Harry Potter - New and Improved

Terina:
- Ja..
*føler hele kroppen skjelver*
*svelger sårt*
- Jeg tror du må ta henne..
*hvisker før hun svimer av*

Daniel:
- Ina?
*ser øynene hennes ruller bakover*
*løfter datteren raskt opp*
- Ina..
*kjenner at hun puster først*
*holder datteren inntil seg med en hånd, og løfter bena hennes godt opp støtter av puter*

Olgya:
*kikker kjapt innom på vegen*
*rynker pannen når hun ser hvordan Daniel står*
*ser sårt på ham*
- Er alt i orden?

Daniel:
*kjenner en lettelse når han ser Olgya*
- Hun besvimte..
*svelger*
*løfter puten forsiktig bort fra under hodet hennes*
- Jeg burde ikke fortalt så mye på en gang..
*mumler irritert*

Olgya:
*kommer rolig bort og legger hånda si mot brystet hennes*
- Det skjer av og til.. kroppen har så mye den skal ta inn
*smiler varmt mot henne*
- Hun våkner nok snart..

Daniel:
*ser bekymret på kona*
*stryker datteren som klynker så smått over ryggen*
*nikker kort*

Olgya:
- Store forandringer i kropp og sjel tar på
*ser rolig på ham*
- Hun er så lik på deg
*smiler varmt mot jenta*

Daniel:
- Hmm?
*ser fort ned på datteren*
*smiler raskt*
- Takk
*ser bekymret ned på Terina like etter*
- Er det ingenting du kan gjøre for å vekke henne?

Olgya:
- La henne sove
*smiler beroligende*
- Jeg kan passe på henne
*ser over på den lille*
- Legg henne til brystet ditt.

Daniel:
- Jeg kan sitte her jeg.
*smiler fort*
*setter seg ned og åpner skjorten med en hånd*
*legger jenta til den bare huden*
*kjenner at hun roer seg noe*

Olgya:
*holdet blikket på ham*
*smiler spakt*
- Jeg blir her med deg..
*ser rolig ned på barnebarnet*
- Har hun virket helt fin frem til nå?

Daniel:
*holder blikket på Terina*
*antar bare at Olgya spør om henne*
- Bare sliten.. Men det er ikke så rart.
*gnisser tennene sammen*
- Jeg burde ikke fortalt henne så mye
- Det er klart hun ville få en reaksjon

Olgya:
- Daniel.. det er klart du vil dele
*smiler forsiktig*
- Ingen kan skylde på deg for det kjære deg.
- Og jeg tror nok ikke det direkte har forårsaker det..
*ser over på Terina*
- Hun har vært i koma så lenge nå

Daniel:
*nikker*
- For lenge..
*kjenner datteren roer seg inntil ham*
*og at det roer ham litt også*

Olgya:
*ser sårt på ham*
*snur blikket forsiktig over på Terina*
*ser hun våkner til*
- Hei skatt..
- Der var du våken..
*smiler lettet*
*kan se hvor forskende Terina er i blikket*

Daniel:
*puster lettet ut*
*ser sårt på Terina*
*svelger og ser over på Olgya*
*smiler fort*
- Dette er Olgya, Ina

Terina:
*tar seg i å stirre på øynene hennes*
*svelger hardt*
- Emmeline har øynene dine..
*hvisker spakt*
- Hvis det er sant?

Olgya:
*legger hodet svakt på skakke*
*smiler varmt*
- Det er det..
- Og du har nesa mi…
- På mer enn et vis har jeg hørt
*humrer*

Daniel:
*smiler litt av dem*
*vender blikket ned mot datteren så de kan ha øyeblikket sitt*

Terina:
*snur blikket over mot datteren*
- Å.. der er hun..
*rynker pannen svakt*
- Ja..
*lener seg bedre inn i putene igjen*
*svelger stille*
- Hva.. hva skjer nå?

Olgya:
*smiler beroligende mot henne*
- Du får hvile.
- Trene deg opp igjen..
- Så passer vi på deg

Terina:
- Jeg kjenner deg ikke.
*ser skarpt på Olgya*

Daniel:
*ser fort på henne*
*veksler et blikk med Olgya*
- Hun trenger nok bare litt hvile, som du sier.
*smiler raskt*
- Takk, Olgya.

Olgya:
*smiler rolig mot Terina*
- Nei du kjenner meg ikke.
- Det er sant.. men jeg passer litt på deg likevel
*blunker til henne*
*reiser seg rolig*

Daniel:
*blir sittende med jenta*
*holder blikket på Terina*
*rynker brynene litt*
- Bare hvil du

Terina:
*ser hardt etter mormoren*
*ser skrått på Daniel*
- Jeg hviler når jeg vil hvile.
*advarende i tonen*

Daniel:
*ser rolig på henne*
- Ingen problem.
- Vi hviler iallfall.
*stryker datteren over ryggen*

Terina:
*lar blikket hvile på datteren*
- Hva faen feiler det den gamle dama?
- Hvorfor i alle verden tror hun at jeg vil ha noe som helst med henne å gjøre..
*freser surt*
- Sprader inn som om hun eier meg