Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
*ser trist på ham*
*har så vondt av hele historien hans*
- Hvor gammel var du da de..?

Karsten:
- Neh..
*rynker pannen*
- Jeg var vel rundt 10..
*grubler*
*smiler stramt*

Emmeline:
*stryker ham over kinnet*
*strekker seg opp for å kysse ham på det*
- Jeg er lei for det..

Karsten:
*smiler kjapt*
- Ikke tenk på det..
*stryker henne over magen*
- Det er lenge siden

Emmeline:
*ser han ikke vil snakke mer om det*
*stryker ham over kinnet en gang til før hun legger hånden sin over hans*
- Har du tenkt noe mer? På hva skal vi kalle ham?

Karsten:
- Nei jeg har vel ikke det
*smiler skjevt*
- Har du kanskje?
*hever øyenbrynet*

Emmeline:
*trekker på skuldrene*
- Det er vanskelig..
*stryker hånden over magen*
- Men, ehm..
*løfter blikket spørrende til ham*
- Hva med Elias..? Etter moren din?

Karsten:
- Elias.
*smiler skjevt*
- Ja.. hvorfor ikke..
*rynker pannen svakt*
- Og det ordentlige navnet etter moren din?
*smiler varmere*

Emmeline:
*smiler svakt når han sier ja*
- Det ordentlige navnet?
- Du mener.. han må ha to, sånn som deg?

Karsten:
- Selvfølelig Em..
*ser forundret på henne*
- Han må det.

Emmeline:
- Javel..
*sukker og nikker stille*
- Så kun vi kan kalle ham Elias?
*ser opp på Karsten og rynker brynene*
- Jeg må innrømme at jeg fortsatt ikke skjønner det helt.

Karsten:
- Eller så kan alle kalle ham Elias..
- Men kun vi to og ham selv får hans andre navn.
*ser alvorlig på henne*
- Alvene spesielt bruker forbannelser med navn i.

Emmeline:
*biter seg i leppa*
*må grøsse over at det i det hele tatt er en tanke*
- Jeg vil jo beskytte ham.
*kjenner han beveger seg rundt der inne*
- Du bestemmer.. om Elias er hans offentlige navn, eller det hemmelige.

Karsten:
- Elias er pent..
- Bruk det som hovednavnet.
*smiler spakt*
- Nadya sant.. Nadar?

Emmeline:
*ser varmt på ham*
*nikker*
- Jeg liker det.
*stryker hånden over hans*
- Det hadde nok de også likt..

Karsten:
*klemmer om hånda hennes*
*smiler varmere*
- Det tror jeg også
*trekker henne tettere inntil seg*
- Jeg gleder meg til vi har ham her..

Noira:
*fått stelt seg etter fødselen*
*ser Ylena pakker sønnen godt inn i et pledd*
*smiler takknemlig mot henne*
- Nå skal han ikke fryse hva?

Ylena:
- Overhodet ikke
*smiler varmt*
- Men du burde hvile Noira..

Emmeline:
*smiler bredere*
- Jeg også.
- Ikke lenge igjen nå.. Tenk på det.
*ser forelsket på ham*
- Og da har han mange å leke med.. Inas, Noiras, Gelas og Isabells
*ler lett*

Alexander:
*smiler svakt av gutten*
*ser han myser mot lyset*
*kommer ikke over hvor liten han er*
- Er du klar for å komme hjem igjen allerede, Noi?
- Ingen hadde klandret deg om du vil ha en natt i fred her

Karsten:
- Han vil ha en god gjeng rundt seg
*flirer*
- Rene pøbelgjengen det der..
*hever øyenbrynet*
- Det er jo fint å ha hverandre i tiden som kommer..

Noira:
- Jeg savner ungene så fælt..
*ser bestemt på dem begge*

Ylena:
- Ja..
- Men de har det jo fint med pappaen?
*smiler fort*
- Ta nå å hvil deg

Emmeline:
*nikker stille*
*før hun ser spørrende på ham*
- Hvilken tid?

Alexander:
- Klart de har det fint, med Morten og meg.
*smiler fort til henne*
- Ta deg en kveld..? Bli kjent med Louie?
- Så kan jeg hente tvillingene i morgen tidlig og ta dem med hit, så kan de hilse på i ro og mak her

Karsten:
*begynner å flire*
- Småbarnsperioden..
- Folk blir.. endret av den
*smiler kjapt*

Noira:
*skal til å protestere men får to bestemte hender som tar henne i armen og fører henne ned i en stol*
*snur blikket og ser opp på moren*

Therana:
- Hvil deg du, er du helt tørna?
*flirer fort*
- Hvor er prinsen min..?
*snur blikket over mot Alexander*
- Ååå.. så nydelig han er! Helt perfekt!

Emmeline:
- Åja.. jaja
*himler litt med øynene*
- Går ikke det bra da?
- Jeg ammer og koser, du koser og bytter bleier
- Det kan ikke være såå vanskelig

Alexander:
*ser takknemlig på Therana*
*smiler og holder frem Louie så hun får se*
- Vil du holde ham?

Karsten:
*hever øyenbrynet*
*trekker på skuldrene*
- Nei.. sikkert ikke
*smiler kjapt*

Therana:
- Veldig gjerne
*smiler varmt*
*løfter den lille bylten opp i armene*
- Hei vakre skatt

Noira:
*sitter taust i stolen*
*senker blikket ned på hendene sine*

Emmeline:
*strekker seg opp og kysser kinnet hans*
- Vil du hente litt mat til meg?
*ser bedende på ham og flagrer med øyevippene*

Alexander:
*ser Therana blir helt oppslukt i den lille*
*ser over på Noira og kommer nærmere*
*stryker henne over skulderen*
- Hva kan jeg gjøre?
*setter seg på huk ved armlenet*

Karsten:
*flirer skjevt*
- Litt?
*hever øyenbrynet*
- Du har da spist godt i det siste
*ler lett*
- Hva vil du ha skatt?

Noira:
« Jeg er så lei det spørsmålet…»
*ser kjapt opp på ham*
*smiler matt*
- Ingenting.

Emmeline:
*himler med øynene*
- Jeg spiser for to!
*peker mot magen*
*sukker*
- Hva som helst.. Men ikke noe søtt, da kaster jeg opp på deg

Alexander:
*ser forskende på henne*
*nikker stille*
- Ok..
*reiser seg stille opp igjen*