Harry Potter - New and Improved

Karsten:
- Morten er dekknavnet hans
*flirer svakt*
*nikker kort*
- Ja..

Emmeline:
*ser lenge på ham*
- Det..
- Hva?
*ser han flirer*
- Har du flere ting?
- Alderen din? Har du egentlig skjegg?
*forsøker å nappe i det*

Karsten:
- 37..
*gjør et grimase*
- Ja det er ekte
*flirer og vrir seg bort*

Emmeline:
- 37..!
*stirrer på ham*
*slår en hånd over munnen*
- Karsten..! Jeg mener, Michal, jeg mener..
*rister på hodet*
- Du sa vel tidlig 30..?!

Karsten:
- Karsten.
- Og ja jeg sa vel det..
*skjærer en grimase*
- Vi ser yngre ut..
- Sorry

Emmeline:
- Pappa er to år eldre enn deg
*hvisker*
- Hva faen..
*drar hendene over ansiktet*

Karsten:
- Alderen min er det mest sjokkerende?
*hever blikket*
*begynner å flire*
- Jeg stjal Mortens alder

Emmeline:
- Nei, men det.. Er jo liksom toppen av kransekaka da!
*ser forvirret på ham*

Karsten:
- Greit.. greit..
*ser rolig på henne*

Emmeline:
*drar hendene over ansiktet*
- Okei..
*svelger hardt*
- Jeg må sortere tankene litt

Karsten:
- Gjør det..
*ser rolig på henne*
*sukker tungt*

Noira:
*våkner opp og hører de alle sover*
*hever øyenbrynet lett*
*rister lett i Morten*
- Hør..
*hvisker*

Emmeline:
*setter bena mot gulvet*
- Jeg går i dusjen..
- Prater du med Daniel..?

Morten:
- Hmm..?
*grynter i søvne*
*klemmer bedre om henne*
*hører ingenting*
- Hva er det?

Karsten:
*ser etter henne*
- Ja..
*drar hendene over ansiktet*
- Med en gang

Noira:
- Helt stille..
*hvisker*
*klemmer seg inntil ham*
*lar hånda vandre nedover kroppen hans*
- De sover.

Emmeline:
*nikker*
*holder dynen om seg til han er gått*

Morten:
*humrer*
*trekker henne tettere inntil seg*
- Åå?
*kysser henne ved øret*

Noira:
- Tenk det du..
*lar hånda stryke seg veg*
- Hvilke muligheter
*hvisker opp mot ham*
*smiler lurt og klatrer over ham*

Karsten:
*går rolig nedover mot sykestuen*
*møter ingens blikk før han går inn til Daniel*
*ser han er alene*
*setter seg sakte ned i den ledige lenestolen*
- Svoger.. svoger, svoger, svoger..
- Jeg er i et lite dilemma

Morten:
*legger hendene om hoftene hennes*
*våkner mer til*
*nyter morgenstunden med henne*

Daniel:
*ser rolig på ham*
*hever et bryn*
*sitter støttet opp med flere puter*
- Som er..?

Noira:
*sniker seg alene i dusjen når Nathan og Jason våkner*
*blir stående med hodet mot de kalde flisene*
*lar bare tårene falle*
*puster langsomt ut*
« Nå står jeg alene..»

Karsten:
- Hvordan legge en demper på dette?
*ser kort på Daniel*
- Du ble jo skadet i går

Morten:
*mater Mads med en flaske mens hun dusjer*
*smiler fort mot henne når hun kommer inn igjen*
- Det ble en lang dusj

Daniel:
*hever et bryn*
*har ikke kommet frem til noen løsning selv*
- Hvordan har Emmeline det?

Noira:
- Åå?
« Tar du tiden eller?!»
- Sovna halvveis inntil veggen
*presser frem et smil*
*går og løfter Jason opp i armene*
- Du da..
- Du ser ikke ut.. Jason, hva har du i håret?

Karsten:
- Hun er veldig redd for følgene av dette.
- Men det var ikke hennes feil. Det var min.
*ser kort på Daniel*
- Er det mulig å legge det dødt?
- Jeg kan være god å ha en tjeneste til gode hos

Morten:
- Si det..
*kveler et gjesp*
*reiser seg med Mads i armene*
- Han burde fått et bad han og
- Jeg kan fikse det

Daniel:
- Klart det ikke er hennes feil
*ser alvorlig på ham*
- Vi så alle hva du hadde gjort med henne i går
*har mange ting han vil si, men må bite seg i tungen*
- Vi legger det som skjedde med meg dødt.
- Men om Terina er villig til å legge det som skjedde med Em dødt, er en annen sak

Noira:
*legger hendene på kinnene til sønnen*
- Din lille gris.
- Jeg lager pølser av deg
*hører han hyler av latter og løper etter Morten*
*kjenner energien forsvinner i det de runder hjørnet*
*sukker tungt*
« Hold ut»

Karsten:
*nikker kort*
- Det skjer vel ikke.
- Men samme det.
*smiler lett*
- De får nyte hverandre og lage et helvette for oss så lenge de kan.
- Vi kommer jo ikke til å være gjester her for alltid

Morten:
*ser at det er noe galt*
*men regner med at det er det samme som kvelden før*
*distraherer seg selv med sønnen*

Daniel:
*strekker seg etter vannglasset sitt*
*ser rolig på ham*
"Ikke vi heller.."
*nikker sakte*
- Nei
*smiler kort*
- Vel, jeg skal prate med mor
- Hun vet ingenting enda uansett
- Men.. la vær å komme til frokosten

Noira:
*kommer inn etter en stund*
- Nå var dere rene og pene gutter
*smiler varmt mot dem*
- Ja dere skal spise snart..
*hører det banker på*
- Ammene som kommer..
*biter kjeven sammen*
- Er de snille?
*ser Jason smiler bredt mot dem*
*sukker lettet*

Karsten:
*nikker kort*
- Da sees vi til middag.
*reiser seg rolig*
- God bedring
*går kjapt ut*

Morten:
*rekker henne armen etterpå*
*smiler raskt*
- Klar?
*hører magen hans rumler og smiler uskyldig*

Daniel:
*blir mørkere i blikket når han har gått*
- Jævel..

Noira:
*smiler skjevt og lurt*
- Sulten igjen?
*tar armen hans*
*svelger stille*
- Jeg håper det blir en fredelig frokost..