Harry Potter - New and Improved

Daniel:
- Ina..
*ser alvorlig på henne*
- Ikke trekk uriktige konklusjoner om intensjonene hennes
- Hun vil bare bli kjent med deg

Terina:
*blir ikke mindre irritert av tonen hans*
- Daniel.
- Ikke Fortell meg hva jeg skal tenke eller føle!
*freser mot ham*

Daniel:
*ser oppgitt på henne*
- Jeg sier ikke at du skal elske henne med en gang
- Men etterhvert, når du er klar for det, så gi henne en sjanse
- Hun er familie.

Terina:
- Mamma hadde et jævlig liv.
- Og hun er moren.
- Hun skulle ha beskyttet henne..
*smiler skarpt*
- Så nei. Jeg er ikke interessert

Daniel:
*ser lenge på henne*
*mister den oppgitte minen*
- Det som skjedde med Nadya var ikke hennes feil
- Jeg tror du burde høre historien hennes.

Terina:
*hever øyenbrynet kort*
*ser irritert bort og rister på hodet*
*sitter og ser bort fra ham*
*svelger hardt og forblir stille*

Daniel:
*blir stille han også*
*kan bare forestille seg alle tankene som må svirre rundt i hodet hennes*

Noira:
*våkner opp etter hvilen*
*klemmer Louie inntil seg*
*blir liggende enn stund før hun setter seg opp*
*ser ned på den lille bylten*
*smiler spakt*
*løfter blikket mot teltduken*
*synes hun hører stemmene til sønnene*
*smiler varmere og reiser seg*

Alexander:
- Husker dere hva vi pratet om, gutter?
- Innestemme og ingen hopping
*ser de nikker og hører at de lover*
*men tror ikke noe særlig på dem*
*hører Morten småprater med tvillingene bak dem*

Noira:
*kikker ut til guttene*
*flirer svakt*
- Hei flokken min!
*setter seg ned på huk når Jason styrer mot henne*
- Ja se lillebror..
- Han har en liten, liten nese han?
*smiler forsiktig*
- Ja han heter Louie.
- Kan du si det?
- Neei..
*flirer når Jason stolt lager fiselyder*
- Han heter ikke fis.. du din lille luring
*kiler etter sønnen*

Morten:
*smiler skjevt av den lille gjengen*
- God morgen, Noira
*hipser på tvillingene*
- Hvordan har du det?

Noira:
*løfter blikket mot ham*
*smiler varmt*
- Det går fint.
- Bedre nå..
*reiser seg sakte opp igjen*
- Du kan få holde ham Nathan? Men da må du sitte sant?
*får et stort smil tilbake*
- La oss gå inn hva..?
*går rolig inn med guttene like bak*
- Ja han er søt..
*legger minstemann forsiktig ned i armene eldtsemann*
- Så bra.. du er flink
*ser han sitter stolt som en hane*
*smiler varmt*
*hører et stønn like ved*
- Hei gompen.!
*snur seg mot Morten og tvillingene*
- Hei tulla.!
*strekker seg og kysser dem begge to*
- Ja mamma har vært borte lenge ..?

Alexander:
*ser Noira styrer og steller med alle barna*
*får bare vondt av å se hvordan hun smiler og tuller når han tenker på kvelden før*
*setter seg rolig ned ved Nathan og Jason*
- Så flink du er, Nate.

Morten:
- Godt.
*smiler fort*
*ser tvillingene strekker seg etter henne*
*men holder dem like fast*
- Har du fått spist?

Noira:
- Jeg våkna av dere jeg
*hører de begynner å sutre*
- Kom..
*strekker hendene mot Noor*
- Åsså du!
*lager plass til Mads med*

Morten:
*studerer henne*
*holder Mads igjen*
- Du burde ikke løfte for tungt
- Sett deg ned i det minste

Noira:
*smiler skjevt mot Morten*
- Jada..
*setter seg ned og strekker armen mot Mads*
- Trollene mine
*smiler varmt*
*kysser pannene deres*
- Ja nå har dere en konkurrent der borte
- Men han er det bare en av.. takk og lov.. dere er travle..
*smiler kjapt opp mot Morten*
- Har det gått fint å ha alle fire?

Morten:
- Klart. Ikke noe problem.
- De kan når de vil
*humrer*

Alexander:
*smiler noe strammere*
*men holder blikket på Nathan, Jason og Louie*

Noira:
*smiler skjevt og lurt*
*rister lett på hodet*
*skotter på Alexander*
- Jeg gleder meg til de alle kommer i puberteten..
- Tror vi må leie inn tre mann til da

Morten:
*humrer*
- Nåja..
- Litt viltre må de være!
*stryker Mads på kinnet*
- Så lenge de hører på oss

Noira:
- Og det tror du Jason gjør når han får hormoner?
*ser han er oppe i senga og hopper*
- Jason..
*ser kjapt på Alexander som sitter like ved*

Morten:
- Om han blir oppdratt riktig så..
*legger armene i kors*
*ser på Alexander for å se hvordan han håndterer dette*

Alexander:
- Hei, Jason
*ser han har lukket ørene*
*reiser seg fra sengekanten*
- Jason
- Du husker hva vi snakket om? Lillebror og mamma trenger at det er rolig

Noira:
*setter blikket i Morten*
*hever øyenbrynet lett*
- Han er fars barn ja..
*kan ikke for at hun slipper et ørlite smil til ham*
*rødmer svakt og ser over på Jason*

Alexander:
*skotter over på Noira og Morten*
*syns han skimter at de deler et flir*
*føler han plutselig står i et deja vu*

Morten:
*setter blikket i sønnen*
- Jason
*hever et bryn og ser han spretter ned på rumpa*
- Rolig nå

Noira:
*snur blikket mot Jason*
- Kom hit du..
*ser han henger med lippa*
- Du må høre på pappa og far.. sant?
- Og meg?
*ser han flirer*
- Ikke meg?
*måper på liksom*
- Du altså..
- Skal du ha juling?
*hører han ler hjertlig*
- Pass deg du..
*flirer svakt*

Alexander:
*ser rundt på barna*
*kommer på at det mangler en*
*stryker Nathan over krøllene*
- Lilus vil nok også hilse på
*smiler fort*
- Jeg henter henne
*går fort ut*