Harry Potter - New and Improved

Terina:
- Jo.. for jeg sover..
*smiler svakt men lurt mot ham*
*sovner ganske kjapt etterpå*

Theodin:
- Au..au.. Au!
*ser kjapt ned på henne*
- Tullejente!
- Det er pappas skjegg!

Daniel:
*løfter datteren forsiktig ut av armene hennes*
*legger henne til brystkassen sin og brer dyna om Terina*
*setter seg ned og våker over dem*

Angela:
*kjenner det fortsatt er vondt å se Theodin*
*men ikke like mye som før*
- Så.. du ser etter henne litt da?

Theodin:
- Klart jeg gjør.
*smiler varmt mot henne*
*trekker hånda forsiktig fra henne*

Angela:
*smiler fort*
- Fint.. Lykke til.. begge to
*vet ikke helt hva hun skal ta seg til*
*går for å legge seg litt nedpå*

Theodin:
*tar Rae med seg nedover vegen*
*nikker og smiler oppriktig mot de fleste i leieren*
*sukker stille*
« Tenk om den ungen hadde vært alv hva…»
*grøsser med tanken på Fercies og Angela*

Emmeline:
*våkner av Karsten som kommer inn*
*skotter halvsøvnig mot ham*
*smiler trett*
- Terina har født

Karsten:
*smiler stort mot henne*
- Har hun?
*gliser og kommer mot henne*
- Har du sett henne?

Emmeline:
- Nei..
*gjesper stort*
- Mormor sa vi burde vente til i morgen
- Men at jenta var veldig søt
*smiler varmt og prøver å sette seg opp*

Karsten:
- Det er vel nok lurt ja..
- Tenk deg alt hun skal igjennom..
*setter seg ned ved siden av henne*
*spenner av skoene og stuper oppi til henne*
- Bolla mi
*humrer*
*legger armene om henne*

Emmeline:
*hviler hodet inntil ham*
*flirer svakt*
- Ja.. Virkelig bolle
*legger hånden over hans*
*stryker ham over den*
- Karsten.. tror du jeg blir en bra mamma?

Karsten:
*løfter haken hennes*
- Det tror jeg så definitivt
*smiler varmt mot henne*
- Hva får deg til å tvile?
*rynker pannen*
- Bare se hvordan du har tatt deg av både Terina og ikke minst Daniel..

Emmeline:
- Det heter å være en god søster
*smiler fort*
- Jeg vet ikke..
*stryker hånden over magen*
*ser ned på den*
- Jeg.. vet ikke hvordan en mamma skal være
- Hvordan vet jeg at jeg gjør de riktige tingene?

Karsten:
- Du..
*ser spørrende på henne*
- Er det fordi du ikke kjenner din egen mor at du grubler så mye?
*rynker pannen svakt*
- Du er perfekt

Emmeline:
- Kanskje litt..
*trekker stille på skuldrene*
- Jeg har tenkt på henne under hele graviditeten
- Tenk at hun bar på tre..!

Karsten:
- Kan ikke si jeg misunner henne
*puster tungt ut*
- Det må ha vært grusomt !

Emmeline:
- Ja..
- Og i et fremmed land, med pappa som hun egentlig ikke kjente så godt
*svelger tungt*
- Jeg syns fryktelig synd i henne..
*hviler hodet inntil ham*
- Skulle så gjerne visst mer, skjønner du?

Karsten:
- Du har mormora di.. og du kan spørre faren din?
*smiler spakt*
- Men jeg skjønner du ønsker å vite det.

Emmeline:
- Pappa liker ikke å snakke om henne
*smiler fort*
*plukker på neglen sin*

Karsten:
- Kanskje han må det nå?
*ser forsiktig på henne*
*smiler fort*

Emmeline:
- Kanskje..
*smiler fort og trekker stille på skuldrene*
- Men han må ingenting han ikke liker.
- Han er god på å unngå ting

Karsten:
- Hmm..
- Olgya får de svarene hun søker
*smiler kjapt*
*hever øyenbrynet lett*
- Bare få henne til å spørre

Emmeline:
- Ja.. Kanskje.
*smiler svakt*
*lener hodet mot ham*
- Takk..
- Hva med deg? Tenker du mye på din mor og far..?

Karsten:
- Nei ikke egentlig..
*smiler stramt*
- De var liksom en del av.. oppveksten

Emmeline:
*smiler tristere*
- Ja..
*nikker stille*
- Hva het de egentlig? Tror jeg aldri har spurt

Karsten:
- Ellionora og Rajek.
*ser kjapt ned på henne*
- Pappa hadde flere koner.. var av den gamle, brautende sorten..
- Mange som misunnet ham konene.. tror det tok litt knekken på ham..
*hever øyenbrynet*
- Fått litt for mye diverse kjemikalier innabords..
*rister på hodet*
- Ble helt koko han.. ikke hyggelige karen egentlig..