Harry Potter - New and Improved

Terina:
- Herregud slapp av..
- Dette er jo ikke slik jeg ville hatt det..
*himler med øynene*
- Jeg er bare glad jeg går glipp av det
*flirer*

Emmeline:
- Nei..
*smiler svakt gjennom tårene*
- Er du glad da?

Terina:
*smiler skjevt*
- Altså.. ja men nei.
- Det er jo ikke digg å være her..
*smiler strammere*
- Daniel er rar

Emmeline:
- Åh?
*ser spørrende på henne*
*gjør plass på sengekanten til henne*

Alexander:
"Han er ikke rar.. Han er sånn han er"
- Skal hente litt vann til dere
*smiler svakt og går for å finne*

Terina:
- Han har liksom aldri brydd seg så mye…
- Men nå er det veldig viktig hvordan alle oppfører seg..
*sukker oppgitt*

Noira:
*er på veg tilbake til rommet*
*kaster stadige blikk over skulderen*
« Ikke faen om jeg er med på det»

Emmeline:
- Du har vært fristedet hans fra alt dette.
*klemmer mykt om hånden hennes*
- Tenk at han har vokst opp her.. Og likevel blitt en som du som forelsket deg i
*smiler svakt*
- Du får prøve å holde på det

Alexander:
*går grublende nedover*
*hører ikke skrittene hennes før de er ganske nærme*
*ser nesten overrasket på henne*
- Går det bra med deg?

Terina:
- Men vi skal jo ikke være her for alltid..
*klemmer om hånda hennes*
- Sant?
*smiler håpefullt*

Noira:
*skvetter himmelhøyt*
*tenker seg ikke om, går rett i armene hans*
*klemmer seg sårt inntil ham*
*hulker stille*

Emmeline:
*smiler blekere*
*rister fort på hodet*
- Karsten snakker om Romania
- Jeg vet da faen, Ina..
*svelger*

Alexander:
*legger forsiktig armene om henne*
*stryker en hånd over ryggen hennes*
*sier ingenting, bare holder henne*

Terina:
- Romania?
*ser forundret på henne*
- Hva skjer der liksom?
- Er det hovedsete til Von Holstein?

Noira:
*kjenner kreftene hans omfavner henne*
*kjenner pusten går sakte roligere*
*svelger sårt*
- Du har Nathan og Noor i natt?

Emmeline:
- Aner ikke.
*lukker øynene og puster ut*
- Glem at jeg tok det opp
- Jeg vil ikke prate mer om det..
*legger seg ned på sengen*
- Snakk om deg og Daniel isteden

Alexander:
- Ja
*trekker henne litt fra seg så han kan se ned på henne*
*ser på nakken hennes, men ser ikke noe smykke*
- Morten har ikke gitt deg et

Terina:
- Jeg får ikke kysse ham foran moren.
- Da ser du neseborene hennes dirrer
*flirer og hermer etter Rubys mine*

Noira:
- Nei..!
*skjelver på hendene*
- Nei jeg skulle få en ring sa han.
*fnyser lett*
- Jeg aner ikke hvem han er Alex!

Emmeline:
*flirer av uttrykket hennes*
- Hun virker som en kjerring

Alexander:
*ser trist på henne*
*nikker stille*
- Du kjenner han innerst inne
*prøver å smile litt*
- Men.. ja.. det var skremmende å se hva de kan i dag
- Det forklarer gjerne hvorfor han er så god på eliksirmaking.

Terina:
- Mega fitte..
*himler med øynene*
- Men hun har visst opplevd mye.

Noira:
- Kjenner ham innerst inne?
*fnyser*
- Han har aldri delt noen ting!
- Og pappa har holdt ham i ørene..
*skjelver i stemmen*
- Han må jo være en kjernekar for ikke å gi meg en amulett liksom
*himler med øynene*
- Jeg er livredd Alex
*kjenner gråten overmanner henne*

Emmeline:
- Mm..
- Hun er pen da. Ligner på Daniel
*snur hodet mot henne*
- Hvordan går det med.. Den lille?
*ser mot magen hennes*

Alexander:
*legger armene om henne når hun begynner å gråte igjen*
*svelger tungt*
- Terina og Em er inne hos meg
- Skal jeg følge deg til dem..?

Terina:
- Ja..
*smiler spakt*
- Jeg merker ikke særlig til henne..
*stryker seg over magen*
- Ingenting egentlig

Noira:
- Isabell står med moren og Daniel..
*blir surere i tonen*
- Hun er trygg..
*slipper ham så*
- Jeg må se til barna..
*skjelver i stemmen*

Emmeline:
- Hun er jo så liten enda
*smiler svakt til henne*
- Det er vel kanskje litt tidlig å kjenne noe?

Alexander:
*rynker brynene av den plutselige endringen i tonen*
"Hun er sur på meg"
*nikker sakte*
- Jeg kan følge deg?

Terina:
- Jo men jeg er ikke kvalm eller noe
*trekker på det*
- Noira sa det var et helvette liksom..
- Eneste jeg tisser hele natta da!

Noira:
- Jeg finner dem..
- Det er rett her nede..
- Men takk..
*ser rolig på ham*

Emmeline:
- Alle trenger ikke være like da
*heiser på en skulder*
*smiler litt*
- Det blir litt av en bryllupsnatt da

Alexander:
*nikker stille*
*smiler fort*
- Selvfølgelig
*men blir stående og passe på at hun kommer seg trygt ned gangen*

Terina:
*himler med øynene*
- Tja
*flirer*
- Vi får se på det
*smiler lurt*
- Jeg har mye gøy under kjolen

Noira:
*går kjapt ned til rommet*
*åpner og går inn*

Emmeline:
*flirer av henne*
- Jeg tviler ikke
*kommer på at det også er hennes bryllupsnatt*
*mister fliret og ser opp mot taket*

Terina:
- Gjem deg hos Noira vel?
*smiler spakt*

Emmeline:
*trekker på det*
- Det er ikke vits å gjemme seg
- Jeg.. tror ikke at han ville gjort meg noe
- Jeg vil bare legge meg egentlig.. sove.

Terina:
*ser usikkert på henne*
- Jeg er ikke komfortabel på at du skal være med ham i natt.
- Bli med meg da!
*klemmer om hånda hennes*
- Jeg og Daniel hadde sex på alteret til ypperstepresten vi så

Emmeline:
- Jeg bare utsetter problemet, Ina
- Og jeg vil ikke ligge i mellom dere takk
*flirer av det hun sier*
- Dere er gærne..
*snur hodet når det banker på, og ser Daniel stikker hodet inn*

Daniel:
- Alexander sa dere var her
*kommer inn og lukker døren bak seg*
*ser forskende på Emmeline*
- Går det bra med deg?

Emmeline:
*setter seg opp og smiler fort*
- Det..
*nikker*
- Ina vil at jeg skal krasje bryllupsnatta deres

Terina:
- Du kan jo ikke gå tilbake til den psykopaten!
- Han drepte tre for gøy!!!
*ser skrekkslagent på henne*
*ser over på Daniel*