Harry Potter - New and Improved

Noira:
*hører ungene begynner å gråte*
*trekker seg bort fra dem og ut i hagen*
*kjenner tårene begynner å trille*
*hulker sårt inn i hendene*

Karsten:
- Fy søren..
*sukker oppgitt*
- Du ligger visst dårlig ann ifølge bror din..
*ser på Emmeline*

Morten:
*ser at Alexander vurderer å gå etter henne*
*men er raskere*
- Noira..
*kommer rolig mot henne*
- De er trygge og hele

Alexander.
*ser at Emmeline blir blek med en gang*
- Ikke mist Mads nå da
*smiler spakt*
*kommer nærmere og stryker henne over armen*
- Karsten er innstilt på å beskytte deg, og det er jeg også
- Så får vi bare ha is i magen

Karsten:
- De kan prøve seg..
*fnyser lett*
- Det er ingenting å bekymre seg for..
*hipser på Noor*
*rekker henne så til Alexander sammen med Nathan*
*overtar Jason*
- Hei gutter.. skal vi spille litt drageball?
- Så får frøken fryd der roe seg litt..

Noira:
*hulker inn i hendene*
- Nei.
- Bare gå vekk..
*kjenner tårene renner*
- Du skjønner ingenting!! Ingenting!!!

Emmeline:
*ser de to eldste til Noira løper med Karsten*
*legger armene om seg selv og ser sårt på Alexander*
- Han tror han kan gjøre hva han vil.. Kan han det?

Alexander:
*trekker stille på skuldrene*
*stryker Noor over ryggen*
*forteller henne lavt alt som har skjedd den dagen*

Morten:
- ...Neivel
*biter kjeven hardt sammen*
*drar hendene frustrert gjennom håret*
- Vi du fortelle dett il meg da?

Noira:
*blir stille og kjenner hendene dirrer*
« Jeg har fortalt deg alt din jævla idiot»
*drar hendene over ansiktet*

Terina:
*går rolig igjennom hagen*
- Herregud så sykt svært det er..
*mumler for seg selv*
*kommer rundt hjørne og ser Noira gråtende på trappen*
*stanser litt opp*
*sukker tungt*
- Hei..
*setter seg ned og legger armen om henne*
*klemmer henne inntil seg*
- Jeg er så lei for pappaen din..
*hvisker*
*hører gråten blir sårere*
*løfter blikket og ser Morten*
*skjærer et grimase*

Morten:
*ser Terina overtar*
*vet ikke om han blir lettet eller irritert*
*holder armene i kors over brystet*

Emmeline:
- Så.. du fikk valget. Og du valgte Isabell?
*ser forvirret på ham*
*hvisker*
- Din idiot..
*slår ham i armen*
- Åh, Alex..!

Terina:
*smiler stramt*
*gir ham et lite vink og rynker brynene*
*klemmer om Noira*
- Du er heldig så fikk så mye tid med ham..
- Og han var så glad i deg..
*hvisker stille*

Morten:
*kommer rolig nærmere*
*setter seg ned på andre siden av Noira*
*lar Terina prate ferdig*
- Unnskyld.
*løfter hånden prøvende og stryker henne over håret*

Noira:
*lener seg sakte over på Mortens skulder*
*lar tårene renne til det er tomt*
*svelger sårt*
- Unnskyld, det var ikke meningen å skremme ungene..
*hvisker hest*

Morten:
- De klarer seg.
*kysser henne på pannen*
*legger armen om henne*
- Lewis gjorde alt han kunne for deg.. Han var så glad i deg.
*klemmer mykt om henne*

Noira:
*kjenner lippene skjelver*
*sukker sårt*
- Ja.
*hvisker stille*
- Vi kommer ikke bort nå.
*hulker*

Morten:
*legger begge armene om henne*
*rister stille på hodet*
- Ikke akkurat nå.
- Men snart.
*klemmer henne forsiktig til seg*

Alexander:
- Du mener ikke det?
*ser oppgitt på storesøsteren*
- Noira og jeg er ferdige, Em.
*legger Noor bedre til skulderen sin*
- Om jeg hadde tvunget henne inn i et ekteskap med meg, tror du det hadde gjort noe som helst bedre?

Emmeline:
*sukker tungt*
- Nei..
- Kanskje ikke.
*biter seg i leppa*
*stryker Noor forsiktig over ryggen*
- Så du er glad da?
*ser at han lyser når han smiler og nikker*
*smiler varmt selv*

Terina:
- Ikke gi opp Noira..
- Og vi har alle hverandre her nå..
*smiler varmt*
- Det er jo bra?
- Daniel skal trene deg godt opp her og.. så knuser vi dem

Noira:
*sier ingenting men hviler seg inntil Morten*
*puster skjelvent ut*
*smiler spakt mot Terina*
« Du er naiv du…»

Morten:
*smiler fort*
- Akkurat.
*men tviler også på at det går så smertefullt*
- Gratulerer, forresten.
*smiler fort mot Terina*
- Vi har hørt rykter om fest.

Alexander:
*kikker etter Karsten*
- Og..
*ser på søsteren igjen*
- Hvis han mener alvor, så få han til å sette ringen på deg nå.

Terina:
*smiler lurt*
*fniser*
- Takk takk..
- Ypperstepresten som viet oss.
- Og når han gikk ut hadde vi sex på alteret hans
*flirer lurt*
- Anbefales!

Noira:
*må trekke på smilebåndet*
*ser over på Terina*
- Du er gal.

Morten:
- Jeg forventet intet mindre av dere to.
*smiler oppgitt*

Terina:
*fniser bare mer*
- Daniel sa de ville presse deg inn i ekteskapet vårt men at han hadde stoppet det..
*blunker til Noira*
- Så du får holde ut med Morten.
- Men om pikken dine er i noe likhet med Karstens så har du det flott Noira med forloveden din

Noira:
*klarer ikke slutte å flire av den absurde ideen å snakke høyt om sex med Terina midt i hjerte av Draconiz palasset*
- Terina
*begynner så smått å le*
- Du er ikke god
*kjenner tårene blir til latter*

Morten:
*må flire han med*
- Det er godt du holder humøret oppe.
*ser ned på Noira og smiler litt av at hun ler*
- Hva sier du?
*tørker kinnet hennes*
- Skal vi forsøke igjen? Men jeg tror vi dropper altersex, hva?

Noira:
- Tja..
- Kanskje det..
*smiler fort, spakt mot ham*
*lener seg inntil ham*
- Men takk for inspirasjonen
*flirer fort til Terina*

Terina:
- Værsågod..
*blunker lurt*
- Jeg får finne Daniel..
*holder seg for magen når hun reiser seg*
- La oss heller le av galskapen enn gråte hva?
*blunker til Noira og går*

Morten:
- Hu der er noe for seg selv..
*mumler, men flirer*
- Tror du hun vet hva hun har blitt med på?

Noira:
- Ja men nei..
*ser etter Terina*
*smiler spakt*
- Hun kommer til å gå på en smell..
- Men la oss nyte det frem til den kommer..
*klemmer seg inntil ham*
- Unnskyld.

Morten:
*klemmer om henne*
- Jeg skjønner jo at du tenker på faren din, og ungene, og oss..
- Så jeg skjønner faktisk noe
*smiler svakt til henne*

Noira:
- Det føles ikke sånn ut når du står å himler med øynene.
*ser kort på ham*

Morten:
- Nei..
*holder inne et sukk*
- Unnskyld.

Noira:
- Og jeg leser deg.
- Husk det
*blir hard i stemmen*
- Jeg ber deg slutte å lyve og så er det første du gjør å lyve etterpå.
- Det er faen ikke rart jeg blir forbanna da vel?