Harry Potter - New and Improved

Alexander:
- Kommer det alltid til å festes hos en person?
- Det må da gå an..
*svelger hardt*
*kikker ned på Noira*

Ylena:
- Jeg ser ikke inn i fremtiden.
*trekker på skulderen*
- Det er vår erfaring..
*smiler stramt*
- Eller gjenstand noen ganger..
*himler med øynene*
- Merlin og stokken sin

Alexander:
- Hva tenker du..?
*ser spørrende ned på Noira*
*svelger*
- Det er opp til deg..

Noira:
- Jeg tar imot all hjelp jeg kan få..
*ser med gråtefylt blikk på ham*
- Lever damen?
*snur blikket mot Ylena*

Ylena:
*tygger seg i lippa*
- Hun er i livet.. men jeg tror ikke hun kan leve som før

Alexander:
*svelger ungt*
*klemmer henne inntil seg*

Bel:
*mumler noe surt*
- Vil du ha hjelp eller ikke?
- Ikke bare stå der!

Noira:
- Jeg vil ha hjelp!
*ser bestemt på Bel*

Bel:
*vinker henne nærmere*
*snur seg sakte mot kjelen det bobler og koker i*
- Hva tror dere?
*mumler mot søstrene*
- Hårlokk, blod eller hud?

Ylena:
*rynker pannen*
- Blod..
*fnyser lett*
- Så klart!

Bel:
*hermer etter stemmen hennes*
- Så klart..
*snur seg mot Noira og rekker ut en rynkete hånd*
- Gi meg hånda di

Noira:
*slipper Alexander sakte og kommer mot henne*
*rekker henne hånda*
*biter seg i lippa*

Bel:
*ser kort på henne*
*strekker seg etter en av de små knivene på bordet*
*risser henne fort i håndflaten og drar hånden hennes over kjelen*
*klemmer om hånden hennes så bloddråpene faller nedi*
- Sånn.
*surrer fort en bandasje om hånden hennes*

Noira:
*ser skremt nedi gryta*
*trekker hånda kjapt til seg og klemmer hardere om bandasjen*
*går tett inntil Alexander*
*ser flere av søstrene samler seg rundt gryta*

Ylena:
*ser ned i gryta*
*rynker pannen svakt*
*rister stille på hodet*
- For et rot..
- Linjene krysser sirklene..
- Alt er i ubalanse.

Alexander:
*ser med rynket panne på søstrene*
*legger armen om Noira*
*bøyer seg mot øret hennes og mumler*
- Kanskje de kunne ha hjulpet Theo også..

Noira:
- Ja..!
*smiler forsiktig opp mot ham*
- Han har ikke noe å tape på det..
*ser forskende på søstrene*

Elena:
*kommer nærmere gryta*
*rynker pannen hardt*
- Morten burde sett dette..
- Han kjenner henne..

Alexander:
- Nei..
- Absolutt ikke.
*smiler forsiktig*
*følger blikket hennes og rynker pannen svakt*
*forstår ikke språket de snakker på, men hører Mortens navn*

Ioana:
*tvinner om hendene sine*
- Kan det løses, tro?
*kjemper også om plass rett ved kjelen for å se*

Ylena:
*rynker pannen ytterligere*
- Be Morten komme..
*hever øyenbrynet*
- Dette må være fra hans bryggerier og

Ioana:
*ser ingen av de andre har tenkt å gå*
*sukker såvidt før hun gjør vei ut av teltet*

Morten:
*ser en av farmorens søstre kommer mot ham*
*sukker og ser over på Karsten og Emmeline*
- Passer dere skokken?
*rekker dem hver sin tvilling og blir med henne*

Karsten:
*rynker pannen hardt*
- Deg og..?
*humrer*
- Jøss..
*tar imot Mads*
*smiler skjevt ned mot ham*

Ylena:
*ser Morten kommer inn i teltet*
*smiler stramt*
- Kom til gryta min sønn..
*nikker ned mot den*

Noira:
*snur blikket i det Morten kommer inn*
*får så fryktelig vondt av ham*
« Du må alltid vaske opp du..»

Emmeline:
*setter seg ned med Noor*
*stryker henne over hodet*
- Hun begynner å få krøller.. Se de små..!
*fniser*

Morten:
*ser fra Noira og Alexander til kjelen*
*gjør som farmoren sier og kommer nærmere*
- Hva trenger du meg til?

Karsten:
- Hun er ganske så lik Nathan..
*smiler skjevt*
- Ser de er helsøsken
*hever øyenbrynet*
*smiler trist*
- Morten er helt knust..

Ylena:
- Se ned i kjelen..
- Jeg tror eliksiren din har både hjulpet men også skadet kreftene..
- Bare se hvor store sirklene er..
*rynker pannen*
- Og en linje rett igjennom dem..
*ser spørrende på ham*

Emmeline:
*tier om det hun helst vil si om Morten*
*stryker Noor på kinnet*
- Han kommer over det
*smiler skjevt til Karsten*
- Det er vel nok av kvinner her som vil kaste seg over ham?

Morten:
*rynker brynene og blir stille*
*slår over på språket deres*
- Da hun var gravid med Nathan, hadde vi dårlig tid
- Tror du virkelig at eliksiren min..?

Karsten:
- Ja jøss..
- Men ingen han vil kaste seg over..
*hever øyenbrynet*
- Tror ikke jeg har møtt noen før iallefall..
*ser kjapt på henne*
- Når skal vi prøve å få barn?
*fester blikket på henne*

Ylena:
- Jeg vet du prøvde å hjelpe…
*smiler stramt*
- Men jeg er redd den kan ha gjort en del skade

Emmeline:
*hever brynene litt*
*er ikke sjokkert over at spørsmålet kommer*
*ser hvordan han ser på Mortens barn*
- Er det ikke litt tidlig..?
*biter seg i leppa og ser fort ned på Noor*

Morten:
*biter kjeven sammen*
- Ikke noe du ikke kan fikse, eller hva farmor?
*smiler prøvende ned til henne*
*men svelger*
- Er det noe jeg kan gjøre?

Karsten:
- Jo det et vel det nå..
*trekker på skuldrene*
- Men om en stund?

Ylena:
*snur blikket mot Noira*
- Vi må prøve..
- Hun ønsker det selv..
*smilet stramt*
- Men jeg vet ikke.

Emmeline:
- Hva mener du med "en stund" da?
*løfter blikket tilbake til ham*
*må innrømme at å se ham med den lille er veldig tiltrekkende*

Morten:
- Vi må hjelpe henne
- Tro meg, jeg har sett henne slite med dette i flere år..
- Det er tortur.
*ser alvorlig på dem*