av!

Morten:
- Du er det nå..
*ser etter Emmeline som stormer ut*
*og deretter mot likene som blir dekket til og bært ut*
*hever haken og ser mot Carcan*
- De gjorde ingenting. Rart..
*ser over på Karsten igjen*

Noira:
*ser skremt på ham*
- Hvem faen er du egentlig?
*river seg fra ham*
*svelger hardt*
- Det der er ikke greit.
*går mot døra*

Angela:
*står som forsteinet*
- Åh. Stakkars Em..
*hvisker*
- Hva faen..

Theodin:
*ser Noira går rasende og redd fra Morten*
*klemmer bedre om Angela*
- Vel..
- Da vet vi litt mer om Von Holstein..
*ser skrått på Carcan*
- De tørr ikke gjøre noe

Angela:
- Nei. Det forstår jeg godt
*mumler*
- Hva faen..
- Det er det sykeste jeg har sett
- Så du smykket hennes? Det bare..
*svelger*

Theodin:
- Det er virkelig svart magi
*ser skrått mot Morten*
- Fy faen..
*knytter hendene*
- La oss finne Em hva?
*trekker Angela med seg*

Terina:
*går tvers igjennom menneskemengden etter Emmeline*
*rekker fingeren på vegen til Karsten*
- Psycho!

Angela:
- Ja..
*ser Terina allerede er på vei*
*tar Theodins hånd og bryter seg vei de med*

Alexander:
*overlater Isabell hos Daniel*
*skyndter seg etter søsteren*
*ser hun står lent inntil en vegg og brekker seg*
*stanser opp*
*vet ikke helt hva han eller noen av de andre skal si*

Terina:
*legger armene om søsteren*
*klemmer henne tett inntil seg*
- Em.
- Jeg har deg.
- Og fuck han dere jævla Von Holstein!!
- Jævla pakk!!
- Brenn i helvette!!
*viser igjen fingeren til Karsten*
*får bare ett flir tilbake*

Angela:
*ser Alexander går bort til søstrene sine til slutt*
- Jeg tror du burde gå, Karsten
*ser Emmeline skjelver som et aspeløv inntil Terina*
*har aldri sett Emmeline sånn før*
- Du har fakka henne opp nok for en kveld, har du ikke?

Alexander:
*stryker Emmeline fort over håret*
- Vi kan gå til mitt værelse.. så får hun lagt seg litt ned

Carcan:
*står rolig og lar det utspille seg*
*legger armene i kors*
*ser at Von Holstein lederen absolutt ikke bryr seg om kona si*
*sukker oppgitt*
*ser kjapt på Daniel*
- Ro ned kona di.

Daniel:
- Da tror du høyt om meg om du tror jeg får det til.
*hever et bryn mot ham*
- Høres det kjent ut?
*ser moren får ut sinnet sitt på noen stakkars tjenere*
*holder armen om Isabell*

Alexander:
*tar med søstrene sine bort*
- Terina.. Gå tilbake til festen din om du vil
- Jeg har henne jeg

Terina:
- Jeg gir da faen i hele festen!!
*går bestemt med Alexander og Emmeline*
*støtter henne bortover*
- Fy faen han Karsten skal.. jeg skal faen meg ta ham.

Emmeline:
- Gi deg.. Det skal du ikke
*kjenner tårer triller nedover ansiktet uten at hun klarer å stoppe dem*

Alexander:
- Nei. Det skal du absolutt ikke.
*åpner døren inn til værelset sitt*
*hører barnepiken er inne hos Lila og Nathan*
*fører Emmeline stille mot sengen sin*

Terina:
- Skal jeg faen meg..
*ser ned på Emmeline*
- Går det bra Em?
*ser bekymret på henne*
- Du må holde deg unna..!

Emmeline:
*sitter bare på sengekanten*
*ser ned på hendene sine*
*føler de enda er full i blod*
- "Du er min og jeg er din. Til blodet faller"
- Det var det han sa
*løfter ansiktet mot Terina*
- Det er ikke bra, er det vel?

Terina:
- Til blodet faller?
- Det var jo masse blod nå!
*ser forvirret på Alexander*
- Jeg skal få det ut av ham!

Emmeline:
*rister på hodet*
- Ikke det blodet. Mitt eller hans.
*løfter smykket ut fra kjolen*
- Det har ikke sluttet å vibrere siden.. Jeg kjenner det helt inn i hjertet
*hvisker*

Alexander:
*rynker brynene*
*veksler et blikk med Terina*
- Du prater ikke med Karsten alene

Terina:
*ser skremt på søsteren*
- Herregud.
*ser irritert på Alexander*
- For faen, hva skal vi gjøre da?
- Hun kan ikke ha det slik!

Alexander:
*svelger*
*setter seg på huk foran Emmeline*
*prøver å ta på smykket først, men føler at han brenner seg*
*banner lavt*
- Er det varmt for deg og?
*ser hun rister på hodet*
*legger hånden over det og forsøker å bruke kreftene sine for å få det løs*
*men må gi opp*
- Sånn magi har jeg aldri vært borti før

Terina:
*ser sårt på Emmeline*
- Daniel vet kanskje noe..
- Eller han stefaren.. eller moren.. eller Delia..
- Vi skal få det der av deg!

Emmeline:
*strekker hånden mot hennes og knuger om den*
*rister litt på hodet etterpå*
- Ingen sa noe da de døde
- Ingen tør.. Karsten ville sette et poeng, og han satt det

Terina:
*ser sårt på henne*
*klemmer om hånda hennes*
- Fy faen..
*kjenner først nå at hun skjelver*
- Du får ha en dekkoperasjon Em..
- Finne ut mest mulig om dem.
- Få Noira med og.

Emmeline:
- Ja.. Hvis han begynner å fortelle noe til meg så.
*tørker kinnene sine*
*kjenner det begynner å sette seg litt mer i kroppen hva som har skjedd*
*begynner å gråte igjen*
- Unnskyld, Terina
- På dagen din og alt.. og Alexanders også..!