Harry Potter - New and Improved

Isabell:
*hører valget blir enkelt*
*kunne ha slått armene om Carcan av glede, men holder seg*
- Theodin er gift med Angela.
*rister stille på hodet*
- Hun vil drepe meg. Dessuten er ikke Theodin noe glad i meg.
- Valget mitt er enkelt.
*kjenner hun blir enda rødere*
- Vil dere virkelig la Alexander gifte seg med meg?

Carcan:
*kjenner smiler hans vokser i takt med hennes*
*nikker rolig*
- Ja.
- Da var det et lett valg?
*iaktar henne*
- Han ville gjerne bli din.
*smiler lurt*
- Han fikk og velge

Isabell:
- Mellom?
*men vet hvem det må ha stått mellom*
*kjenner hun ikke klarer å skjule smilet sitt*
*legger hendene mot kinnene*
*og at hun begynner å gråte*
- Åh, Carcan..!

Carcan:
- Isabell..
*rister stille på hodet og flirer*
*hipser på Benjamin når hun begynner å gråte*
- Du får holde ham i ørene hva?
*humrer ned til Benjamin*

Isabell:
- Unnskyld
*snufser og tar seg fort sammen*
*prøver å riste det av seg*
- Tilgi meg 
*tørker kinnene sine*
*ser takknemlig på ham*
- Takk

Carcan:
*smiler varmere*
- Skal vi la det bli i morgen?
- Eller i overimorgen?
*humrer*

Isabell:
- Ja.
- Når som helst.
*smiler varmt og bredt*
- Kan jeg få si det til han?

Carcan:
- Løp i veg
*humrer*
*ser ned på Benjamin*
- Skal du være med morfar på tur du?
*kysser pannen hans*
- Kom

Alexander:
*har ikke hørt noe siden han ga beskjed til Daniel*
*vandrer hvileløs frem og tilbake*
"Jeg burde bare gå og finne Lila.."
*kommer ut i gangen, og ser Isabell i andre enden av den*
*blir stående, og ser hun kommer raskere mot ham*
*kjenner en lettelse slå ham i magen så han mister pusten når hun forteller*
*slår begge armene om henne*

Noira:
*ser Isabell farer forbi og inn i armene på Alexander*
*trekker slutning på hva som har skjedd*
*hipser på Noor og holder Nathan i hånda*
- Kom.. pappa er utenfor..
*kjenner et søkk i magen*
- Ja pappa ja.. og Mads og Jason og onkel Karsten.
*løfter blikket for ikke å vise tårene*
*svelger hardt*
*ser Karsten og Morten sitter tett og snakker intenst*
*puster skjelvent ut*

Karsten:
- Det er faen ikke greit.
- Vi får ordne det.
*retter seg opp når Noira kommer*
- Hei tøffen!
*smiler mot Nathan*

Alexander:
*syns han ser Noira og ungene*
"Nå får hun vært med Morten. Det er det hun ønsker. Og det er det du ønsker"
*klemmer enda hardere om Isabell*
*smiler varmt og kysser henne på pannen*
- Når?

Isabell:
- Når vi vil.
*smiler bredt av at han smiler så mye*

Morten:
*strekker ut armene mot Nathan*
*flirer av de små bena som løper*
*løfter ham opp på fanget sitt, og ser spørrende på Noira*
- Fant du ham ikke?

Noira:
- Nei ser det sånn ut!?
*kjenner panikken slår i henne*
- Jeg aner ikke hvor han er..!
*kjenner tårene renner og panikken griper henne*
*ser brått vakter kommer ut fra intet mot henne*
- Nei..! Nei!!!
*får fullstendig panikk*

Morten:
*reiser seg og går raskt bort til Noira*
- Hei!
*ser hardt på vaktene, og ser de tar et skritt tilbake*
- Jeg har det..
- Noi..
*ser rolig på henne*
- Jeg kan finne ham jeg.

Noira:
*ser skremt på vaktene*
*gisper etter luft*
*ser at også Karsten reiser seg, og at vaktene da trekker seg noe bort*

Karsten:
*ser kjapt på Noira*
- Han er ikke langt borte..
- Slapp av!
*himler med øynene*

Morten:
*rynker brynene*
*overtar Noor som har begynt så smått å gråte*
- Nathan..
*vinker gutten til seg*
- Kom, Noira. Så finner vi ham.

Karsten:
- Han er vel med Emmeline han med..
- Gikk vel når hun henta flaske til Mads.
*ser irritert på Noira*

Noira:
*nikker sakte til Morten*
*prøver å samle pusten*

Morten:
*stanser når han ser Alexander kommer inn til dem*
*hever brynene lett*
- Der er du ja.

Alexander:
*nikker*
*ser litt bekymret mot Noira som strever*
- Går det bra?

Noira:
- Vi finner ikke Jason..!
*peser*
*prøver å få kontroll på pusten*
- Vi må finne ham..!

Alexander:
*rynker pannen*
- Han gikk med Emmeline.
*ser Morten sukker oppgitt*
- Jeg så dem isted, på vei ned gangen
- Skal jeg gå etter dem?

Noira:
*stanser opp*
*kjenner sinnet koker i henne*
- Hva er det du står å sukker så for?!
*freser mot Morten*
- Jeg får hetta over ikke å vite hvor ungene er og det vet du!!
- Faen altså.. rævhål!
*puster tungt ut*
- Og gratulere med forlovelsen!
*setter blikket i Alexander*

Alexander:
*hører stillheten brer seg utover rommet når hun har sagt sitt*
*kremter litt*
- Takk.
*smiler fort*
*ser på blikket hennes og hører på tonen at hun ikke mener det*
*ser fra henne til Morten*
- Jeg hørte at dere ikke fikk lov.
- Men.. Jeg tror dere burde prøve på nytt.

Noira:
- Jeg er mor til barna dine om du har glemt det.
*ser syrlig på ham*
- Jeg har ikke tenkt å spørre, jeg skal forlange
*freser*
*drar hendene over pannen*
- Carcan kom snikende og hadde en preken om hvor verdifull jeg var for Draconiz og bla bla..

Alexander:
- Det har jeg ikke glemt.
*smiler spakt*
- Han har pratet med meg også.
- Og.. Jeg dere skal ha fått grønt lys nå.
*ser fort bak seg, og lukker døren forsiktig*
*ser over på Karsten*
- Em ligger dårlig an.

Karsten:
*hever øyenbrynet lett*
- Det gjør hun ikke.
*smiler lett*
- Hun er med meg..
*ser Noira igjen tar på veg*
- Du.. ro deg ned nå da..
- Vi skal hente Jason..
*rynker pannen irritert*

Noira:
*kjenner hun vil flå Karsten*
- Jeg er så helvettes lei at du skal pirke på meg hele tiden!!
*skriker mot ham*
- Pappa er død!
- Pappaen min er død..
*hulker*

Alexander:
- Ikke lenge.
*ser alvorlig på ham*
*hører Noira begynner å rope, og at Noor og Nathan begynner å gråte*
- Noira..
*ser sårt på henne*
*hører Emmeline kommer inn med de to andre like etterpå*

Emmeline:
*ser fra den ene til den andre*
- Hva er det som skjer?