Harry Potter - New and Improved

Alexander:
- Ja..
*smiler litt større*
- Familie fra eget kjøtt og blod..
- Jeg klarer ikke å prosessere det

Angela:
*smiler svakt*
- Takk..
*stryker søsteren over armen igjen*
*føler seg helt tom når hun går ut*
*kikker mot Fercies sitt telt en liten stund*
*men går mot vertshuset først*

Noira:
- Men..
*rynker pannen*
- Hvordan.. hvorfor..
- Herregud, du er tremenning med Karsten.. og Morten!
*begynner å flire smått*
- Oj.!

Alexander:
- Ja..
*smiler litt han med*
- Hvor sprøtt er ikke det?

Noira:
*kjenner et akutt savn etter sine egne besteforeldre*
- Og ungene en oldemor
*smiler varmt mot ham*
- Herregud det er.. nydelig Alex

Fercies:
*hever blikket og ser hun kommer inn på vertshuset*
*holder blikket på henne*

Alexander:
*nikker stille*
- Ja..
- Så jeg er ikke helt Draconiz
*smiler litt og klemmer om hendene sine*
- Alt blodet mitt er ikke.. mørkt

Angela:
*ser seg rundt for å de at Theodin ikke er der*
*merker at noen ser på henne*
*snur hodet litt, og ser det er Fercies*
*puster litt ut og går mot bardisken for å få seg noe å drikke*=

Noira:
*ser sårt på ham*
- Mørkt er det ikke.
- Misforstått..
- Du er like mørk som meg

Fercies:
*sitter stille i kroken*
*hever glasset mot lippene*
*har den ene foten hvilende på nabostolen*

Alexander:
- Faren min er Rafael Draconiz, Noira
- Beryktet..
*svelger*
- Jeg vet at Therana er moren din, men hun er ikke på samme nivå som han engang.

Angela:
*gjør seg forsiktig vei bort mot bordet hans*
*kikker ned på foten hans*
- Er det ledig her?

Noira:
*kommer nærmere ham*
- Blodet hans er ikke mørkt..
*smiler rolig*
*legger hendene til kinnene hans*
- Se på meg.
- Du er ingenting lik ham

Fercies:
*trekker foten bort*
*nikker kort før han heller i seg koppen*

Alexander:
*svelger tungt*
*lukker øynene når hun legger hendene om kinnene hans*
- Hva om Nathan er det?
- Hva om Noor ligner på ham?
*åpner dem igjen og ser bekymret på henne*

Angela:
*setter seg stille ned*
*nipper til kruset sitt i stillhet*
*ser på ham til slutt*
- Jeg skal hjelpe deg å fikse skogen.
- Det er ikke alltid at jeg klarer å stoppe meg selv.. og skogen var bedre enn å brenne ned leiren.

Noira:
- Da skal jeg be bestemoren din koke kjøttkraft i gryta si og kaste dem oppi og så lager vi bare nye.
*flirer svakt av ham*
- De gjør ikke det.
- Aldri i livet.!

Fercies:
- Sier hvem?
*ser seg tamt rundt*
*lar blikket sveve*
- Jeg hadde valgt leieren.

Alexander:
*smiler spakt av henne*
*føler seg ikke overbevist*
*men nikker sakte*
- Nei..

Angela:
*vil først flire, men ser at han ikke tuller*
- Javel?
*løfter brynene og ser dumt på ham*
- Fordi alle alver hater mennesker?

Noira:
*ser undrende på ham*
- De har oss.
*smiler spakt*

Fercies:
- Nei..
- Alle hater ikke mennesker.
*ser kort over på henne*
*hever øyenbrynet*
- Hvorfor tror du det?

Alexander:
- Jada.. Jeg vet det
*drar hendene over ansiktet*
- Jeg skjønner at det ikke er rasjonelt
*mumler*

Angela:
*trekker på skuldrene*
- Vet ikke..
- En fordom kanskje?
*ser spørrende på ham*

Noira:
*rynker pannen ørlite*
- Du..
*legger armene om midjen hans og klemmer seg inntil ham*
- Jeg vet hvordan det er når hjernen ikke er rasjonell..

Fercies:
- Spennende å høre om ditt tankeliv..
*hever øyenbrynet lett*
*smiler svakt, lurt*
*holder blikket på øynene hennes*

Alexander:
*nikker*
- Jeg vet det men..
*trekker stille på skuldrene*
- Har liksom aldri kjent noen av dem..
- Det plager meg

Angela:
- Jaha?
*hever et bryn*
*ser skeptisk på ham*
- Trodde i det minste du hatet meg
*smiler litt over glasset*

Noira:
*smiler spakt*
*klemmer bedre om ham*
- Det må være vanskelig..
- Godt du fant mormor nå
*løfter blikket mot ham*

Fercies:
*smiler svakt tilbake*
- Ikke deg men handlingene dine..
*hever øyenbrynet*
- Men det kan fikses

Alexander:
- Ja..
*nikker stille*
*stryker henne over ryggen*
- Litt flaut og.. Hun så alt nede i grotten

Angela:
- Jeg skal prøve mitt beste for ikke å gjøre det igjen
*smiler oppgitt*
*ser mot glasset hans som også er tomt*
- Vil du ha mer?

Noira:
- Sa hun noe om det?
*flirer svakt*
*rødmer*

Fercies:
*snur seg etter barmannen og nikker mot kruset*
*ser han fyller på til dem begge*
- Bra.
*hever blikket mot Angela*
- Det var et stort område også..

Alexander:
- Turte ikke å grave
*flirer svakt tilbake til henne*
*stryker henne gjennom håret*

Angela:
- Du skulle bare sett hva jeg kunne ha gjort
*smiler stramt*
- Hvis jeg virkelig slapp alt ut..
*ser ned i drikken sin*

Noira:
*klarer ikke stanse latteren som kommer*
- Åh herregud..
*legger ansiktet bakover*
- Hei mormor…
- Her er jeg.. naken.. i en hule..
*flirer*

Fercies:
*smiler lurt*
- Det må du vise meg en gang..

Alexander:
*må smile litt*
*spesielt når hun begynner å le*
- Fy søren..
- Traumatiserende

Angela:
*hever brynene lett*
- Det tør du ikke
*flirer lavt*
*begynner å kjenne rusen såvidt*
*kjenner det er deilig*

Noira:
- Du må nok i terapi for det
*smiler skjevt*
*klemmer rolig om ham*
- Tenk ei mormor

Fercies:
- Du er ikke den første av ditt slag vet du..
- Jeg møtte oldemoren din.. hun var også en meget talentfull ildtemmer..
*hever øyenbrynet*
- Du ligner henne

Alexander:
- Tenk..
*hviler hodet over hennes*
*svelger tungt*
*smiler litt*
- Em klarte ikke å slutte å grine

Angela:
*hever et bryn*
- Oldemoren min?
*får mer å drikke*
- Så.. det ligger i blodet da?
- Jeg tror ikke faren min hadde noe særlig krefter
- Det sier mamma iallfall

Noira:
*smiler varmt*
- Hun har så jævlig godt av det..
- Å få noen som bare.. når inn til henne.. og kanskje mormora deres kan det..
*lukker øynene*
- Mormor er iallefall steingod på slikt.. og morfar

Fercies:
- Er du så godtroende?
*hever øyenbrynet*
- Du har vel andre talentfulle slektninger

Alexander:
- Ja..
*nikker stille*
- Terina kommer til å bli glad og
*mumler*
*klemmer hardere om henne*

Angela:
*trekker stille på skuldrene*
- Kjenner bare til Ruby. Og Daniel da.. på farssiden
- Har aldri tenkt over at jeg har flere
*smiler stramt*
- Vil ikke tenke så mye på det heller
*bånner drikken sin*