Harry Potter - New and Improved

Noira:
*nikker stille*
- Ja..
- Men ungene
*kaster et blikk bak seg*

Ather:
*kjenner det vrir seg av sinne i magen*
*legger armene om henne igjen og klemmer henne godt inntil seg*

Alexander:
- Morten..?
*ser spørrende på henne*

Angela:
*trodde ikke at hun hadde fler tårer*
*men begynner å gråte stille inntil faren*
*hikser sårt*

Noira:
*blir hard i magen*
- Han kommer til å fryde seg..
*mumler*
- Ja.. skal jeg finne ham?

Ather:
*holder rundt henne til hun slipper*

Alexander:
*nikker*
*kysser henne i tinningen*
*slipper henne rolig*

Angela:
*puster tungt ut etter en stund og trekker seg fra*
- Er det greit om jeg er her en stund..?

Noira:
*sukker tungt*
*kysser ham kjapt før hun går ut i leiren*
*ser at folk trekker ut i finværet og lar seg fascinere av alle skapningene*
*stanser til slutt litt opp og ser etter noen kjente*
- Jeg ser etter mannen min.. Morten von Holstein
*kan se ærefrykten i øynene hos de andre*

Ather:
- Selvfølelig
*hvisker*

Morten:
*sitter i vertshuset med Karsten og spiser*
- Så Emmeline skal til farmor i morgen altså?
- Det kan bli interessant..
*humrer litt*

Sina:
*stryker datteren over ryggen*
- Vil du legge deg litt?
*syns hun ser helt utslitt ut*
*ser hun nikker og Ather følger henne til en seng*
*ser trist etter dem*

Karsten:
*heller nedpå kruset*
*strekker seg godt etter å tømt maten i seg*
- Ja det skal bli en opplevelse
*flirer*
- Hun blir vel tatt godt i mot i det minste
*smiler skjevt*
*ser tilfeldig ut vindu og ser Noira kommer i retning vertshuset*
*fnyser lett*

Morten:
*følger blikket hans*
*rynker pannen*
"Hva er det nå?"
*reiser seg og går for å møte henne*
- Hva skjer?

Noira:
*ser han brått kommer mot henne i døra*
*skvetter til*
- Kan vi ta en prat?
*smiler kjapt*
*ser blikkene hviler på dem*

Morten:
*nikker*
*hekter jakken sin av stumtjeneren og blir med henne*
*ser spørrende ned på henne*

Noira:
*ser blikkene på dem hele tiden*
*går litt tettere ham*
- Jeg må snakke med farmoren din..
- Etter at jeg var der og hun holdt på med.. greia si over hodet mitt så har kreftene bare tulla.
- Nå er det Daniel jeg blir.. helt sprø av
*ser kjapt på ham*
- Og jeg trenger ham!

Morten:
*hever brynene lett*
"Stakkars jævel"
- Så snakk med henne da.
*nikker mot farmorens telt*

Noira:
- Jeg vet ikke om hun trenger Alex eller noe..
*rødmer*
- Jeg tenkte på ungene.. de kan ikke være alene

Morten:
- Ah.
*nikker og smiler litt mer*
- Klart jeg kan ta dem.
- Savner rakkerfantene..
*blir med henne tilbake mot hennes telt*
- Fikk du sove i natt?

Noira:
- Nei..
*biter seg hardt i lippa*
- Vet du.. hvordan går det med henne?
*ser fort på ham*

Morten:
- Nei.. Har ikke vært innom igjen
*drar teltduken til side*
*bøyer seg ned og tar imot de to guttene som kommer løpende*
- Hei!
*løfter dem opp i hver sin arm*

Noira:
*smiler varmere av gjensynet*
*løfter blikket mot Alexander*
*smiler kjapt*
- Så.. skal vi gå?

Alexander:
*nikker*
*blir med henne ut*
*legger armen om henne når de kommer nærmere*
*vet ikke hvorfor han føler seg nervøs*

Noira:
*går med små skritt mot teltet til de syv søstrene*
*svelger hardt*
- Faen ass..
*mumler*

Bel:
*løfter blikket når teltduken går til siden*
*hever brynene såvidt*
*kaster en kubbe til inn på peisen så teltet blir enda varmere*
*skuler fra søstrene til dem*
- Hva vil dere?

Noira:
*svelger hardt*
*ser på søstrene som gransker dem*
- Kan dere være så snill å hjelpe meg..?
*kjenner ordner renner ut av henne*
*står brått og blottlegger sjela for de syv gamle damene*
- Jeg klarer ikke kontrollere noe i det hele tatt… og jeg har prøvd!!
- Jeg sårer alle rundt meg.
*kjenner tårene triller*
- Og jeg er så redd jeg skal skade andre..

Ylena:
*blir sittende og trippe med foten*
*ser kort på søstrene*
*men kjenner et snev av medynk treffer henne*

Alexander:
*ser ansiktene deres mildner litt*
*klemmer forsiktig om Noira*

Ylena:
*ser kort på søstrene*
*sukker tungt*
- Du er veldig kreftestor..
- Det lar seg ikke fikses over natta..
*hever øyenbrynet*
- Og kreftene kan føre til at du får andre merkelige reaksjoner..
- Du har nok traumer de holder fast i..
*rynker pannen lett*
- Og du trekkes mot andre med traumer og krefter.. dine like

Alexander:
- Men at de har satt seg i Daniel..
*ser bekymret på dem*
- Kan dere hjelpe henne med det?
- Eller er det noe vi kan gjøre?

Ylena:
- Vi kan alltids prøve igjen..
*rynker pannen ørlite mot Alexander*
- Men jeg spår ikke fremtiden.
*ser kort på søsteren*
- Jeg vet ikke hvor det festes neste gang