Harry Potter - New and Improved

Theodin:
- Snabel løs?
*lager en grimase*
*flirer fort mot Rae*
- Kan ikke være elefant uten snabel?
*humrer*

Noira:
*holder blikket på Mads*
« Du er overhodet ikke mitt beste kort»
*biter kjeven sammen*
*presser lippene sammen*
*nikker kort*

Angela:
- Stakkars, pappa hva?
*stikker underleppen ut mot Rae*
*kysser henne over ansiktet*
*strekker seg opp og kysser Theodin etterpå*
*smiler svakt*
- Elsker deg. Med og uten snabel.

Morten:
*tar det som et ja*
*puster litt lettere*

Theodin:
*flirer mot henne*
- Litt ekstra med hva?
*blunker mot henne*

Noira:
*ser kort på ham*
- Men ikke mer tilbakehold og løgner.

Angela:
*rister på hodet*
- Betingelsesløst.
*stryker ham over kinnet med den ledige hånden*
- Alltid.

Morten:
- Nei..
*smiler kort*
- Avtale

Theodin:
*humrer og kysser henne varmt*
*holder henne tett inntil seg*

Noira:
*hever øyenbrynet*
- Så..
- Spytt ut alt.

Angela:
*kjenner Rae faller til ro mellom dem*
*smiler varmere*
- Se så søt hun er nå..

Morten:
*sukker tungt*
*lener seg tilbake i stolen og legger Noor opp mot skulderen*
- Ja.. Greit
*ser ingen annen utvei enn å fortelle henne alt*
*men utelater de grusomste detaljene*

Theodin:
- Søtest i verden
*smiler varmere*
- Du.. er sikker i din sak?
- Om enebarn?

Noira:
*sitter taus til han har fortalt alt*
*snur blikket mot sønnen*
*svelger sårt*
- Javel.

Angela:
*biter seg i leppa*
*ser ned på Rae og stryker henne over håret*
- Hun er ikke enebarn.
- Vi har da to
*ser fort på ham*
*blir stille lenge før hun til slutt rister på hodet*
- Jeg ville ha den, Theo...

Morten:
*ser hun syns det er vanskelig*
*vurderer å stoppe flere ganger, men gjør det ikke*
- Ja, så..
- Da vet du alt.
*mumler*
- Og kanskje også hvorfor vi ikke har sagt noe.

Theodin:
- Jeg og..
*stryker henne igjennom håret*
- Ja vi har jo to..
*smiler forsiktig*
- Men en gang.. kanskje tre?

Noira:
*svelger hardt*
- Men..
*løfter blikket mot ham*
- Du vil alltid leve i det skjulte.. på rømmen..
*kjenner mistanken kommer*
- Sladret dere på oss?

Angela:
*ser på det håpefulle smilet*
*og på Rae som lener det lille hodet sitt mot skulderen sin*
*kjenner det får en liten del av henne til å smelte*
*smiler varmt og litt lurt*
- Kanskje tre

Morten:
*rister på hodet*
- Nei. Jeg sverger.
*ser alvorlig på henne*

Theodin:
*smiler lurt*
- Vi får øve hva?

Noira:
*presser lippene sammen*
*sukker sårt*
- Har du en teori?

Angela:
*himler lett med øynene*
- Men det er på en betingelse
*løfter en finger mot ham*
- Vi får den ikke her.

Morten:
"Lewis"
*ser på henne og rister på hodet*
- Nei.
*stryker Noor over ryggen*

Theodin:
*holder blikket hennes*
- Enig.
*smiler spakt*
- Ikke her..

Noira:
*skjønner i sitt stille sinn at han lyver*
- Å..?
*ser ned på Mads*
- Ikke jeg heller

Angela:
*strekker seg opp og kysser ham mykt*
- Avtale.. Så la oss drepe dem denne gangen.
*hvisker*

Morten:
*reiser seg rolig med Noor*
- Tror hun sovnet igjen.
*nikker mot Mads*
- Og han?

Theodin:
*kysser henne forsiktig*
- Avtale.
*finner så lippene hennes igjen*

Noira:
- Han sover..
*smiler spakt*
*ser fort på ham*
- Vi får vel legge dem.
« Du lyver.. du lyver igjen Morten…»

Angela:
*stryker ham gjennom håret*
*rufser det litt til*
*smiler varmt*
- Du må ta skjegget snart.

Morten:
*nikker*
*følger henne med inn på barnerommet*
*legger Noor rolig ned*
- Hva slags fester pleier de å holde?

Theodin:
- Næ?
*ser fornærmet på henne*
- Er sexy det vel?

Noira:
- Den typen du ikke skulle ønske du var på.
*smiler stramt*
- Den typen der de ydmyker deg..
*klemmer hendene sammen*
- Kan ikke si jeg gleder meg

Angela:
- Mmjo..
*stryker ham over det*
*kysser ham mykt og smiler lurt*
- Men det blir grisete.. klissete

Morten:
*hever brynene lett*
- Nei..
- Det høres ikke ut som en fest.
*mumler*

Theodin:
- Jeg kan da vaske det..
*hever øyenbrynet og flirer*
- Andre ting her som blir klissete og når jeg styrer med det..
*smiler lurt*

Noira:
- Spørs helt hvem de er sure på..
*smiler stramt*
- Tipper Terina og Emmeline skal få kjøre seg..
*legger armene om seg selv*

Angela:
*legger en hånd over Raes øre*
- Stakkar, hun kommer til å ende opp helt skadet!
*flirer og kysser ham*

Morten:
*smiler stramt*
*nikker stille*
- Daniel og Karsten passer nok på.

Theodin:
- Som om hun forstår noe
*bare gliser*

Noira:
*ser dumt på ham*
- Ja.
- Tror ikke det hjelper
*smiler stramt*
- Kanskje Alex kan passe dem noe..
- Han er nok den de har minst imot og har rett blod og er mektig

Angela:
- Hun begynner nok å prate snart!
- Og da skal du se at hun kan alle de stygge ordene dine
*flirer og stryker datteren over håret*
- Ikke sant du?

Morten:
- Ja. Han rømte da også fra dem.
- Spørs hvor rosenrøde briller de har på ham nå?
*trekker på skuldrene*

Theodin:
*ler av tanken*
- Åå..
- Gleder meg
*gliser*

Noira:
*smiler stramt*
- De så ikke ut til å bry seg nevneverdig..
*holder blikket hans*
- Vi burde gifte oss før festen i kveld

Angela:
*flirer hun med*
- Snart løper hun rundt.. tjukk og blid med den styggeste munnen du har hørt på en unge
- Da vet alle at hun er vår
*nusser Rae over ansiktet*

Morten:
*nikker seg enig*
- Ja. Det burde vi.
*smiler stramt av det alvorlige ansiktet hennes*
- Skal vi gå?

Theodin:
*smiler stolt av tanken*
- Helt herlig
*humrer*

Noira:
*nikker stille*
- Om de lar oss..
- Plasseringen min ved bordet var nok ikke uten grunn.