Harry Potter - New and Improved

Karsten:
- Nei..
*trekker på skuldrene*
- Innen et år?
*hever øyenbrynet*

Ylena:
*ser kort på ham*
*snur blikket mot Noira*
*puster tungt ut*
*nikker kort*
- Ta henne med ned i grotta igjen..
- Jeg vil se hva dere to skjuler mellom dere..

Emmeline:
- Altså.. Prøve om et år eller få om et år?
- Det er stor forskjell..!
*ler litt usikkert*

Morten:
- Jeg?
*sukker og snur seg mot Noira*
*vinker henne rolig til seg*

Karsten:
*ser ned på ungene*
- Du er ny her.. og ung
*smiler skjevt*
- Så prøve om et år?

Ylena:
- Du ja, du Morten Von Holstein.
*hever øyenbrynet*
*ser Noira noe usikkert går mot Morten*
*nikker mot gråtta*

Emmeline:
*nikker forsiktig*
- Vi kan jo ha det som utgangspunkt..
*smiler svakt*
*men kjenner det murrer litt*

Morten:
*ser kort på Alexander*
*fører Noira med seg ned*

Karsten:
*ser ned på Mads*
- Har du sett en så tjukk unge?
*flirer*
- Du spiser jo alle ut av leiren!

Noira:
- Hva skjer?
*ser kort etter Alexander mens hun går med Morten*
- Skal vi to ned i grotta?
*stivner til*

Emmeline:
*smiler av Karsten*
*tar imot lekene Jason og Nathan vil vise henne*
*rufser dem i håret etter tur med den ledige hånden*
*ser opp på Karsten når de går for å leke selv igjen*
- Hva skal skje i morgen egentlig?

Morten:
- Jepp.
*går foran henne ned en bratte trappen*
- Farmor ba om det. Da går vi..

Karsten:
- De skal nok bli kjent med deg
*flirer*
- De er litt brå og voldsomme men det går fint.

Noira:
*går kjapt ned med ham*
*begynner sakte å kle av seg og siger så ned i vannet*
*ser spørrende på ham*

Emmeline:
- Skal de grille meg liksom?
*ser nervøst på ham*
*drar håret bak øret*
*himler litt med øynene*
- Finne ut om jeg er god nok for deg?

Morten:
*sukker og ser bort*
*biter kjeven sammen før han gjør det samme*
*siger sakte ned i vannet*
*sier ingenting og holder seg til kanten*

Karsten:
- Nei
*flirer mot henne*
- De vil vel føre det inn i… klanen
*trekker på skuldrene*
- Ha deg til å dele litt av deg selv

Noira:
- Men..
- Hva skal vi bade for?
*ser forskende på ham*
- Hva sa dere der oppe?
*biter kjeven sammen*
*ser vannet begynner å bevege seg*

Emmeline:
*skjærer en liten grimase*
- Jeg håper du skryter litt av meg på forhånd da
*smiler svakt til ham*
*kjenner det kniper i magen av å tenke på å sitte alene med de syv gamle damene*

Morten:
*er stille en stund til*
*ser rolig over på henne*
- De.. lurer på om eliksirene mine kan ha skadet kreftene dine.

Karsten:
- Ja tror du ikke jeg gjør det?
*flirer mot henne*

Noira:
*stanser helt opp*
*ser forskende på ham*
- Hva?
*ser vannet i grotta begynner å slå mot dem i små bølger*
- Du prøvde jo bare å hjelpe..
*legger ikke merke til de små malstrømmene rundt dem*

Emmeline:
*flirer tilbake*
- Jeg håper det!
*smiler svakt til ham*
- Joda.. Du ga meg jo en enhjørning så..

Morten:
- Ja..
*er lettet for at hun selv ser deg og sier det*
*lar vannet bare slå ham*
*prøver å ikke holde igjen og bli med på bølgene*
- Jeg har aldri gjort det med viten og vilje, det håper jeg du vet

Karsten:
*smiler lurt mot henne*
*blunket til henne*
- Elsker deg.

Noira:
*ser vannet igjen blir mer urolig*
*svelger hardt*
- Nei jeg tror ikke du ville det..
- Du reddet Nathan… og meg..
*men rynker brynene*
- Men hvorfor forstår jeg ennå ikke.

Emmeline:
*smiler varmt tilbake til ham*
- Elsker deg.
*rynker litt på nesen*
- Å.. nei.. Noor, vær så snill..
*løfter henne opp og snuser*
- Åh, fysj!
*holder henne rett ut fra seg*

Morten:
*nikker stille*
*antar de aldri har snakket om det*
- For det første var det det riktig å gjøre.
- Og.. Lewis ansatte meg, som du vet..
- Det var en god sum penger involvert.. Trygghet, et skjulested..

Karsten:
- Finneren er vinneren
*flirer mot henne*
- Åå det er bare litt baby basj..
*humrer*

Noira:
- Hvorfor måtte du skjule deg?
*ser forskende på ham*
*føler hun får et lite innblikk i tingene hun har lurt på siden hun traff ham*

Emmeline:
- Litt?
*ser frustrert på ham*
- Åh, æsj..
*brekker seg nesten*
*må slutte å puste gjennom nesa*
*ser Jason og Nathan begynner å flire av henne*
- Søsteren deres er ekkel!

Morten:
*trekker litt på det*
- Det..
*sukker*
- Jeg og Karsten havnet i trøbbel vi ikke burde ha vært i.
- Så vi måtte skille lag.. Så han havnet i Danmark, og jeg i England.

Karsten:
*ler like hjertelig som guttene*
- Skal onkel Karsten ta den?
*flirer mot Emmeline*
- Hjelpe meg..

Noira:
*ser bølgene gir seg men malstrømmene fremdeles virvler rundt*
*biter kjeven sammen*
*lukker øynene og dukker hodet under*

Emmeline:
*ser takknemlig og lettet på ham*
*reiser seg så de kan bytte tvilling*
- Nå elsker jeg deg virkelig

Morten:
*lukker øynene selv*
*trekker pusten og blir med malstrømmen under*

Karsten:
*humrer*
- Jeg gleder meg til å se deg møkke enhjørningens drit
*tar jenta med seg mot badet*

Noira:
*kjenner strømmen tar tak i henne og drar henne med*
*begynner smått å få hetta i det hun kjenner hun dunker borti noe*
*åpner øynene igjen og ser lys*
*svømmer opp mot lyset*
*ser lyset kommer fra en lang, tynn sprekk langt oppe*
*kommer opp i en mindre grotte*
*rynker pannen forvirret*
« Men ble jeg ikke dratt ned?»

Emmeline:
- Det vil du aldri se!
*roper etter ham*
*nusser Mads over hodet*

Morten:
*kommer opp til overflaten like etter henne*
*rynker pannen smått*
*har aldri vært her før*
"Håper de vet hva de gjør.."
- Så.. Daniel hva?
*tørker vann ut fra øynene*

Karsten:
- Gleder meg!
*roper ut til henne*

Noira:
*snur blikket mot ham*
- Daniel hva..?
*skuler svakt på ham*

Morten:
- Kreftene dine..
*ser seg rolig rundt*
*ser opp i taket hvor det som ligner på stjerner blinker mot dem*
- Gått fra Alex til Daniel

Alexander:
*syns det tar lang tid*
*svelger og kremter litt*
- Jeg.. lurte på om dere kunne ha hjulpet en til.. Eller forsøkt.
- Noiras bror.

Noira:
*ser opp i taket igjen*
- De har visst det..
*drar hendene slitent over ansiktet*
- Hvor er vi?
*ser spørrende på ham*
*innser at når hun ser på ham så skjer det noe*
*føler det blir lysere i gråtten*

Ylena:
*begynner smått å le*
- En gutt?
- Han skal vi få ordnet på en liten time..
*ser mot hulen igjen*
- De har dykket dypere..
*rynker pannen hardt*

Morten:
- Aner ikke..
*ser seg rolig rundt*
- Grotten har jeg vært i før..
- Dette er nytt.

Alexander:
*puster lettet ut*
*skal til å takke, men ser de vender oppmerksomheten til Noira og Morten igjen*
- Går det.. bra?

Noira:
- Med hvem da?
*legger armene i kors*
*står i ro mens han går rundt*

Ylena:
*ser kort på Alexander*
- For et mas..
*sukker irritert*
- Bare gå.. de kommer tilbake når de har funnet ut av ting.. det kan ta sin tid ser det ut som..